Verdidebatt

Fattigdomslukka

Det er lett for oss som har nok pengar å seie at materielle verdiar ikkje er viktige. Spørsmålet er om det er sant for dei som er fattige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne veka arrangerte Erna ツュSolberg og Siv Jensen konferanse om テクkonomisk ulikskap. ツュAndre parti har lenge vore opptekne av den aukande テクkonomiske ulikskapen. Fテクrst og fremst ser vi at ulikツュskapen aukar mellom folk i veldig mange land, og sjテクlv om det framleis er langt frテ・ amerikanske tilstandar til norsk ツュverkelegheit, kjenner mange seg uroa ogsテ・ her.

Fattige blir fleire. 

Fakta er noksテ・ ツュklare: Gini-koeffisienten, som er den mest ツュbrukte indikatoren for ulikskap, viser at inntektsulikskapen i Norge auka frテ・ 2013 til 2015. I ein ny rapport frテ・ Helseツュdirektoratet kan vi lese at dei rike blir rikare, og at dei fattige blir fleire. Ogsテ・ i Norge.

Dette kjem i tillegg til det vi veit frテ・ fテクr:

- Stadig fテヲrre fattige i Norge eig eigen bustad. Faktisk sank talet pテ・ slike med 10 prosentpoeng frテ・ 2003 til 2016, ツュifテクlgje SSB.

- Staten har aldri fテクr utbetalt meir for at fattige familiar skal fテ・ dra pテ・ ferie. SSB fortel at rundt fem prosent av den ツュnorske befolkninga er i ein テクkonomisk situasjon der ferieturar er langt frテ・ det bankツュkontoen tillテゥt.

- Like mange familiar har det vanskeleg eller sテヲrs vanskeleg med テ・ fテ・ endene til テ・ mテクtast. 15 prosent har ikkje hテクve til 窶ィテ・ betale ei plutseleg utgift som dukkar opp.

- Sテ・ mange som 12 prosent opplyser at dei manglar minst ein materiell gode.

I helga kunne vi lese i Aftenposten om forfattaren Martin J. Nygaard som ツュopplyste at han og familien i mange テ・r har levd pテ・ ei lテ・g familieinntekt. ツォJeg fテクler meg rik selv om jeg lever pテ・ fattigdomsgrensenツサ, sa han.

Pengane eller livet. 

Eg er blant dei i politikken som alltid har snakka om at det er betre med grテクne skogar enn gull. At vi mテ・ legge vekt pテ・ ikkje-ツュmaterielle verdiar. At vi mテ・ legge vekt pテ・ livskvalitet framfor levestandard. Dagfinn ツュHテクybrテ・ten skreiv godt om dette i boka si Pengane eツュller livet. I mange valkampar har eg spurt: Kvifor har vi det ikkje betre, nテ・r vi har det sテ・ godt? Vil vi ha meir eller vil vi ha det betre?

Eg trur framleis dette er viktig, men eg trur テイg at det for mange fattige kan opplevast ein smule verkelegheitsfjernt テ・ eintydig snakke om ikkje-materielle ツュverdiar i ei tid der dette fテ・r stテクrre og stテクrre betyding for kva liv menneska kan leve. Eg er komen til konklusjonen om at ein viss materiell velstand er heilt naudsynt for テ・ kunne nyte dei ikkje-materielle goda. Det blir litt Marie Antoinette (som bad det ツュfattige ツュfolket sitt om テ・ ete kaker nテ・r ho fekk ツュbeskjed om at dei ikkje hadde brテクd), viss vi byrjar テ・ snakke om lukkelege ツュfattige. Eg trur perspektivet er ツュganske annleis for dei som verkeleg ツュmanglar ツュpengar til livets opphald. Eg trur ikkje ツォlukkeツサ er det ツュfテクrste adjektivet dei kjem pテ・, nテ・r dei ikkje kan kjテクpe nテクdvendige ting til borna sine.

Har eit minimum. 

For i dagens Norge er det nemleg slik at mange av dei ikkje-materielle goda berre kan oppnテ・ast viss ein har eit minimum av materielle gode. Det テ・ reise pテ・ ferie, for eksempel. Sjテクlv det vi med nok pengar tenker er ein ツュrimeleg ferietur innanlands i Norge, kan velte ツュbudsjettet for ein familie som ikkje veit om dei klarar テ・ betale neste rekning. Det テ・ delta i bursdagar og pテ・ fotballツュtreningar krev テイg litt. For mange er ツォlittツサ altfor ツュmykje.

Etter at Martin J. Nygaard stod fram i Aftenposten og sa at han er lukkeleg sjテクlv om han lever pテ・ fattigdomsgrensa, har fleire peika pテ・ at det kan ha samanheng med at han i 2016 stod oppfテクrt med ei formue pテ・ 9,4 millionar.

Nテクysomhetslukke.

Det er sjテクlvsagt mykje lettare テ・ vere lukkeleg som ツュfattig viss ein veit at ein kan betale husleiga og rekningane sine. Kanskje er det meir korrekt テ・ snakke om nテクysomhetslukke, framfor fattigdomslukke, i sテ・ fall. Det er nemleg stor forskjell: Nテクysomhet er fint, men fattigdom er ufridom.

Derfor kan vi heilt fint vere oppteken av ikkje-materielle verdiar, men samstundes kjempe ein klar politisk kamp mot dei aukande materielle forskjellane her til lands. For mange fattige familiar kan den beste verdipolitikken vere det テ・ ha pengar nok i lommeboka.

Trykket i Vテ・rt Land 22. august 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt