Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Hatets umulighet

Folk som hadde satset livet på å slåss mot nazismen, kom ut med overbevisningen om at hat er umulig å bygge et samfunn på. Hva ville de sagt til at både nazismen og hatet er på vei tilbake?

Publisert: 4. sep 2018


Nazistene marsjerer i gatene i Tyskland. Vi har sett dem også i Norge, og i Sverige stiller de til valg. På Facebook og Twitter får jeg daglig meldinger som viser en mistro og et hat som skremmer meg.
Hva ville Olav Brennhovd sagt til dette? har jeg spurt meg selv de siste ukene. Jeg har nettopp lest om igjen den boken jeg skrev om min svigerfar for fem år siden. Boken skal nå oversettes til tysk, derfor dette gjensynet.

Hatets profeter. Da jeg begynte å skrive på boken, hadde jeg tilbrakt en drøy måned ansikt til ansikt med Anders Behring Breivik i rettssalen i Oslo. De ideene svigerfar hadde vært villig til å ofre livet for å bekjempe, var likevel ikke nedkjempet og glemt for alltid. Her ble de på nytt levendegjort midt foran øynene mine.
Derfor hadde jeg en sterk opplevelse av at boken ble til akkurat i rette tid. Den hadde ligget helt siden krigen og ventet på at det skulle bli bruk for den. Både idéene Olav Brennhovd kjempet mot, og midlene han ville kjempe med, trenger vi å bevisstgjøres, tenkte jeg.
På de fem årene som er gått, er denne overbevisningen blitt bare sterkere. Hatets profeter blir igjen lyttet til. Desto mer trenger vi motstemmene som taler ut fra erfaring av å se ondskapen i hvitøyet.

Kamp mot hat. Presten Olav Brennhovd var aktiv motstandsmann, blant annet sentral i å organisere læreropprøret mot nazismen. I 1943 ble han avslørt av en forræder da han sendte en gruppe jøder til Sverige. Han ble torturert i flere måneder, og det lå lenge an til at han ville bli dødsdømt. I stedet ble han sendt til fangenskap i Tyskland. Der kom han til å sitte sammen med tyskere som måtte betale dyrt for sin motstand mot Hitler.
Tilbake i Norge skrev han i 1945 en artikkel med tittelen «Jeg kan ikke hate». Det er et glødende kampskrift mot at krigens redsler og forbrytelser skal møtes med uforsonlighet og hat.

Ikke lettvint. «Hat bygger ikke opp. Hat skaper ikke. En hatefyllt sjel har ikke noe å gi verden. For mange av oss i fengselet var kampen mot hatet en kamp for livet. Vi visste at dersom hatet ble dominerende i våre hjerter, ville den indre ødeleggelse begynne og en dag ville det bli vår ruin. Hatets frukt er mistro, onde forventninger og til slutt krig. Bare kjærlighet kan bygge en ny verden», skrev han.
«Ikke hat, men kjærlighet». Dette var slagordet vi klamret oss til under det første sjokket fra Utøya. Vi hadde sett hatet i aksjon, og nektet å la oss oppsluke av det. Etter hvert har det bredt seg en følelse av at dette var for naivt.
Men for Olav Brennhovd var dette ikke lettvinte ord. Han hadde blitt torturert så hardt at han forsøkte å unnslippe med en giftpille, og var skuffet da det ikke lyktes. Han hadde hver uke hørt falløksen ramme nakkene til de dødsdømte i etasjen under. Han visste hva hatet kunne utrette. Derfor ville han ikke fanges av det. Han ville bygge en ny verden på ruinene av den gamle, og den skulle bygge på forsoning. Han trodde konflikt måtte møtes med brubygging, ikke med polarisering.

Vender tilbake. Det første han gjorde da han kom tilbake med de hvite bussene i 1945, var å skrive en artikkel i Morgenbladet om at vi måtte gi tyskerne en sjanse, ikke fordømme dem. Dernest gikk han ut mot utfrysningen av landssvikerne. Han var ikke mot den juridiske prosessen, de fortjente sin straff. Men de skulle behandles som medmennesker.
I 1946 dro han til Tyskland for å være sjelesørger for tyske soldater, som nå satt som fanger i de samme leirene der han hadde sittet. Deretter startet han et studenthjem der tyske studenter bodde sammen med studenter fra landene tyskerne hadde gått til krig mot.
«Jeg tror vi kommer til å se både nazismen og anti-semittismen vende tilbake», skrev han i 1956. I stedet for den åndelige oppvåkningen han og andre i fangeleirene hadde trodd krigen skulle bringe, hadde tom materialisme tatt over. Tyskland hadde ikke søkt innover til sine åndelige røtter, til sin indre storhet, men vendt seg mot ytre makt og storhet. Snart ville sterke menn igjen bli etterspurt, spådde han.

