Kirka som seremonimester for klassesamfunnet

På kirkas hjemmesider står dette ­under overskriften «Hva er et menneske?»: «Menneskeverdet blir i kristendommen forstått ut fra at vi alle er skapt og ­ønsket av Gud. Vår verdi ligger ikke i hva vi eier 
eller hva vi får til, men i det at vi er til. Hvert menneske er elsket av Gud, vi er alle unike og har samme uendelige verdi. Hver ­enkelt av oss kan se på seg selv som et uttrykk for Guds gode skapervilje. Med et slikt perspektiv er det ingen grunn til å rangere menneskers verdi.»

Fine greier, ikke sant? Noen av oss synes riktignok det blir en smule kognitiv dissonans når et gullbryllupspar blir feiret med pomp og prakt i Oslo Domkirke, for det er vel ikke slik at alle gullbryllupspar kan henvende seg til Domkirken og bli møtt med samme begeistrede mottakelse? Trøsten får være at vi alle er like for Gud, om ikke for kirka, og som det så raust står i kunngjøringen: «Det er satt av et begrenset antall plasser til publikum.»

Resten er vel opptatt av gullbryllupsparets private gjester, antakelig, om de da ikke står tomme, noe som er lite sannsynlig. Det er mer enn litt trist å se kirka som seremonimester for klassesamfunnet.

Trykket i Vårt Land 31. august 2018.