Sannhet i bevegelse

Truth isn't truth. «Sannhet er ikke sannhet», uttalte Trumps forsvarer Rudy Giuliani til NBC i forrige uke, som forklaring på at presidenten ikke uten videre vil gå med på å forklare seg overfor spesialetterforsker Robert Mueller. Klienten kunne risikere «å gå i en felle og begå mened».

«Men fakta avhenger ikke av øynene som ser», kontret en annen intervjuer.

«Jo, det gjør de. Nå for tiden gjør de det», sa Giuliani.

Giulianis stadige TV-opptredener er ikke akkurat føde for sjelen, men for en gangs skyld var minuttene i advokatens nærvær ikke helt uten utbytte. Akkurat denne gangen var de en påminnelse om at sannhetsbegrepet ikke er fullt så enkelt og ukomplisert som vi ellers legger til grunn. Som Pontius Pilatus spurte allerede for to tusen år siden: «Hva er sannhet?»

Havregrøt til frokost

I dag vil de fleste knytte sannhet til korrespondansekravet – noe er sant når det korresponderer med virkeligheten slik vi observerer den. Det er sant at jeg spiste havregrøt til frokost, og det er sant at jorden beveger seg rundt sola. I en naturvitenskapelig kontekst er dette sannhetsbegrepet tilstrekkelig. Det som er sant er det som kan demonstreres og dokumenteres.

Så dominerende er dette sannhetsbegrepet at det er vanskelig å forestille seg at det finnes andre måter å forstå sannhet på. Men de finnes, og nettopp derfor ble den lenge imøtesette «toppmøtet» mellom de intellektuelle superstjernene Jordan Peterson og Sam Harris en så frustrerende seanse. De kunne ikke engang enes om hva ordet «sannhet» betyr.

Der Harris la naturvitenskapens korrespondansekrav til grunn – det som er sant er det som kan testes og observeres, hadde Peterson en mye videre tilnærming: Det som er sant er det som bærer; det som er robust og eksemplarisk over tid, mente han, og viste blant annet til Bibelen som eksempel (selv om han strengt tatt ikke er kristen). I mellomtiden holdt Sam Harris på å gå fra konseptene.

LES OGSÅ: En sekulær såmann

Det som lønner seg

Donald Trump, på sin side, har mer eller mindre lyktes med å redefinere sannhet til å bety det som lønner seg. Slik kan presidenten være tilhenger av abort og Irak-krigen den ene dagen, og motstander den andre. Foreslå dødsstraff for Julian Assange det ene året, og omfavne ham det neste. Mene at John McCain er en krigshelt og «a true American hero» den ene dagen, og «not a war hero» den andre. Uten at han dermed er ærligere den ene dagen enn den andre. Ord som «ærlig» og «oppriktig» har likevel ingenting med saken å gjøre. Sannhet er bare en teknikk for å fremme et gitt mål. Og det som er «fake» er det som står i veien.

På motsatt side står det greske ordet for sannhet, aletheia, som er betegnelsen på at noe kommer til syne, at noe åpenbarer seg, mens noe annet forblir skjult. Som Marit Vikan Sævareid skriver i herværende avis: «All tilsynekomst av sannhet innebærer slik en indre spenning mellom lys og mørke, et spill mellom det åpenbarte og det skjulte.» (Sannhet til besvær, 23. juni)

Bevegelsen må med

Den samme dynamikken finner vi i den jødiske forståelsen av sannhet, symbolisert ved at det hebraiske språket er helt uten statiske verb. Det går for eksempel ikke an å si at det står et tre i hagen. I stedet må du si noe sånt som at det har vokst opp et tre i hagen. Bevegelsen må alltid med. Sannhet er ikke noe som bare er, slik det er vanlig å tenke i dag – sannhet er noe som beveger seg og virkeliggjøres gjennom historien. Det er derfor du kan finne slike formuleringer i tidligere oversettelser av Bibelen: «den som gjør sannhet», «den som er av sannhet» (mine uth.). Eller: «Alle hans gjerninger er sanne (…)» (Daniel 4,37).

Forvirrende? I dag finner vi rester av dette sannhetsbegrepet i engelske formuleringer som «the arrow flies straight and true» og «the ship is true to the course». Pilens bane er sann. Kursen er sann. Om vi går til etymologien, blir forbindelsen enda klarere: Det gamle ordet for «true» - trȳwe - betyr standhaftig, lojal, trofast.

LES OGSÅ: Den nye nyateismen 

Som ikke kan testes

Det kristne sannhetsbegrepet kan oppsummeres som en sammensmelting av det greske og det jødiske. Ingenting galt med naturvitenskapens korrespondansekrav, men sannheten er større enn som så. Det finnes sannheter – skjulte og åpenbarte – som ikke kan testes, bare illustreres (for eksempel ved hjelp av en lignelse). Og det finnes sannheter som ikke kan argumenteres – kun gjøres.

Slik tilbyr det kristne sannhetsbegrepet en kritisk korreks til Rudy Giulianis juridiske krumspring så vel som Sam Harris’ reduksjonisme, Jordan Petersons elastisitet og Donald Trumps løgner.