Verdidebatt

Intellektuelt underslag

Slik jeg leser henne er Åste Dokkas anliggende at prester bedriver en form for intellektuelt underslag. De forteller ikke menigheten sannheten om hva bibelforskerne egentlig har funnet ut.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mange former for ubehag knyttet til det å være prest. Åste Dokka tar opp det ubehaget som følger av at teologer som sier noe uvant offentlig må regne med å få motbør. Åste Dokka fikk motbør fordi hun ikke fant spørsmålet om jomfrufødselens historiske troverdighet interessant.

Møter motbør. 

Jeg gir henne både rett og urett. Det kan virke som hun tenker «uvant» forstått som et liberalt teologisk standpunkt, mens «det vante» går mer i konservativ lei teologisk sett. Saken er vel den at uttalte konservative og liberale prester og teologer begge har det til felles at de oftest møter motbør for sine standpunkt.

Dokkas egentlig anliggende, slik jeg leser henne, er at prester bedriver en form for intellektuelt underslag. De forteller ikke ­menigheten sannheten om hva bibelforskerne egentlig har funnet ut. Derfor er prester noen ganger feige, de tør jo ikke ta sjansen på å møte motbør hvis de tar med seg lærdommen fra de teologiske studiene på prekestolen. For ja, Tom Egeland har rett, prester er først og fremst forkynnere, de er ikke forelesere. En preken er ikke en akademisk forelesning, men en utleggelse av kristen tro i en gudstjenestelig sammenheng.

Ikke entydige. 

Noe annet som Åste Dokka ikke drøfter er graden av spennet i både gammeltestamentlig og nytestamentlig forskning. De forskningsmessige konklusjonene er jo ikke entydige­. Hvilken eller hvilke forskere skal jeg i så fall støtte meg på? Heller ikke forskningen står stille, gårsdagens opplagte resultater er langt mer ­usikre i dag. Forskningen er noen ganger som et enormt lunsjbord hvor enhver, også jeg, finner de forskningsresultater en helst vil støtte seg på.

I tillegg kommer spørsmålet om forholdet mellom systematisk teologi og bibelvitenskap. Som teolog skal jo presten ­etter evne forsøke å integrere forskjellige teologiske disipliner i prekener og andakter, i samtale og planlegging av gudstjenester og kirkelige handlinger. ­Bibelvitenskap, systematisk teologi, liturgikk, pastoralteologi og samfunnsmessige perspektiver, aller helst ispedd referanser til samtidskulturen, kan utgjøre elementer i en preken.

Hans genetiske materiale. Noe annet som Dokka jo peker på i innledningen sin er jo at hun i møte med spørsmålet om Jesu bakgrunn har en agnostisk forståelse av hvor hans genetiske materiale kommer fra. Vi kan ikke vite, sier hun. Jeg vil anta at om jeg svarer henne med å si at jeg støtter meg til kirkens lange tradisjon og faktisk tror at Jesus ble unnfanget av Den hellige ånd, vil jeg møte motbør.

For meg er ikke dette et isolert spørsmål, men det handler om kristendommens materialitet. Dens stofflighet. Som ­enkeltspørsmål, koblet fri fra andre teologiske tema, er «jomfrufødselen» uinteressant. Den er en liten del av et større hele, og det er i dette store hele den finner sin mening og betydning.

Om jeg i tillegg avslører at jeg har liten tro på Q-kilden/hypotesen når det gjelder forståelsen av de tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) og hva som utgjør kildegrunnlaget deres, vil nok noen riste på hodet. For dem bekrefter det at jeg har gjort alvor av å parkere en del av de innsikter som utgjør bære­bjelkene i nytestamentlig forskning om evangeliene og deres tilblivelse.

Lite forskning. 

Jeg vil tro at om jeg gikk tilbake og så på tidligere prekener og antakelig også de siste, ville Åste Dokka få rett. Det er lite med gjengivelser av teologisk forskning og få statusrapporter fra bibelvitenskapen i dem. Jeg har hatt, og har, stor glede av å lese Jean Vaniers tolkning av Johannesevangeliet fordi han har med seg sine perspektiver fra arbeidet blant syke og marginaliserte mennesker. Hans tilnærming skiller seg fra en mer tradisjonell vitenskapelig kommentar.

Men kanskje lurer også det litt av Bultmann i bakgrunnen. Ofte finner jeg de eksistensielle perspektivene mer interessante­ og utfordrende, de historiske konklusjonene spriker i mange sammenhenger for mye etter min mening. Men om jeg av den grunn bedriver intellektuelt underslag eller jukser, – tja, det kommer an på tilhøreren. Det siste jeg vil gjøre er å gi Dokka motbør, hun skal ha honnør for sitt forsøk på å starte en samtale om det som rører seg forkynnelsen og dermed også i kirken.

Trykket i Vårt Land 27. august 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt