Spaltist Joav Melchior

Rabbiner

Vi er på hils

Håndhilsesaken viser at vi har en lang vei å gå før vi er et flerkulturelt samfunn i vater.

Publisert: 9. sep 2018 / 1056 visninger.

DE FLESTE ER etter hvert kjent med den såkalte «håndhilse-saken». En muslimsk lærer fikk ikke forlenget vikariatet sitt fordi han fulgte en religiøs tradisjon der de ikke håndhilser på noen av motsatt kjønn.

Uenig i konklusjonen. 

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, kom i et innlegg (Vårt Land 10.08.18) med en anbefaling om at innvandrere som ikke er vant til å håndhilse på motsatt kjønn, likevel bør gjøre det. Hun la til at påbud ikke er veien å gå, og at dialog er bra. Jeg forstår og respekterer balansen Ingrid og STL prøver å finne i denne debatten. Likevel er jeg uenig i konklusjonen som de facto anbefaler religiøse minoriteter til å bryte med sin religiøse overbevisning.

Denne debatten er ikke ny og den har foregått innenfor alle religioner – også den jødiske. Ifølge den jødisk-ortodokse loven er fysisk kontakt av kjærlig karakter mellom mann og kvinne, ulovlig. På hebraisk kalles det negia shel hiba.

Definisjonen på kjærlig kontakt er selvfølgelig noe som diskuteres. Hensikten med loven er å avgrense den fysiske, kjærlige kontakten til kun sin ektefelle. Håndhilsing mellom mann og kvinne er derfor meget uvanlig mellom jøder som følger den strikte ortodokse loven. Mange rabbinere velger likevel å håndhilse – av respekt for sitt medmenneske og for ikke å fornærme noen.

Andre rabbinere er mindre pragmatiske. Det er interessant å se hvor likt mange jøder og muslimer resonnerer i dette spørsmålet.

Møte dronningen. 

For flere år siden ble det holdt en stor europeisk rabbiner-konferanse i Nederland. I løpet av konferansen skulle rabbinere møte dronningen. I den forbindelse kom spørsmålet om håndhilsing på dagsorden. Noen rabbinere mente at selv ikke dronningen kunne unntas fra forbudet mot håndhilsing; andre mente at det ville være en fornærmelse mot dronningen.

Så tok den engelske overrabbineren ordet. Han ledet konferansen og avgjorde at de som ikke ønsket å håndhilse dronningen fikk vær så god å la være å delta på møtet. Resultatet var at de fleste kom – og hilste på dronningen.

Personlig følger jeg den ortodokse loven og håndhilser aldri på venner av motsatt kjønn. Samtidig er jeg enig med rabbinerne som mener at forbudet mot å fornærme noen må vektlegges enda mer. Derfor håndhilser jeg til vanlig, på alle dem som ikke er mine venner.

Det virker kanskje paradoksalt, men mine nærmeste venner kjenner meg og respekterer at jeg ikke håndhilser. Derfor får ikke denne regelen noen negative konsekvenser. Tvert om. Min erfaring er at praksisen respekteres og at det bygger tillit og gjensidig forståelse.

Utenlandske kantorer. 

Blant jøder i Norge er det uvanlig ikke å håndhilse. I vårt trossamfunn har vi noen ganger hatt utenlandske kantorer eller andre funksjonærer som kommer fra samfunn der håndhilsning mellom mann og kvinne er uvant. Da er det viktig for meg å forklare for dem at de fleste i vårt trossamfunn vil reagere negativt dersom de ikke håndhilser.

Men jeg kommer ikke med anbefalinger om hva de skal gjøre. Det må være opp til dem å ta sine egne beslutninger. Noen i vår ledelse mener det er upassende å ha funksjonærer som ikke vil håndhilse. Jeg mener det bør være rom for alle.  

Det ligger en viktig oppgave i det å respektere og tolerere ulike praksiser. Kategoriske uttalelser om at «i Norge håndhilser vi» er det motsatte av dette, og kun egnet til å ekskludere alle de som handler annerledes. Så er det riktig å informere innvandrere om hva som er utbredt praksis – men det er noe annet.

Lang vei å gå. 

Det er mulig at det fungerer dårlig med en lærer som ikke vil håndhilse. Det kan skape distanse og mistillit. På den annen side kunne skolens rektor benyttet anledningen til å starte en dialog om forskjeller og toleranse. I stedet ble håndhilsesaken et tegn på at vi som samfunn har en lang vei å gå før vi er et godt integrert flerkulturelt samfunn.

Trykket i Vårt Land 9. september 2018. 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Martin Sandstad

19 innlegg  706 kommentarer

Publisert 16 dager siden
Joav Melchior. Gå til den siterte teksten.
Kategoriske uttalelser om at «i Norge håndhilser vi» er det motsatte av dette, og kun egnet til å ekskludere alle de som handler annerledes

Jeg er faktisk uenig her, fordi jeg føler jo det faktisk er folkeopplysning hun gjør. Hun forteller på en litt retorisk måte riktignok hvordan normene er i Norge. 

 

Hun vil jo ikke innføre lover at alle må f.eks spise svin.

 

Jeg merker meg på livssynssamfunn-debatforum er det ikke et gjennomsnittlig utvalgt av folk i Norge.

 

Når Sylvi sa at i Norge spiser vi svin drikker alkohol og viser ansiktet, sa synes jeg hun er på sitt beste. Direkte og klar, det er bare vanlig innformasjon om hva som egentlig er normene.

 

Jeg har nesten ikke drukket alkohol de siste 10 årene, så jeg passer jo ikke inn i kategorien selv. Men kanskje jeg tar ett glass hvis jeg må en gang.

 

Dessuten har vi fått lov i apg 10:11, og flere steder? tror jeg å spise svin. Sånn jeg tolker det.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

25 innlegg  502 kommentarer

Hva sier loven - og hva sier mitt hjertet?

Publisert 16 dager siden

Loven sier meg at - mange ting kan jeg godt avstå fra, som å bryte budene og å spise urene dyr osv. Mitt hjertet sier meg at Guds lover og bud er gode, fordi de vil meg det beste. 

Spørsmålet er da: makter jeg holde loven og å tilfredstille Guds krav, og dermed velsigne meg selv i samme slengen?

 Da må en huske på at Gud gav loven med utgangspunkt i at mennesket er et fallent og syndig vesen. Nærkontakt med kvinner kan pirre en mann sine sanser. Har han da syndet med hilsing? Nei, fordi han ikke har krenket hverken sine neste eller Gud. Synd er først synd når den konsekvenser for sin neste. Da kan man selvsagt si, at håndhilsing kan friste kvinnen også?  

Og slik er dette livet - fristelser, prøvelser og en svak menneskenatur. Når jeg håndhilser på en flott kvinne tenker jeg at hun er flott. Lar jeg være å håndhilse, ja da er hun flott, da også. Jeg er solgt uansett. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, ved at han selv ble en forbannelse. ( galaterbrevet 3.13) Ikke at han dermed avskaffer loven, men han oppfyller den. Jeg er bundet - men likevel fri i Kristus.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Wigdel

16 innlegg  2041 kommentarer

Hvorfor er det ikke

Publisert 16 dager siden

også en dyd å tilpasse seg? Det kan ikke være slik at det alltid er riktig å akseptere merkelige skikker og oppførsel, bare dette er religiøst begrunnet. Denne redselen for fysisk kontakt med en av motsatt kjønn (og det gjelder nesten alltid menns kontakt med kvinner), reduserer egentlig kvinner til kun kjønn. Det passer dårlig i vår tid, og burde være gjenstand for refleksjon og bearbeiding i de aktuelle miljøer. Hva med å betrakte medmennesker som nettopp det - som mennesker.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Heidi Terese Vangen

46 innlegg  1449 kommentarer

Publisert 16 dager siden

Takk for en fin og balansert kronikk!

