Har vi glemt tørkesommeren?

De siste ukene har det kommet regn, og temperaturen har sunket. Eng og mark, og ikke minst plenene, er blitt grønne. Det ser mer ut som en vanlig sommerdag i august. Gjør dette at vi glemmer tørkesommeren?

Tørken som har vært i sommer er kritisk for mange gardbrukere på Østlandet, og har også konsekvenser for lokalt næringsliv.

Situasjonen påminner oss som land og nasjon vår egen sårbarhet inn mot matproduksjon. Jeg tenker på at tidligere var staten bevisst betydningen av å ha egne beredskapslager for korn, spesielt såkorn, siden en ikke kunne regne med at det alltid ville være så enkelt å få kjøpt dette fra ­utlandet. I enkelte bygder i Hedmark og Oppland som for eksempel i Lesjaskog, ­finnes gamle hus som var kornlager. ­Tidligere var en opptatt av å ha slike lager.

Tørkesituasjonen i sommer understreker at heller ikke vi her oppe i nord kan påregne årlig trygg avling. For en del gardbrukere er situasjonen svært vanskelig. Det er fôrmangel som gjør at en må levere dyr til slakting.

Jeg føler sterkt med dem som yrkesgruppe. Og som biskop i et område med stor landbruksproduksjon håper jeg at ­regjeringen fanger opp hvor kritisk dette er for den enkelte og for en samlet næring. Som samfunn må vi stå sammen med et landbruk som nå er i en krevende situasjon.

Tørkesituasjonen handler om mer enn den enkelte gardbruker sin opplevelse. I ei tid der det i årene framover kan forventes mer ekstremvær, berører det vårt samfunns tenkning om matproduksjon i Norge og globalt, om sjølberging og om beredskap.

Sjøl om eng og park og plener er blitt grønne, må vi ikke glemme tørkesommeren­ og hva den påminner oss om inn mot samfunnets føringer for norsk matproduksjon, beredskap og sårbarhet.

Trykket i Vårt Land 22. august 2018.