Kommentator Sofie Braut

Midt i mellom oss

Om ein heile tida reduserer kva tema som er sentrale innan kristen tru og liv, er det ikkje sikkert ein til slutt står att med ein kjerne som skin.

Publisert: 7. sep 2018 / 2007 visninger.

Når den konservative blir altfor smalspora i iveren etter å «ha saka si i orden med Gud» og den liberale vert så komfortabel med ideen om «dåpens nåde» at han gløymer kor altomfattande det er å vera ein Jesu disippel, då er det er tid for å ta fram ­filosofen Dallas Willard.

Willard brann for dei gode nyhenda om Guds rike som ein tilgjengeleg realitet, ikkje som ein teori om det gode livet, men som ein arena der ein faktisk får erfara at alt vert nytt.

Skal inkje gjera. 

I såkalla ­konservative miljø har brennpunktet i ­forkynninga gjerne blitt at å vera kristen berre ­handlar om å «få ordna saka si» med Gud. ­Willard refererer litt spøkefullt til denne til­nærminga som «the gospels of sin ­management». Her vert rikdomen i evangelia redusert til verktøy for å handtera det faktum at vi er syndarar. Livet vert redusert til eit problem eller ei sak som må ordnast. Eg kjenner att noko av dette frå tida mi som ung kristen – i miljøa eg gjekk, var såkalla «gjerningskristendom» den alvorlege fallgruva, og etter at song­strofa «det alt er ferdig, eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt» hadde tona ut, var det sant å seia ikkje så lett å vita kor vegen skulle gå vidare.

Å berre kvila fram til ein før eller ­seinare sto ved gravkanten, var ikkje så lett å sjå føre seg når eg var seksten. Eg kunne få kjensla av at trua berre var ein billett til ei betre framtid, eller ei slags livsforsikring, og ikkje noko meir. Som Willard påpeikar, er dette eit altfor snevert syn på det livet Jesus kallar oss inn i som disiplar og vener av han. Som folk som får gå saman med han, læra av han og leva med han i tjukt og tynt. «Livet i kongedømet», som ­Dallas Willard aldri gjekk trøytt av å minna oss om, er så mykje meir, det involverer heile oss og påverkar alle aspekt ved tilveret på heilt fundamentalt vis.

Det sentrale. 

Den som følgjer med på diverse debattar rundt om i kyrkjelandskapet, vil truleg ha merka seg at det for tida stadig står fram folk som ivrar for å reindyrka «det sentrale» ved kristentrua. Argumentasjonen går gjerne langs linjer som at i ei tid der kyrkja verkar splitta, er det avgjerande å samlast om det som samlar, og som verkeleg er viktig.

Kva dette sentrale er, er ikkje alltid like godt å få tak i, og vert sjeldan ­definert. Oftare får vi heller døme på kva det ikkje er. Lista over tema som har falt ­utanfor «det sentrale», har etter kvart blitt ­ganske lang. For, som det har blitt sagt frå ­teologhald i det siste det siste, det handlar til dømes ikkje om jomfrufødsel som ein historisk realitet, kanskje heller ikkje om Jesus sto opp frå dei døde i fysisk forstand. Nokså nyleg debatterte lærde om Jesus faktisk «for opp til ­himmelen», og det vart i den samanhengen også ­påpeikt at ­dette ikkje er så viktig. I Den norske ­kyrkja har sagt at det i alle fall ikkje ­handlar om ­ekteskapet mellom mann og kvinne. Vi ser stadig fleire stilla spørsmål ved om vi som enkeltmenneske treng å venda om. For det handlar ikkje om at vi er ­syndarar. Spørsmålet om livets to utgangar er også av mange sett på som meir perifert.

Meir perifer.

Om ein heile tida reduserer kva tema som er sentrale innan ­kristen tru og liv, er det ikkje sikkert ein til slutt står att med ein kjerne som skin. Det kan like godt vera at heile trua vert meir ­perifer. Trua vert meir teoretisk og angår nesten ikkje livet i det heile. ­Attende står lausrivne flosklar som «kjærleik» og «nåde» – utan at vi heilt veit kva som ligg i dei.