Jordsmonnet. Jeg lurer på hva han ville sagt i dag. Ville han vært forferdet over at han var sannspådd? Eller ville han sagt at dette har dere åpnet opp for? Nazismen kommer ikke fra et tomrom, den har fått et jordsmonn å vokse i. Den svarte planten er godt synlig, men er vi like bevisst hva som gir grobunn for slike idéer?
Det finnes ideer vi skal bekjempe. De som vil bruke vold og spre frykt skal konfronteres. Men vi skal ikke hate mennesker, og vi skal ikke være med på å bygge opp frykt og mistro. Dette var erkjennelsen som vokste fram av møtet med ondskapen for Olav Brennhovd, og mange med ham.
Tidene hardner til. Da kjenner jeg at vi trenger erfaringene til de som har møtt dette før.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Hvilken fare står vi så overfor?

Publisert rundt 1 år siden

En håndfull nazister, har hittil etter krigen vært et heller betydningsløst etterslep, i Tyskland så vel som i Norge. Skal disse galningene nå få kompromittere skikkelige menneskers demonstrasjon mot en innvandring uten forsvarlig kontroll og integrering? En paradoksal hjelp til islam i så måte?

Rimehaug har gjort godt inntrykk på meg med sine reflekterte artikler. Men her ser hans refleksjon ut til å være begrenset av et bestemt paradigme hva innvandring angår.

Så kan man ha forskjellig mening om muslimsk innvandring. Men alle burde kunne se og forstå at det er den og ikke nazisme som er blitt vårt store problem i dag. I dette inngår selvsagt at den setter liv i nazismen, som har fått borger som kun er bekymret å spille på lag med.  Rimehaug ser vel ikke sistnevnte belemret med et sykt hat?

Nazismen kan bli en fare, Islam er årsaken. Hvor bør mottiltak først settes inn i slike tilfeller?

7 liker  
Kommentar #2

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  69 kommentarer

Hvilken fare står vi over?

Publisert rundt 1 år siden

Å kalle alle på høyresiden for populister eller nazister har blitt et mantra for venstresiden ! Det gjør debatten useriøs! Som Robin Tande påpeker, er folks dreining mot høyre et resultat av en innvandring/ migrasjon som folket ikke har vært enige i , men som har blitt tredt ned på dem av romantiserende liberalere, som underveis glemte å ta en konsekvensanalyse , herav Erling Rimerhaug. Politiet som må skille antirasister og høyredemonstranter, bekrefter at det største hatet kommer fra de såkalte " antirasistene ". 

6 liker  
Kommentar #3

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Og Breivik igjen?

Publisert rundt 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Hatets profeter. Da jeg begynte å skrive på boken, hadde jeg tilbrakt en drøy måned ansikt til ansikt med Anders Behring Breivik i rettssalen i Oslo. De ideene svigerfar hadde vært villig til å ofre livet for å bekjempe, var likevel ikke nedkjempet og glemt for alltid. Her ble de på nytt levendegjort midt foran øynene mine.

La meg få lov til å tilpasse fra en tidligere kommentar:

Breivik var å sammenligne med en underkjølt tordensky. Hadde ikke det «støvet» som utløste den vært der, hadde den funnet annet «støv». Det kunne gjerne ha blitt humanistisk ungdom på sommerleir.

Les den artikkelen jeg lenker til. Tar med begynnelsen her.

«Historien om Anders Behring Breivik er historien om en varslet katastrofe.

Slik kan man tolke psykolograpportene som ble utarbeidet på 80-tallet om gutten som 27 år senere endte opp som massemorder.

Norges fremste fagmiljø innen barnepsykologi ville i 1983 og 84 ta Anders Behring Breivik bort fra moren med tvang. Psykologen ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU), som på 80-tallet observerte samspillet mellom Anders og hans mor, ble avhørt av politiet etter terroraksjonen 22.juli 2011.

Her kom psykologen med hard kritikk av barnevernet som stoppet omsorgsovertagelsen.

«Det er tragisk at det ikke ble gjort noe ut av omsorgssituasjonen den gangen, fordi Anders utvikling i så tilfelle ville vært en helt annen. Satt på spissen kan man si at det er et ekstremt uttrykk for den prisen samfunnet betaler ved å ha et sviktende barnevern».

