KRIK bør også tåle uenighet

På ny blir homofilt- og lesbisk samliv en kampsak i en kirkelig organisasjon. Denne gangen er det KRIK som er arenaen. Jeg vil oppfordre debattantene som nå ruster seg for generalforsamlingen 8. september om å huske på at for mange av oss er det ikke snakk om en sak, men selve livet.

For halvannet år siden vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke en vigselsliturgi som kan brukes av alle, uavhengig om du er mann, kvinne eller trans, homo eller hetero. Det var en stor dag for mange av oss som i lang tid har jobbet for at kjærligheten mellom to av samme kjønn skulle anerkjennes på lik linje med kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Samtidig anerkjente et stort flertall at begge syn på ekteskapet har teologisk begrunnelse og kan komme til utrykk i forkynnelse, undervisning og i praksis, ved at en prest kan følge samvittigheten sin. Vi prøvde altså ikke å stemme hverandre ut, men fant formuleringer flest mulig kunne leve med. For oss i Åpen folkekirke var det viktig at ingen skulle presses ut, når Den norske kirke åpnet ekteskapet for alle.

Det er over 40 år siden Åpen kirkegruppe­ for lesbiske og homofile ble dannet av ­modige folk som våget å være ærlige om hvem de var. Siden den gang har holdning­ene endret seg og kunnskapsnivået har økt. I mange miljøer har det vært jobbet godt teologisk og sakte men sikkert har ansatte i kirken stått fram og vært åpne om legningen sin. De har tilført verdifull kompetanse og beriket fellesskapet. Men fremdeles er homo et av de mest brukte skjellsordene i skolegården. LHBT+ er overrepresentert på mange negative statistikker og for mange er det et veldig tøft å ta steget ut av skapet. Noen kommer ikke ut i det hele tatt.

KRIK har blitt spesielt viktige som en kristen idrettsorganisasjon, som når mange­ som ikke føler seg hjemme i ­annet kristent ungdomsarbeid. At KRIK inkluderer LHBT+ på en god måte er derfor ­ekstra viktig, fordi idretten som samfunnsarena ikke har kommet like langt som kirka­ i ­arbeidet med å inkludere seksuelle ­minoriteter. KRIK har med andre ord muligheten til å være en trygg, kristen arena for unge som ofte har erfaring med å måtte skjule sin legning.

Vi håper derfor KRIK nå aktivt velger å ­inkludere LHBT+ på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som en kan anerkjenne­ at det finnes ulike teologiske syn på ­ekteskapet og likekjønnet samliv. Når Den norske kirke klarer det som kirkesamfunn, bør KRIK kunne klare det som en kristen ungdomsorganisasjon. Og helt til slutt: Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.