Verdidebatt

Feil svar på riktig spørsmål

Ingen stat har rett til å ta livet av sine egne borgere selv om intensjonen er aldri så god.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sitt svar 25. august fortsetter Levi Fragell å trekke frem enkelteksempler på religiøse ledere som støtter aktiv dødshjelp. Interessant nok er flere av de klareste stemmene mot dødshjelp i Norge ikke-religiøse. Det er altså Fragell som holder liv i myten om at dette er «kristenfolkets» sak. I land som har åpnet for dødshjelp, skjer det naturlig nok en endring i holdningene til alle livssynsgrupper ettersom lovverket skaper holdninger.

Det bekymringsverdige i Benelux-­landene er mangelen på aktiv motstand mot at stadig flere mennesker og stadig flere grupper får tilgang på dødshjelp – det være seg barn, psykisk syke eller ­demente. Fragell kaller dette for den «påståtte utglidningen». Morten Magelssen, Daniel Joachim Kleiven og Morten Horn har dokumentert godt at det har skjedd en utglidning uansett om man vurderer antall, diagnoser eller grupper pasienter. Det er heller ikke overraskende – gitt at argumentet om selvbestemmelse er så fremtredende i diskusjonen. Det presser frem dødshjelp for stadig flere grupper. Fragell selv argumenterer med retten til selvbestemmelse over eget liv, i så fall er det Benelux-modellen som ligger nærmest.

Fragell peker likevel på Oregon-­modellen som er innført i flere stater i USA. Den forutsetter en streng regulering av dødshjelp ­begrenset til livets sluttfase ved antatt ­levetid på under seks ­måneder. Det er ingen krav til at pasienten lider. ­Modellen er altså basert på det motsatte av selv­bestemmelse: Hvem som har rett på dødshjelp, er overgitt til beslutningstakernes og legenes dom. Filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt påpeker på Verdidebatt at om Norge velger denne modellen, vil mange pasienter være «henvist til sitt lidelseshelvete fordi noen andre mener at de lider på feil måte.»

Jeg har all grunn til å tro at Fragell og forkjempere for dødshjelp ønsker å lindre ­pasientens smerte. Der står vi sammen. Den gode nyheten er at med dagens kunnskap og tilgjengelig kompetanse kan vi ­lindre så godt som all smerte i dødens siste fase. Da blir dødshjelp feil svar på riktig spørsmål – nemlig: Hvordan kan vi unngå at ­mennesker dør med store lidelser? Flertallet av ­norske stortingspolitikere, lege­foreningen og fremstående representanter innenfor ulike livssyn står sammen om en grunnleggende ­humanistisk tilnærming til dette spørsmålet: Ingen stat har rett til å ta livet av sine egne borgere selv om intensjonen er aldri så god. Det vil ramme menneskeverdet til de aller svakeste blant oss.

Trykket i Vårt Land 29. august 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt