Nekter å tenke

I Lotta Elstads satiriske roman Jeg nekter å ­tenke fra i fjor, blir hovedpersonen Hedda gravid. I ­romanens univers har KrF fått gjennomslag for at kvinner som ønsker abort må gjennomgå en tre ­dagers ­betenkningstid – slik partiets programkomité foreslo i 2016. Romanen utspiller seg over disse tre betenkningsdagene. Som tittelen antyder, nekter Hedda å gå med på å tenke over det.

I gårsdagens avis kom det frem at AUFs sentralstyre enstemmig har foreslått endringer i dagens abortlov. De ønsker å avvikle abortnemndene som i dag avgjør om kvinner kan avslutte svangerskapet etter de første tolv ukene med selvbestemt abort. De ønsker også å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker – og dessuten vil de «finne en løsning som også sikrer reell selvbestemmelse etter uke 18».

LES OGSÅ: AUF: Bort med abortnemndene 

AUFs leder Mani Hussaini sier at andre deler av helsesektoren har «gått bort fra at gamle menn skal ta avgjørelser som kommer til å definere fremtiden til pasienten. Likevel lar vi det fortsatt skje i dag når det kommer til abort». Å sette unge kvinner i kontrast til «gamle menn» er kanskje retorisk virkningsfullt, men vi tror ikke det gjør abortdebatten klokere.

For er det noe abortdebatten har lært oss de ­seneste tiårene, så er det at selv om det finnes ­viktige ­etiske prinsipper, finnes det ikke enkle svar. De som ­kategorisk vekt­legger kvinnens selvbestemmelse over egen kropp, risikerer å ignorere fosterets egen­verdi og status. ­Hvordan skal solidariteten med fosteret vektlegges uten at det går på bekostning av solidariteten med den gravide kvinnen? I deler av abortdebatten – ikke minst internasjonalt – synes det sistnevnte perspektivet å forsvinne. Man lukker døren for viktig refleksjon hvis man påstår at svarene kan formuleres i slagord og postulat.

LES OGSÅ: Avviser AUFs abortforslag.

På spørsmål om han har betenkeligheter med å heve abortgrensen, svarer Hussaini: «Alt som har med liv å gjøre, har store etiske dilemmaer og utfordringer. Samtidig er det flere land som har en abortgrense på 18 uker, og vi vet at dette er medisinsk forsvarlig.»

Dermed forsvinner den etiske siden av saken, til fordel for den medisinske. Vi trenger en abortsamtale hvor partene kommer opp av skyttergravene og ikke bare viser hverandre parolene, men også anerkjenner de vanskelige spørsmål temaet reiser.

Trykket i Vårt Land 24. august 2018.