Sjølv om Dallas Willard var filosofi­professor var han velsigna praktisk og nær i forståinga av trua. Trua på ein allmektig Gud, gjer den fremste interessa vår til nettopp å sjå samanhengane mellom alt i livet og alt det som Bibelen lærer oss om det skjulte riket som Jesus seier er «midt i mellom dykk». Vi får ikkje berre tru på dette riket – vi skal få leva i det!

Trykket i Vårt Land 7 september 2018 i spalten Livssyn.

11 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

En ufattelig mulighet.

Publisert 4 måneder siden

Det å møte Jesus og bli et Guds barn er en gave vi har fått totalt ufortjent. Hvis man gir Jesus en sentral plass i livet vil han være med deg i alle livets sider. Han hjelper med det meste. Det sentrale må være å ha et personlig forhold til Jesus.

1 liker  
Kommentar #2

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Frelser og bestevenn.

Publisert 4 måneder siden

Det viktige er å slippe Jesus helt inn og gjøre ham til sin beste venn.

Kommentar #3

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Men dere har jeg kalt venner.

Publisert 4 måneder siden

Dette gjelder også for oss i dag.

Kommentar #4

Johan Rosberg

20 innlegg  444 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Som misantrop, alkoholiker, deprimert og opportunist ser jeg at hver bokstav har sin egen vekt. Det til forskjell fra tåpen. Jeg kan bevres over byrden av å ikke tekke, men den dag jeg lefler med bokstavene; den dag får jeg i fleisen som et lodd.

Så blir da mine krysseduller stående. Jeg forstår ikke hvorfor kristne på død og liv skal forsvare Trump og påstanden om "fake news". Jeg forstår ikke hvorfor kristne skal omtale vèret vi opplever som en bagatell. Jeg forstår ikke hvorfor kristne skal pakke andre menneskers lidelse inn i en debatt om hva som gagner de nasjonale interesser og om evne til å holde forstyrrende elementer utenfor.

Som HV-soldat har jeg lenge lurt på hva det er jeg forsvarer, og svaret synes tydligere for hvert år som går. Ingenting og alt. Det hele synes kontraproduktivt. Som snart pensjonert HV-soldat ligger min avskjedshilsen i dette: Jeg forsvarer ingenting. Men kan jeg ofres, har det en verdi. En evig verdi.

Kommentar #5

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Kristendommens hemmelighet?

Publisert 4 måneder siden

Jesus er for meg, hjelper meg og elsker meg. Det kan ikke bli bedre.

1 liker  
Kommentar #6

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Personlig forhold.

Publisert 4 måneder siden

Jesus som person er det sentrale i kristendommen.

1 liker  
Kommentar #7

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Jesus er den kjernen som skinner.

Publisert 4 måneder siden

Den klare morgenstjernen.

1 liker  
Kommentar #8

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Tilværelsens uutholdelige letthet

Publisert 4 måneder siden

Denne boktittelen står stadig for meg som meget klok. Det blir så lett, så lett. Så lite å bry seg om. Vi bruker, kanskje, to timer i uka. Kanskje tar vi oss bryet med å gå til kirke istedet for å "tilbe Gud i naturen". Muligens spanderer vi hele hundre kroner i kollekten, eller en innsamlingsaksjon med (kanskje) kristelig formål. Mens vi tenker på at vi må ha nok til ny 55"-tommer teve. Løken vil vi ikke skrelle.

1 liker  
Kommentar #9

Ravn Karsrud

1 innlegg  6 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Sosialetikeren Tor Aukrust, som de første kristensosialisten var sterkt influert av, brukte begrepet " å moderere det absolutte krav". Det handlet om, så vidt jeg har forstått, om nødvendigheten av å kompromisse med Gudsrikelæra i det verdslige/politiske regimentet. Problemet var at man ikke kunne vise til holdbare premisser,kriterier og grenser for denne "modereringen". Og Aukrust så til sist at det heller ikke holdt. Min tanke er at dette ligger som bakgrunn for den glidningen mange av de venstre-liberale kristne har havnet ut på. Fosterets menneskeverd og det klassisk kristne ekteskapssynet samt fastholdelsen av den Gudgitte kjønnspolariteten er etter min mening relevante eksempler på denne.  "skråplanseffekten" . Når man nå maner til samling om "Det Sentrale" så tyder det på et behov for bagatellisering av viktige avvik fra tradisjonell kristen etikk. Og, som Sofie Braut nevner eksempler på, avvik fra klassisk kristen dogmatikk.

1 liker  
Kommentar #10

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Kjærligheten

Publisert 4 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Om ein heile tida reduserer kva tema som er sentrale innan ­kristen tru og liv, er det ikkje sikkert ein til slutt står att med ein kjerne som skin.

Er det ikke kjærligheten som er essensen av Jesu budskap? Gud er kjærlighet - Jesus er kjærlighetens apostel.  - Tilhører ikke alt det andre ytre forhold og teologiske stridigheter?

Jeg har akkurat lest "Kjærlighetens 48 bud", av den tyrkiske forfatteren Elif Shafak. Dette ble for meg en reise inn til de evig sanne i alle religionsformer.  Som en liten smak siterer jeg et par  bud:

1.  "Måten vi ser Gud på er en direkte gjenspeiling av måten vi ser oss selv på. Hvis Gud først og fremst får oss til å tenke frykt og fordømmelse, betyr det at vi har for mye fryky og fordømmelse inni oss. Hvis vi ser Gud som full av kjærlighet og medfølelse, gjelder det også oss."

2.  Du kan studere Gud gjennom alt i universet, for Gud er ikke begrenset til en moské, synagoge eller kirke.Men om de fremdeles har behov for å finne nøyaktig hvor Han har bolig, er det bare ett sted å lete etter Ham; I hjertet til en som elsker fullt og rent.

23. Mennesket har en unik plas i Guds skaperverk."Jeg har innblåst Min ånd i Ham", sier Gud. Hver og en av oss er uten unntak skapt til å være Guds utsending på jorden. Spør deg selv, hvor ofte handler du som en utsending, om du noensinne gjør det? Husk det r opp til hver av oss å finne den guddommelige ånd inni oss og leve i tråd med den."

Jeg vil varmt anbefale denne boka. Forfatteren har skrevet en unik roman, hvor visdommen er hentet  fra ord  av  sufien Shams av Tabriz på 1200 tallet.  Han som fikk dikteren Rumi til å forvandles fra en teolog til en poet - kanskje den største som har levd.

- Gud er kjærlighet - Hver og en av oss må finne sin vei, i stillhet, bønn, meditasjon etc,  for å hente fram denne guddommelige kilde i seg selv, og evne å se det guddommelige også i sin neste. - Dette er ingen rask vei - gjort en gang for alle. Det er Veien vi må arbeide på. -Slik Jesus sa.


3 liker  
Kommentar #11

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Hva er viktigst?

Publisert 4 måneder siden

Vet ikke om jeg er den rette til å svare, men:

Hvorfor hevder du slike tanker her? Er det fordi du ønsker hjelp? I så fall er det én som kan hjelpe: Joh 8,31-32 Jesus sa da: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri."

Eller er det fordi kristne står laglig til for hogg her? Det er forskjell på forholdene i USA og her, også på media, og få europeere kjenner forskjellene fullt ut. Det er også forskjell i abortlov-givning, noe som mange kristne i USA er opptatt av. Situasjonen i vårt land kan for øvrig snart  bli som i Sverige, at minoriteten påtvinger majoriteten sin måte å tenke og handle på.

Om været skyldes klimaendringer, kan man alltids vurdere. Men det synes ikke som politiske myndigheter er villige til å ta grep for å fjerne de store forurensinger i form av vår velferd (flyreiser, grilling, kjøttfest etc). Tror ikke kristne nødvendigvis er de verste i så måte.

I følge kristen tro har hvert menneske sin unike verdi, de er ikke bare 'kanonføde' eller offer i et meningsløst spill. Det var én som var villig til å bli ofret i vårt sted. Da slipper vi å ofres, i det minste i fredstid.

1 liker  
Kommentar #12

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  69 kommentarer

En viktig påminnelse .

Publisert 4 måneder siden

En fin og tankevekkende artikkel, Sofie Braut. 

Kommentar #13

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Kjærlighet med og uten Gud

Publisert 4 måneder siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Jesus er kjærlighetens apostel.

Ditt innlegg var en ypperlig demonstrasjon av poenget i hovedinnlegget i tråden. Det som skal bli igjen som innerste lag -kjernen, viser seg ikke nødvendigvis ha noe med Ham vi tok utgangspunkt i: Jesus Kristus.

Kjærlighet som et upersonlig, allment prinsipp, blir stående som et alternativ til ham, som sa om seg selv at Han var Veien, sannheten og livet - at ingen kom til Gud uten gjennom ham! Slik den lille Bibel sier: for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Uten Gud blir det ikke rom for verken godt/ondt eller kjærlighet, bare subjektive og innbyrdes motstridende oppfatninger om hvordan et luftig kjærlighetsprinsipp skal konkretiseres.

Guds kjærlighet vises primært ved at Kristus døde for våre synder (Rom5v8). Det er rett at kjærlighet fremheves som større enn både tro og håp, men Jesus har selv oppfylt det som sies i Kjærlighetens høysang: 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. (1.Kor 13v6-7) Men det gjelder også at: Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det ville antagelig bli for mye om jeg trakk fram ting Jesus sa, som strider mot ditt utgangspunkt: at Jesus sees som en apostel for en kjærlighet, som tydeligvis ikke er forankret i Ham selv.

Innholdet i det du legger fram minner mer om allmenn spiritualitet, enn om kristendom, med Kristus som troens opphavsmann og fullender (H12v2). Det du refererer fra boka du reklamerer for:  - Hver og en av oss må finne sin vei, tyder på det. Spiritualitet er jo kjennetegnet av troen på menneskets iboende muligheter, ja mennesket er selv for gud å regne (jfr: se det guddommelige også i sin neste). Håper jeg tar feil, men det minner mer om det første angrep mot Guds ord, om at 'vi skulle bli som gud og kjenne godt og ondt' (1Mos3v5). Bortsett da fra at spiritualitet vel ikke regner med noe som ondt: Det er ikke synd mot en hellig Gud, men iboende blindhet for egen sann tilstand av indre rikdom, som er hindringen.

"Det er Veien vi må arbeide på. -Slik Jesus sa." I hvilken sammenheng sa Jesus noe slikt? Hadde du gått på søndagsskole, hadde du visst Jesus sa: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." En annen sak er at veien er trang, og utsatt for angrep fra dem som sier vi må bare "hente fram denne guddommelige kilde i seg selv".

Bedre illustrasjon på det som var anliggende til Sofie Braut kunne knapt bli gitt. Og jeg tror ikke det skyldes noen konspirasjon :-)

Kommentar #14

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Hva er kjærlighet?

Publisert 4 måneder siden

Pilatus spurte "Hva er sannhet?" Spørsmålet "Hva er kjærlighet?" trenger alltid klargjøring. Og vil man ha det kristne svaret, må man sitere fra Bibelen. Ordet "kjærlighet" er dessverre så utvannet at det nesten er blitt ubrukelig. Da er det nødvendig å gå Ad fontes.

Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Du venter selvsagt på sitatet?

Publisert 4 måneder siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet "Hva er kjærlighet?" trenger alltid klargjøring. Og vil man ha det kristne svaret, må man sitere fra Bibelen.

Ja, det har du helt rett i! Kjærlighet fra Gud er ikke det samme som kjærlighet fra mennesker: 

Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning  for våre synder.  Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.

Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (1.Joh.4.8-12)

Dette må selvsagt være verdensomspennende med fred på jord, og har nok en sammenheng med at når verden så blir mindre og mindre på grunn av menneskelig fremgang og evne til å tenke nytt når ulykke rammer, smir man våpnene om til hakker og vingårdskniver. Man skal elske sin fiende, ikke hate - og lære å forstå hverandre med fredelige midler, da først blir det kjærlighet som monner. Angrep er ikke lengre gyldig som beste forsvar...

1 liker  
Kommentar #16

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Kjærlighetens 48 bud

Publisert 4 måneder siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Pilatus spurte "Hva er sannhet?" Spørsmålet "Hva er kjærlighet?" trenger alltid klargjøring. Og vil man ha det kristne svaret, må man sitere fra Bibelen. Ordet "kjærlighet" er dessverre så utvannet at det nesten er blitt ubrukelig. Da er det nødvendig å gå Ad fontes.

Enig! - Derfor henviste jeg nettopp til denne boka som tar opp  evige grunnregler for kjærlighet, som faktisk blir en åpner for det "indre øyet" som ser mer.  Boka heter "Kjærlighetens 48 bud" og er skrevet av Elif Shafak. Budene er basert på mystikkeren og sufien Shams av Tabriz på 1200 tallet. Jeg har nedskrevet hvert bud, og de er alle vel verdt å ta med i sitt stille rom.

Nå viser det seg jo, at mysterie-tradisjonene forbinder religionene på en annen måte enn "den ytre" praksisen og ordene for de ulike åpenbaringene. Slik kristne tidligere har tatt til seg Enneagrammet - som vel også stammer fra sufitiden?

Er du heldig, tror jeg faktisk boka også vil la deg komme nærmere ordet "Sannhet" 

Kommentar #17

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning  for våre synder.  Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.

Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (1.Joh.4.8-12)

Jeg vet jo at du har viet mye av livet til bibelforståelse, og takker for at du så presist kommer til poenget. 

Dette at vi ER her, er et resultat av at Gud elsket vår tilblivelse! Derfor skylder vi å elske Gud!  - Og det kan vi bare evne ved å elske andre mennesker som oss selv - se det gode i dem (slik vi velger å se oss selv) 

1 liker  
Kommentar #18

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Mystistikk

Publisert 4 måneder siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Dette at vi ER her, er et resultat av at Gud elsket vår tilblivelse! Derfor skylder vi å elske Gud!  - Og det kan vi bare evne ved å elske andre mennesker som oss selv - se det gode i dem (slik vi velger å se oss selv) 

Jeg søker jo alltid etter hovedpoengene når jeg studerer skriften, så du har nok rett i at sitatet mitt er av viktig forståelse. Også for hvordan oppfatningen av Gud kan begripes, for her står det jo at hvis man ikke elsker, har man aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

I v12 konkretiseres det enda tydeligere: Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.

Man kan gjerne gå rundt å tro at hvis alle elsker alle så har vi Gud i oss... men det er ikke oss (verden) Bibelen skriver om, men Adams ætt (1.Mos.5.1 og 1.Kor.15.45) Oss i skriften later til å være de utvalgte i Abraham (Gal.3.15-16) - altså den ætten som fører frem til Jesus Kristus.

Han igjen er et sluttprodukt /fullførelse/ fullendelse av fremtiden/overgangen til et nytt menneske/skapning som i Åp.10.7 blir kalt Guds mysterium. Kristendommens enkle forklaring på jomfrufødsel fra Maria som mor og Josef som stefar for Gud og at han var et vanlig menneske som døde og stod opp er en kraftig forenkling av mysteriet, da man i en slik fremstilling helt har glemt av fortellingene om menneskesønnen som ikke synes å ha DHÅ i Matt.12.32.

Dessuten fremstilles Guds sønn  som uten far og uten mor og uten ætt i fortellingene om Melkisedek, så Guds mysterium er fortsatt ett mysterium uten oppklaring. Men kjærligheten er at han skal bli sendt til verden, ikke for at vi har elsket ham (Joh 3,19), men at Gud har elsket verden. Dette mysteriet forstår vi ikke enda, bare hvis vi finner ut hvem han virkelig er, eller var - når han kommer igjen.

Kommentar #19

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Jesu pust

Publisert 4 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten fremstilles Guds sønn  som uten far og uten mor og uten ætt i fortellingene om Melkisedek, så Guds mysterium er fortsatt ett mysterium uten oppklaring. Men kjærligheten er at han skal bli sendt til verden, ikke for at vi har elsket ham (Joh 3,19), men at Gud har elsket verden. Dette mysteriet forstår vi ikke enda, bare hvis vi finner ut hvem han virkelig er, eller var - når han kommer igjen.

Sant nok; - og til dette mysteriet hører det, at vi ikke kan ta andres sannheter til oss som vår egen. Da det er ufattelig mange falske profeter der ute som søker makt, ære  og berømmelse for sin egen del.. 

Og dog er det opp til oss å finne ut hvem som taler til våre hjerter. 

PS Shams fra Tabriz og de store sufiene levde på 1200 tallet. - Han kjente godt til Jesus. I en fortelling i boka beskriver han om en sufi som var så kunnskapsrik, at han hadde fått "Jesu pust".  - Pust betyr vel ånd! (side 362 for den som vil sjekke historien) - Og det er vi som må gjenkjenne ham som har "Jesu pust" - hver for oss.

1 liker  
Kommentar #20

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Visdommens vesen

Publisert 4 måneder siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
PS Shams fra Tabriz og de store sufiene levde på 1200 tallet. - Han kjente godt til Jesus. I en fortelling i boka beskriver han om en sufi som var så kunnskapsrik, at han hadde fått "Jesu pust".  - Pust betyr vel ånd! (side 362 for den som vil sjekke historien) - Og det er vi som må gjenkjenne ham som har "Jesu pust" - hver for oss.

Dette har jeg ikke lest noe om, men jeg har "Profeten" av Kahlil Gibran som også tar for seg kjærligheten (fra side 19) Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjels hjerter... bare Livets (med stor L) hånd kan holde om deres hjerter... For deres sjeler bor i morgendagens hus som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer...*

Gibran kaller her folket han skriver om for Orphaleses folk, det latinske navnet er Orfevs.

* Sitatet er forenelig med 1 Tim 6,16 : den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske  har sett og ingen kan se. + en rekke andre henvisninger som den i kommentar 18 (1.Joh.4.8-12) Menneskelig forståelse av ånd er livspust/ åndedrett som er en kjødelig betingelse for å kunne leve. Men ånd er også en betegnelse av det sjelelige (Adam) som er tankens tilholdssted.

Guds/Kristi Ånd er noe som er mer opphøyet, beskrevet i Visdommens bok (7.22-30) som Visdommens vesen.

Visdommens ånd er forstandig; den er hellig, enestående i sitt slag, men den tar mange former. Den er fin, lettbevegelig, klar og ren; den er pålitelig, tar aldri skade, den elsker det gode. Kvass er den, den lar seg aldri hindre. Men den gjør alltid det gode og er glad i menneskene. 

Fast og sikker er den, og har ingen bekymringer. Den makter alt og våker over alle ting. Den gjennomtrenger dem som er rene, forstandige og fintfølende.24 For visdommen beveger seg med større letthet enn noen kan fatte, den gjennomtrenger og fyller alle ting ved sin renhet.

Ja, den er et pust av Guds kraft, ren strømmer den fram fra Den Allmektiges herlighet, derfor kan intet urent komme den nær.For den er en avglans av det evige lys, plettfritt speiler den Guds virke og er et bilde av hans godhet. 

Den er bare én, men makter alt, den hviler i seg selv, men gjør alle ting nye. Fra slekt til slekt tar den bolig hos hellige mennesker og gjør dem til profeter og Guds venner, for Gud elsker bare den som bor i lag med visdommen. Ja, den er skjønnere enn solen, den overgår ethvert stjernebilde. Sammenligner du den med dagslyset, finner du at den skinner enda klarere, for etter dagens lys kommer nattens mørke, men visdommen overvinnes aldri av noen mørkemakt.
        

1 liker  

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 296 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 6 timer siden / 56 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 62 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 32 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 259 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 77 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81333 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44426 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35414 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28723 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22443 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21282 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20344 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 62 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 32 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 13 timer siden / 111 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 75 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 144 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 351 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 265 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 83 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 213 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 296 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 6 timer siden / 56 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 62 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 32 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 259 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 77 visninger
Les flere