Det slår meg som merkelig at bluferdighet (og lignende) fort oppfattes som noe fiendtlig i Norge. Også her, når det gjelder hender ... Hendene som så ofte fungerer som enkeltmenneskets bindeledd til resten av verden, og ikke minst som en fysisk lenke til ens utvalgte. Det er intimt. Erotisk. 

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

147 innlegg  20301 kommentarer

Publisert 16 dager siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Denne redselen for fysisk kontakt med en av motsatt kjønn (og det gjelder nesten alltid menns kontakt med kvinner), reduserer egentlig kvinner til kun kjønn.

Helt enig. Jeg synes fx ortodokse jøders forakt for å dele fortau med kvinner burde opphøre. Man må kunne hilse på kvinner på ett eller annet vis, og akseptere at de er til for annet enn å føde ens barn. Israelske kvinner bør kunne kreve felles ferdsel på alle fortau over alt i Israel. 

Svar
Kommentar #6

Elise Skarsaune

2 innlegg  5 kommentarer

Tanken bak er viktigere enn hånda

Publisert 15 dager siden

Takk til Joav Melchior for et viktig og nyanserende innlegg i debatten om "håndhilse-saken". Saken setter søkelys på spørsmål som er viktige for flere religiøse og kulturelle minoriteter, ikke kun muslimer, slik debatten ofte har vært vinklet.

Ett perspektiv som jeg i mindre grad har sett løftet fram i debatten, er sinnelaget bak ønsket om å avstå fra å håndhilse på personer av motsatt kjønn. Slik Melchior her illustrerer handler det ofte om en fortolkning av religiøse doktriner, som både kan og bør diskuteres. Det som i mindre grad er blitt beskrevet eller forklart i debatten, er hvordan disse doktrinene oppleves av de som selv lever med dem. Dette bidrar rabbineren her til å begynne å opplyse. 

Noen muslimske menn jeg har møtt har på samme måte vært opptatt av å forklare meg hvorfor de ikke har håndhilst på meg. For dem handler det om å ta avstand fra menn som "tar hele armen hvis de blir tilbudt lillefingeren". Den religiøse levereglen er én faktor, bilder av muslimske menn i norsk offentlighet og bevissthet en annen. For noen menn blir det viktig å vise at de ikke er "en sånn mann" gjennom å være ekstra ansvarsfulle (slik de ser det) i sin framferd overfor kvinner. 

Debatten har løftet mange viktige og interessante spørsmål om tilfeller hvor ulike rettigheter står i konflikt med hverandre, særlig når barn berøres av voksnes valg og handlinger. Dette er en viktig debatt, og jeg har sett gode og reflekterte innlegg lande på ulike konklusjoner i den konkrete "håndhilse-saken". Ett viktig perspektiv, uansett hvilket standpunkt en lander på, er uansett å prøve å forstå motivasjonen bak handlingen - på begge sider. Hvis du ikke ønsker å håndhilse på meg, hva er din tanke bak dette? Kan jeg forklare deg, på en måte du kan forstå, hvorfor det oppleves rart eller respektløst for meg? 

Det er ved å stille oss selv og hverandre slike spørsmål at vi kan komme forbi hånda og inn til tanken bak, og dermed åpne opp for møter og samtaler som gir rom for forståelse og respekt.    

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  844 kommentarer

Publisert 15 dager siden
Joav Melchior. Gå til den siterte teksten.
Ingrid Rosendorf Joys, kom i et innlegg (Vårt Land 10.08.18) med en anbefaling om at innvandrere som ikke er vant til å håndhilse på motsatt kjønn, likevel bør gjøre det. Hun la til at påbud ikke er veien å gå, og at dialog er bra. Jeg forstår og respekterer balansen Ingrid og STL prøver å finne i denne debatten. Likevel er jeg uenig i konklusjonen som de facto anbefaler religiøse minoriteter til å bryte med sin religiøse overbevisning.

 

Forlenger man Melchiors toleranseargumentasjon til andre omdiskuterte spørsmål når det gjelder klassisk islams møte med et moderne samfunn, bør man også gi etter for klassisk islamsk syn som står for tildekning av  kvinner i arbeidslivet, kjønnssegregering i svømmeundervisningen, fjerning av harammat i offentlige og private kantiner, osv.

For klassiske muslimer og islam hersker det ikke noe skille mellom de treligiøse og det verdslige(politiske og sekulære) slik det gjør i våre samfunn. Noen dialog eller tilpasning til våre verdier og skikker er derfor ikke aktuelt fra mange muslimers side. Når de da ikke får innfridd sine krav, slik som i håndhilsningssaken,eller saken om Hodne som nektet å klippe den hijabbærende kvinnen fordi hun oppfattet hennes hijab for islamsk  politisk flagging for diskriminering av kvinner, ender disputtene til slutt i rettsapparatet, hvor muslimer påberoper seg at nekting av deres krav er  brudd på den religiøse frihet i det offentlige rom. Noe som straks får kristne ledere og venstresiden og de liberale verdirelativisters sympati.

Det er for det meste  mennesker fra denne innvandrergruppen som setter frem krav og ikke kan tilpasse seg til den mest grunnleggende sekulære kultur i det landet som har tatt i mot dem, heller ikke som lærere i den offentlige grunnskolen. Fra muslimers og i alle fall fra islams side, er det at menn nekter å håndhilse på  utildekkede og ugifte kvinner et uttrykk for  kjønnsapartheid, og muslimske kvinner som nekter å håndhilse på menn, en underkastelse av dette religiøs-politiske og patrialkalske  samfunnsyn. 

Det kan være mye bra å hente  fra multikultur, men islamsk kjønnsapartheid kan ikke gjøres om  til en berikelse for noen, men er  et uttrykk for middelalderens intoleranse som ikke hører hjemme verken religiøst eller sekulært i et moderne samfunn .De som nekter å håndhilse i   offentlig  sammenheng ,må tilpasse seg, eller velge en annen jobb eller et  annet sted å bosette seg dersom de mener at dette ikke  er forenlig med å være muslim. 

Melchior hevder at det er vårt samfunn som har en lang vei å gå. Det er å sette problemet på hodet. Det er islam og enkelte muslimer som har en svært lang vei å gå før de kan skille mellom privatutøvelse av sin religion fra sitt  yrkesmessige virke i et moderne samfunn. Det sekulære samfunn må sette grenser for hva en i tråd med deres  religion og ideologi  kan forlange at vårt mer sekulære samfunn skal måtte tilpasse seg, f.eks på off. arbeidsplasser.

 Så det medmenneskelige her i enkeltsaker er å forklare den enkelte muslim som opplever dette -slik som læreren som nektet åhåndhilse -bakgrunnen for at deres  ønsker ikke kan oppfylles i et moderne samfunn fordi  håndhilsningsnekt representerer et tilbakeslag og kolliderer med  alt som er kjempet frem av likestilling og likeverd mellom menn og kvinner i et vestlig samfunn. Det representerer likevel ikke en avvisning  av ham som person eller menneske.

Jeg tror nok at dersom en kristen person framsatte spesifikke religiøse krav for at han eller hun skulle fungere i offentlig jobbsammenheng, øyeblikkelig ville bli nektet jobb, uten noe som helst mediaoppmerksomhet. Men i møte med islam vil samfunnet møte mange dilemma. Dette er et av dem.

 Vi må ikke så lett gi forkjørsrett til enkelte muslimers krav om spesialbehandling, slettes ikke når deres ønsker bryter eklatant med vår kultur og våre verdier. En må også se at å forby enkelte religiøse praksiser i det offentlige rom, ikke nødvendigvis er brudd på den religiøse frihet, eller på noen andre menneskerettigheter, men rett og slett nødvendig for integrering og det å skulle fungere i sammen på gjenkjennelige og fornuftige og rasjonelle premisser.      

 

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

147 innlegg  20301 kommentarer

Publisert 15 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Noen dialog eller tilpasning til våre verdier og skikker er derfor ikke aktuelt fra mange muslimers side.

