Trumps Nafta

«Den verste handelsavtalen i historien», sa Donald Trump i valgkampen om handelsavtalen Nafta mellom USA, Mexico og Canada. Avtalen har gjort det mulig med tilnærmet tollfrihet for varer mellom disse tre landene, som har en svært integrert økonomi.

Mandag telefonerte Trump i all offentlighet til Mexicos president Enrique Peña Nieto og øste lovord over en mann han tidligere har kritisert i harde ordelag. Samtidig kunngjorde han at de to har endret avtalen til en tosidig avtale mellom Mexico og USA, og at den nå er blitt mye bedre.

LES OGSÅ: Sannhet i bevegelse

Dette er typisk Trump: Fra harde utspill til hjertelig enighet og store ord om historiske gjennombrudd – som ved nøyere ettersyn viser seg å være små endringer. Den viktigste endringen i forhold til den eksisterende avtalen, er at amerikansk bilindustri heretter må produsere mer i USA og ikke minst av arbeidere med høyere lønn.

Kritikken mot Nafta, ikke minst fra amerikansk fagbevegelse, har vært at bilindustrien flytter jobbene fra USA til lavkostlandet Mexico. Bilindustrien på sin side har vært opptatt av at amerikanske biler ikke skal bli for dyre. Her har Trump altså interessant nok vært mer lydhør for fagbevegelsen enn kapitalistene.

Trump er altså ikke så fiendtlig mot frihandel som hans utspill har gitt inntrykk av. Det han er opptatt av, er å bruke USAs økonomiske styrke til å presse gjennom større fordeler for USA. Derfor vil han ikke ha store internasjonale avtaler, men tosidige avtaler der USA kan presse hardere. Det kan ha betydning for den pågående handelskrigen med Kina. Men det er dårlig nytt for små land som Norge.

LES OGSÅ: Romfarts-predikanten

USA og Mexico skal nå forhandle med Canada. Kongressen har bare gitt presidenten fullmakt til å reforhandle avtalen mellom tre land. Derfor er det ikke nok å bli enig med Mexico. Typisk nok legger Trump nå press på Canada og truer med økt toll om det ikke blir enighet.

Trumps metode er å skape seg politiske seire ved å gå hardt ut, skape en krise, og så framstå som den som løser krisen og får det som han vil – selv om de reelle endringene ikke er så store. Det kan være nyttig å merke seg.

Trykket i Vårt Land 29. august 2018.