Et "kristelig" parti -hva skal det være?

For 50-60 år siden sto størstedelen av kristennorge på tradisjonell, konservativ tolkning av kristen tro og moral. Bibelens ord ble i det store og hele forstått relativt bokstavelig, og det var i hovedsak enighet rundt de fleste etiske spørsmål. I dag er forholdet et helt annet. Spennvidden er stor. På den ene sida er det fortsatt en god del som tolker Bibelen nokså bokstavelig. Da forblir f.eks. homofil/lesbisk praksis synd, og ekteskapet forbeholdes mann og kvinne. Derfra går det en lang og glidende skala over til dem som mener at kristen nestekjærlighet må tolkes ut fra dagens erfaringer og frikobles fra bokstavelig bibelforståelse. En rimelig tolkning av manges erfaringer er f. eks. at homofile/lesbiske må få vise sin kjærlighet til hverandre. Som de heterofile må de likekjønnede få en trygg overbygning over samlivet sitt. For å ivareta likeverdet, må også de likekjønnede «få lov» å inngå ekteskap.

Hva er så «Kristelig» i dagens virkelighet? For ytterlighetene i forrige avsnitt er det nødvendigvis vanskelig å bli enige om dette. Forenklet er det tre svar:

1.       De «kristelige» er de som står på Bibelens ord, i hovedsak bokstavelig tolket.

2.       De «kristelige» er de som ser at i dag må Bibelens budskap forstås i lys av vår tids menneskelige erfaringer.

3.       De «kristelige» er alle som bekjenner seg som kristne eller som ønsker at landet vårt skal bygges på kristne verdier, uavhengig av teologisk ståsted.

Alternativ 1 og 2 er for så vidt enkle å forholde seg til. Men hvis vi velger å diskvalifisere eller ignorere hverandre som «kristelige» på den måten, må også KrF velge om partiet skal være «alternativ 1-kristelig» eller «alternativ 2-kristelig». Alternativ 3 er mer krevende, spesielt for de mest ytterliggående i gruppe 1 og 2. Jeg håper likevel det der dette alternativet KrF fortsatt vil legge til grunn.

Vi er enige om at det livslange ekteskapet er den beste rammen om samlivet mellom mann og kvinne. Så har vi større problemer med å enes om samliv mellom likekjønnede. Utfordringen må vi ta, for uansett eget syn er samliv mellom likekjønnede en realitet i Norge, sikret med solid politisk flertall. Det kan vi ikke lukke øynene for. Derfor må vi ha en politikk som ivaretar dem som lever i slike forhold.

Tilsvarende tror jeg vi må tenke i andre saker som vi er uenige om internt, vi som er «kristelige» etter definisjonen i punkt 3 ovenfor. Vi må ta inn over oss at det er umulig å være 100 % enig med hverandre alltid!

Som et politisk parti må vi lære oss hva det vil si å «gi Gud hva Guds er, og keiseren hva keiserens er». Kristen politikk handler om å legge til rette for et godt samfunn for ALLE mennesker. Blant annet for utøvelse av kristen tro! Det er naturlig for et kristelig folkeparti å be Gud om hjelp til å gjøre det som er godt og riktig. Men forkynnelsen hører kristne menigheter og forsamlinger til.

Jeg håper vi som er «kristelige» kan samle oss om å bli én viktig stemme i politikken. En stemme som kjemper for de svakeste, for medmenneskelighet, kjærlighet og trofasthet, og for enkeltmennesket foran systemet. Vi må kjempe for menneskeverdet og motarbeide et samfunn som sorterer mennesker etter «verdi». Vi må som Jesus bry oss om ALLE mennesker. Og vi må ta vare på skaperverket som Gud har gitt oss. – Det er nok av viktige oppgaver som springer ut av kristen tro!

La oss som ønsker en kristen overskrift over politikken, samle oss om det vi er enige om. La oss utfordre hverandre og tåle hverandre i uenigheten. La oss respektere hverandres tro! La oss ikke bruke krefter på splittelse og alternative partier. Det vil fort føre til at ingen politiske partier med et spesifikt kristent grunnsyn vil få innflytelse på hvordan landet vårt utvikler seg.

Per Lunde
Ringsaker KrF