Et inkompetent barnevern og morens aggressive advokat stoppet prosessen, ifølge psykologen.

Fagfolkene bruker begrepet «tredjegenerasjonshypotesen» når de skal forklare hvordan en tilsynelatende hyggelig gutt fra Oslo vest endte opp som massemorder.

Til etterforskerne i terrorsaken forklarte psykologen:

«Man opererte på den tiden med noe man kalte for tredjegenerasjonshypotesen, for å utvikle skikkelig store problemer. Man har foreldre som har hatt en vanskelig barndom med sine foreldre, og deretter ikke klarer å forholde seg til sine egen barn, og da vil det gå skikkelig gærent med denne tredje generasjonen».

Anders Behring Brevik var for psykologene ved SSBU «tredje generasjon». Gikk man to generasjoner tilbake i familien hans befant man seg i Kragerø tidlig på 1940-tallet…»

Les hele artikkelen: https://www.tv2.no/a/8142855/

3 liker  
Kommentar #4

Kåre Kvangarsnes

10 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

De styrende politikere og media  som har gitt   og fortsatt gir  islam og imamene  i praksis fritt spillerom har ansvaret for situasjonen vi har kommet i. 

I Norge er vi i ennå i  en tidlig fase av muslimsk påvirkning og overtagelse gjennom fredlig  jihad hvor muslimer spiller på offerrollen som "de nye jøder"  og med stor suksess.

I Oslo ser vi utslag av neste fase, hvor det offentlige rom i visse bydeler blir overtatt av voldelig jihad hvor politikerne ikke fokuserer på kriminaliteten og ugjerningene og hvordan uskyldige mennesker rammes, men på hva som er galt med samfunnet vårt når slikt kan få  skje. Imamene, som kunne ha stoppet volden og kriminaliteten ,forholder seg passive, eller dobbeltkommuniserer. Selvsagt gjør de ingen ting, slik Hege Storhaug har fortalt oss i årevis da deres egentlige mål er å hindre integrering fordi  dette er syndig i islam.

Og takken for at hun opplyste oss om dette er at hun må leve på hemmelig adresse. 

Javisst kan mennesker hate. Og politikerne legger opp til at hatet får jordsmonn å vokse i. Men det vi ser utslag av i Tyskland og Sverige  og andre steder er at vanlige mennesker er så fortvilte og forbannet på politikerne at de lar seg mobilisere av ytterfløyer i politikken og tyr til gatene sammen med dem. Og når de en sjelden gang blir spurt av journalister om hvorfor de kan gå ut i gatene i lag med ytterliggående aktivister, svarer de at de er redde og fortvilte over å sende sine barn på skolevei og skole og redde for å la dem bevege seg i gater som er overtatt av muslimsk mobb. I tillegg går de i tog for å protestere mot vanvittige drap og vold mot totalt uskyldige mennesker i det offentlige rom. Derfor "marsjerer" de . Dette er deres "hat" og "ekstremisme"

Ekstremismen befinner seg mest hos de styrende, særlig i EU, hvor deres superglobalistiske frontfigurer reiser land og strand rundt og forteller oss at " det finnes ingen dansker"," det finnes ingen franskmenn ", "det finnes ingen tyskere".

 Jo, vi skal møte enkeltmennesker som forfekter totalitære ideologier og livssyn med god vilje og kjærlighet, slik Rimehaug sier. Nazismen har Vesten tatt et oppgjør med. Islamismen og dens syn og  egne "menneskerettigheter" med rot i islam er den eneste totalitære ideologi som blir behandlet som en "person" som politikere og media nekter å si noe forkjært om da det kan støte troende og velmenende muslimer.  Så lenge de lever i dette paradigmet,  får vi økende konflikter, slik vi nå ser overalt i Europa. Da kan de samme politikere i stedet rette skytset mot sitt eget folk og be dem utvise større" toleranse" for intoleransen i islam. Det nytter ikke med "appeasement" -politikk overfor islams aggressive søken etter å dominere ethvert samfunns levemåte og verdier. Det  er bare to utganger på det. Full konflikt eller full underkastelsestilværelse. 

Som kristen og som oppvokst i et tilnærmet demokratisk og fritt samfunn oppfatter jeg selv det som en falitterklæring om jeg  tillot meg selv å ikke si i fra om- for det, som i alle fall for meg, fremstår som innlysende realiteter i dette.  