Uansett opphav er folk lite villige til å gi slipp på tilvante mønstre overfor det fremmede. Alle holder fast på sitt og strekker seg i liten grad mot å skape et felles rom for toleranse og aksept av ulikheter. Slik vi selv forventer å bli tatt imøtekommende imot på et fremmed sted, bør vi også selv ta andre imot. 

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Geir Wigdel

16 innlegg  2041 kommentarer

Jeg er redd

Publisert 15 dager siden

Kvangarsnes har rett i mye av det han sier. Melchiors største bekymring burde derfor være hvor lang vei en del ortodokse miljøer har å gå før de kan fungere i et moderne samfunn.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  844 kommentarer

Jan Bøhler i AP støtter Jimmi Åkessons

Publisert 15 dager siden

uttalelser som vekket statskanalen SVTs vrede da han uttalte at muslimer ikke passer inn i Sverige når de ikke er villige til å tilpasse seg det svenske samfunnsliv og arbeidsliv. Selv om Bøhler etter min mening ikke forstår islam og nødig vil snakke om selve religionen og ideologien i islam som hovedårsak til kriminalitet og bilbranner i paralellsamfunnene i Sverige og Norge, og for den manglende tilpasning til vestlige verdier, forstår han at muslimer selv er skyld i at de ikke kommer i jobb når de ikke vil tilpasse seg. Men selv denne  grunnleggende erkjennelsen er vår kirke og journalister og våre styresmakter ikke villige til snakke for høyt om. 

Bøhler blir sitert i Nettavisen i dag på bl.a. følgende:

"..Selv kunne jeg sagt noe liknende- og jeg har lenge sagt - at de som får beskyttelse og hjelp her må være villige til å integrere seg. Ikke bare må de kunne hilse i hånda, jf saken om læreren på Ekeberg skole i Oslo nylig. 

Men de må også ta imot tiltaksplasser og jobber fra Nav og andre, selv om de må både se på og berøre motsatt kjønn f. eks. i eldreomsorgen, eller jobbe der det selges kjøtt som ikke er halal eller alkoholholdige drikker i butikker, hoteller og restauranter. 

De kan heller ikke gå rundt med kledninger som niqab og burka som gjør det vanskelig å kommunisere f. eks. i skole og undervisning..."  

https://www.nettavisen.no/meninger/janbohler/plikt-og-rett-og-krav-om-tilpasning/3423535300.html

At det kan bli vanskelig ,enn si umulig, for svært mange  klassiske  muslimer å leve opp til dette forstår vi alle, for deres totalitære religion tolererer ikke at de kan tilpasse seg i en slik grad til et vestlig samfunn at de kan fungere normalt Det er derfor små utsikter til at dette vil skje i noe stort omfang dersom vi skal være realistiske-selv om der finnes mange unntak. Men dette er da også hovedutfordringen for vårt samfunn dersom vi tillater en for  stor innvandring. 


  

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Njål Kristiansen

147 innlegg  20301 kommentarer

Publisert 14 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men de må også ta imot tiltaksplasser og jobber fra Nav og andre, selv om de må både se på og berøre motsatt kjønn f. eks. i eldreomsorgen, eller jobbe der det selges kjøtt som ikke er halal eller alkoholholdige drikker i butikker, hoteller og restauranter. 

SD er et barn av Sosialdemokratene vøtt, slik Frp er barn av Ap i Norge. De har en del felles totalitær arv som gir seg uttrykk i "gjør din plikt, krev din rett". Jeg tror den mest egnede partner for SD er Sosialdemokratene. I andre sammenhenger kan man betone de liberale likheter med den konservative siden, men i dag er det de totalitære med sine sterke styringsparametre som har fått flertall i Sverige, og ergo bør de ha lettest for å finne sammen i regjering. Slik får det svenske folket både i pose og sekk. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 1 time siden / 2371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 416 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2371 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 977 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2675 visninger
Les flere