AUF`s interne logikk.

Dagens abortlov har dessverre bidratt til at mange hundre tusen barn ikke har fått livet i gave . Trolig er det også mange  kvinner som har angret bittert på avgjørelsen - selv om de færreste, forståelig nok, ikke snakker om det .

Men , ingen av disse bør møtes med forbitrelse og fordømmelse , ganske enkelt fordi enhver bør feie for sin egen moralske dør.

Så det er ikke det debatten handler om.

Argumentene.

For hvem kan egentlig bestride at en kvinne, en hvilken som helst kvinne, hvor som helst i verden, og som vurderer abort, ikke er i en sårbar posisjon. Dvs at en hvilken som helst kvinne på selvstendig grunnlag skal ha rett til en trygg abort når hun selv opplever å være i en sårbar posisjon - helt frem til lovens grense for abort.

Det, og ikke noe annet er grunnsvillen i dagens abortlovgivning.

Og, retten til f,eks tvillingabort kommer derfor også som en følge av dette.

AUF`s forslag nå , som vil kvitte seg med "moralske overdommere" i abortnemdene etter uke 12 , og i praksis (over noe tid) frem til uke 21/22, er derfor en naturlig videreføring av dagens abortlovgivning.

Det ufødte barnets stemme har m.a.o fortsatt ingen verdi.

Argumentasjonen gjør hver enkelt abort i praksis og prinsippielt legitim,  enten hun som får foretatt aborten er en vestlig studerende kvinne i tyveårene, eller en fattig 15- åring fra Nigeria, fordi de begge kan påberope seg å være i en "sårbar posisjon".

Forhindrer debatt.

Men, når premisset for debatten innskrenkes til "sårbar posisjon" , dvs i praksis en nærmest uangripelige stillingstagen som egentlig ikke kan utfordres  fordi man øyeblikkelig fremstår i opposisjon til alle dem (som med gode motiver) som vil forsvare kvinner i en "sårbar posisjon", så er enhver meningsfull debatt død.

Trolig vil mange , som ikke støtter dagens abortlovgivning, i langt større grad en både AUF og Vårt Land gir inntrykk av å forstå , også forstå livets mange krevende situasjoner og utfordringer ,uten fordømmelse, selv om man fastholder et restriktiv  livsvernslinje.