Digitalisering gjør at vi sørger mer åpent

Det samme opplever vi som hjelper til i en tidlig sorgfase. Så langt i år har digitale minnesider etter helt vanlige nordmenn hatt over 3,5 millioner besøk. Over 70.000 av oss har skrevet en hilsen eller tent et lys på de samme sidene. Det vitner om et stort behov for å dele og uttrykke sorg, og at de digitale kanalene brukes av mange også til dette. Digital deling av sorg har eksplodert og er i ferd med å bli en viktig del av våre sorgritualer. Erfaringen så langt viser at det er ca 5 ganger så mange innom en minneside som det er deltakere i en seremoni. Behovet er åpenbart.

Det er grunnleggende menneskelig å bry seg om de vi har rundt oss. Når en vi bryr oss om dør, kjenner vi behovet for å uttrykke hva han eller hun betød for oss, hvordan relasjonen preget oss, og hvilke spor hun eller han satte. Det kan vi gjøre både med og uten digitale hjelpemidler.

For, midt i vår digitale iver må vi ikke glemme at sorg aldri blir digital. Et tent lys på en minneside er en fin måte å vise deltakelse og omtanke på, og det kan til og med være det første skrittet mot å ta den noen ganger vanskelige kontakten med en som har mistet en av sine nærmeste. Den mellommenneskelige kontakten, den gode klemmen, det tilstedeværende blikket og den nære omsorgen kan aldri erstattes av et minneord på en minneside. Men vi merker at nye digitale flater gjør det lettere å sørge åpent på «gamlemåten»

Det er heldigvis ikke et enten eller, men et både og. Men, uten dilemmaer er det ikke; Så lenge sosiale medier og digitale kanaler fremmer menneskelig kontakt og muligheten til å vise medfølelse, er jeg med i heiagjengen, og blant de som bruker muligheten. Men, hvis den digitale hilsenen gir påskudd til å unnlate å se den sørgende i øynene, er det grunn til å være skeptisk.

Aviciis familie kan naturligvis aldri hilse på millioner av fans. Til det trengs en digital plattform. Men, når en vi bryr som om, dør eller opplever død tett på, trenger vi å få og å gi omtanke. Om nødvendig - digitalt.