7 liker  
Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men det vi ser utslag av i Tyskland og Sverige  og andre steder er at vanlige mennesker er så fortvilte og forbannet på politikerne at de lar seg mobilisere av ytterfløyer i politikken og tyr til gatene sammen med dem.

Her er det en faktisk feil. Politiet både i Tyskland og Sverige jager ikke innvandrere, men snarere dine meningsfeller som skaper uroen og begår kriminelle handlinger. Hadde disse holdt seg i ro hadde ikke denne uroen funnet sted. Nå vil jeg ikke si at du er like ekstrem som dem, men dere har et felles tankegods som disse trekker en del lenger og går til ytterligheter. Ekstremismen er ikke hjemlet i situasjonen i seg selv, men i ekstremistene som overreagerer. 

Kommentar #6

Kåre Kvangarsnes

10 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Her er det en faktisk feil. Politiet både i Tyskland og Sverige jager ikke innvandrere, men snarere dine meningsfeller som skaper uroen og begår kriminelle handlinger. Hadde disse holdt seg i ro hadde ikke denne uroen funnet sted. Nå vil jeg ikke si at du er like ekstrem som dem, men dere har et felles tankegods som disse trekker en del lenger og går til ytterligheter. Ekstremismen er ikke hjemlet i situasjonen i seg selv, men i ekstremistene som overreagerer. 

"Her er det en faktisk feil. Politiet både i Tyskland og Sverige jager ikke innvandrere, men snarere dine meningsfeller som skaper uroen og begår kriminelle handlinger."

Dette må du dokumentere. "I følge avisen die Welt har politiet i delstaten Sachsen foreløpig  ikke funnet bevis for at demonstrasjonene førte til" jakt på innvandrere"  eller kriminelle handlinger under demonstrasjonen eller som følge av demonstrasjonene etter at de har studert videomaterialet så langt. Så her får vi avvente politiets dom og forvente at de som  eventuelt har tatt loven i egne hender, blir straffet. Men at der er uro, og at demonstrasjoner manifisterer denne uroen- det er altså uttrykk for at noen finner det nødvendig å delta i demonstrasjoner i motsetning til å holde seg i ro- fordi de opplever at politikerne ellers ikke hører på dem.  

Merkel og andre politikere gikk tidlig ut og hevdet det samme som du: De som demonstrerte var ekstremister og hatere- de burde latt være å delta og holde seg hjemme, så kunne politikerne slippe den belastningen det er at mennesker demonstrer mot umenneskelige og meningsløse drap og henrettelser på åpen gate fra muslimers side -og som de gir de styrende politikere hovedansvaret for. Ja,  der var ekstremister på begge sider. Men der var også mengder  av vanlige folk, uten tilknytning til noe ekstremt, men som protesterte mot utviklingen i deres egen by og nærmiljø og på vanvittige drap på uskyldige mennesker.

At du selv  ikke  beskjeftiger deg  med  å  uttrykke en millimeter med sympati for vanlige folks bekymringer når det gjelder voldsislam, men som Merkel og Macron går til angrep på de som opplever denne volden fx  i tyske byer og deres rett til ---og deres rasjonelle argumenter for å demonstrere mot det- ,sier også litt om ditt eget  tankegods.  Noe "pent" finner jeg i alle fall ikke i det, heller ikke noe humanistisk.

 På samme måte som jeg mener politikernes eksperiment -multikultur med islam i hovedrollen- er et selvmotsigende og destruktivt bedrag som uvilkårlig fører og vil føre til stadig større motsetninger i alle samfunn. Mitt tankegods i så måte bygger på empiri og realisme. Ditt syn på virkelighetsflukt og gode ønsker og  utopier.   

 .    

3 liker  
Kommentar #7

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Forstår deg ikke

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Her er det en faktisk feil. Politiet både i Tyskland og Sverige jager ikke innvandrere, men snarere dine meningsfeller som skaper uroen og begår kriminelle handlinger. Hadde disse holdt seg i ro hadde ikke denne uroen funnet sted. Nå vil jeg ikke si at du er like ekstrem som dem, men dere har et felles tankegods som disse trekker en del lenger og går til ytterligheter. Ekstremismen er ikke hjemlet i situasjonen i seg selv, men i ekstremistene som overreagerer. 

Les:

https://www.nrk.no/urix/bilbrenning-sprer-seg-nordover-i-europa-1.13113171

Kopierer hit:

«Fenomenet medsint ungdom som tenner på biler oppsto i Frankrike, men har denne sommerenspredt seg til Skandinavia. – Skaffer vi dem en jobb og en framtid, erproblemet løst, mener forsker.

Igjen ble biler satt i brann i København i natt, her fra bydelenNørrebro.

FOTO: MOGENS FLINDT / SCANPIX

40.000 biler tennes på i Frankrike hvert år, det høyeste antallet iEuropa. Men i sommer har nyhetene om biler i brann kommet fra skandinaviskebyer som Stockholm, Malmö og i natt – København.

I Malmö har det ifølge Aftonbladet vært en dobling siden i fjor, og desom bor i nabolagene der dette rammer, er redde.

– Barna mine spør meg hva som skjer og hvorfor de brenner biler ogskriker om nettene, sier Raid Shaker.

·      Les også: Bilbranner herjer Malmö og Stockholm – politiet ber om hjelp

Sosiale problemer

Bilbrenning begynte for alvor i Sverige i 2009, under opptøyer iMalmö-bydelen Rosengård.

– Det virker å være innvandrerungdommer, også annengenerasjons, som ersinte på politiet. De vil straffe samfunnet, sier Tino Sanandaji, forsker vedDet svenske instituttet for økonomisk-historisk forskning.

Flere peker på at dette dreier seg om sosiale problemer.

– I en krisesituasjon blir dette en form for sosial bevegelse, eller enmåte å vise misnøye på, sier Franck Orban, som forsker på forholdene iFrankrike ved Høgskolen i Østfold.

2 liker  
Kommentar #8

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Hvem er de rettferdige?

Publisert rundt 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Folk som hadde satset livet på å slåss mot nazismen, kom ut med overbevisningen om at hat er umulig å bygge et samfunn på. Hva ville de sagt til at både nazismen og hatet er på vei tilbake?

Et samfunn kan ikke bygges på hat! Ei heller av at mennesker med andre tanker om religion eller politikk blir støtt ut av det "gode selskap" - Selv om  historien gjentar seg, er det ikke nødvendigvis  på samme måten som før!

I dag har det vært de som mener noe annet enn sosialistiske liberalister om vårt demokrati som blir støtt ut. De sitter med makten i byråkratiet og bestemmer hva som er godt. Mennesker som Carl I. Hagen, Listhaug og Trump, er maskotter som kan sables ned av "de rettferdige"

Så hvor finner du mest hat i dag? Jeg regner meg som like mye muslim som kristen. Men det er min overbevisning, at det er mangelen på den respektfulle samtalen som er hovedproblemet. Det gode og det onde er ingen inndeling som kan brukes om menneskegrupper, hverken religiøst eller politisk. Hos oss i dag er det faktisk mye mer politikk enn religion. 

Det er i tillegg flere vansker, For å sitere fra "Kjærlighetens 48 bud" av Elif Shafak, side 266: "Sakte men sikkert forsto Moses, at ting som kan virke ondskapsfulle og uheldige, ofte kan vise seg å være en velsignelse,men noe som kan virke bra, er skadelig i det lange løp."

Så for å evne å nærme oss samfunnets store spørsmål, må vi snakke respektfullt med hverandre, ut fra hva hver og en av oss evner å overskue, og ikke stemple og stenge ute meningsmotstandere. Hvem har skapt polariteten? Er ikke det bare et spørsmål om makt?

1 liker  
Kommentar #9

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Hat som politisk drivkraft

Publisert rundt 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Han visste hva hatet kunne utrette. Derfor ville han ikke fanges av det. Han ville bygge en ny verden på ruinene av den gamle, og den skulle bygge på forsoning. Han trodde konflikt måtte møtes med brubygging, ikke med polarisering.

Siterer fra den lovpriste sosialisten og 

dramatikeren  Bertold Brechts teaterstykke ‘Forholdsregelen’ (Die Messname):


Hvilken ussel handling begår du ikke 

For å utrydde usselheten ?

Kunne du endelig forandre verden,hva

Ville du da holde deg for god til ?

Hvem er du ?

Synk ned i skitt

Omfavn morderen, men

Forandr verden: den trenger det !


En av landets største diktere Rolf Jacobsen forlot sosialismen og omfavnet nazismen i  troen på at den var det minste av to onder. For sent oppdaget han også nazismens grusomheter

2 liker  
Kommentar #10

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Et tillegg...

Publisert rundt 1 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
En av landets største diktere Rolf Jacobsen forlot sosialismen og omfavnet nazismen i  troen på at den var det minste av to onder. For sent oppdaget han også nazismens grusomheter

Legger til at mange at Stalin-regimets norske tilhengere fortsatt bekler politiske tillitsverv.   Pol Pot er også en leder mange husker.

1 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere