Verdidebatt

Selektiv omgang med forskning

Omskjæring av guttebabyer er medisinsk forsvarlig, selv om norske motstandere gir inntrykk av noe annet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske debatten om omskjæring av guttebarn ser ut til å fortsette i noen omganger til. Det er sterke krefter både på ytre venstre og høyre i Norge som vil forby denne eldgamle praksisen, som er sentral både i jødedommen og islam. Både FrP og SV har vedtatt å gå inn for et slikt forbud, mens Senterpartiets Jenny Klinge over flere år har vært en høylytt omskjæringsmotstander. I sommer provoserte hun den lille jødiske minoriteten da hun sa at jøder og muslimer som omskjærer guttebarna sine kan flytte fra landet.

Andreas Halse, som er en fremstående eksponent for den religionsfiendtlige grenen av sosialismen, har lenge argumentert for ulike forbud mot rituell omskjæring av guttebabyer. Felles for miljøene som argumenterer for forbud er at de anser inngrepet som et angrep på barnets selvråderett, og hevder at praksisen ikke kan forsvares fra et medisinsk ståsted.

Ikke oppdatert. 

Når det gjelder det medisinske er det tydelig at forbudstilhengerne ikke er oppdatert på ledende forskning på området. Verdens kanskje mest brukte og anerkjente kliniske oppslagsverk med oppsummert forskning, UpToDate, konkluderer med at fordelene ved omskjæring av nyfødte gutter utveier ulempene. Av fordeler nevnes færre urinsveisinfeksjoner, reduksjon i penis-kreft samt redusert hyppighet av kjønnssykdommer som HPV, HIV og herpes. I tillegg redusert forekomst av livmorhalskraft hos de omskåredes partnere.

Dessuten slår UpToDate fast at slik omskjæring ikke er forbundet redusert seksuell funksjon eller nytelse. UpToDate er i tråd med anbefalingene til den innflytelsesrike amerikanske barnelegeforeningen (AAP), publisert på deres nettsider 27. august 2012. Lignende anbefalinger har også den amerikanske gynekologiske forening samt kanadiske, britiske og australske legeforening kommet med.

Slagside. 

I den norske debatten har forbudstilhengerne, ikke minst blant norske leger, fremhevet en artikkel som er kritisk til den amerikanske barnelegeforeningens retningslinjer om omskjæring. Denne kritiske artikkelen er forfattet av utelukkende europeiske leger, Frisch og medarbeidere. Disse europeiske forfatterne påstår at deres amerikanske kolleger har en kulturell slagside (bias) og dermed trekker gal medisinsk konklusjon, fordi omskjæring av guttebabyer er langt vanligere generelt i befolkningen i USA enn i Europa.

Imidlertid har den amerikanske barnelegeforeningen slått bena under denne kritikken i en egen fagartikkel, publisert i tidsskriftet Pediatrics, 4/2013 Her fremholder de at siden halvparten av amerikanske menn er omskåret og halvparten ikke er det, har de potensial til mer nøytralt perspektiv på praksisen, mens det i realiteten er de europeiske legene som selv er rammet av kulturell bias, mot omskjæring. Ettersom en svært liten minoritet av europeiske menn er omskåret.

Nyfødt fordel. 

I denne artikkelen forklarer også den amerikanske barnelegeforeningens representanter hvorfor det er en fordel at nyfødte guttebarn omskjæres, sammenlignet med å gjøre det eksempelvis når de blir 18 år eller eldre, slik de som ønsker aldersgrense på praksisen ønsker. Fordelen i nyfødt alder består i reduksjon av urinveisinfeksjoner og at mange debuterer seksuelt i langt yngre alder enn 18, og dermed er sårbare for kjønnssykdommer som omskjæring beviselig beskytter mot. Blant annet refererer de til amerikanske data som viser at 4 av 10 seksuelt aktive jenter mellom 14 og 19 år har en kjønnssykdom.

I den amerikanske barnelegeforeningens svar til de europeiske legene tas det også et oppgjør med Frisch og medarbeideres anklage om at det amerikanske miljøet ikke vektlegger guttebabyenes kroppslige integritet. Deres motargument er at det blir et etisk problem dersom barn frarøves muligheten til helsegevinster gjennom for eksempel omskjæring.

Med andre ord virker det som om tilhengerne av forbud mot omskjæring av guttebarn, både blant helsepersonell og politikere, har en selektiv omgang med forskning, og ignorerer ledende oppsummert forskning på området.

Trykket i Vårt Land 27. august 2018 i spalten Fra sidelinjen. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt