Andreas Wahl Blomkvist

10

Den forekommende hollender

I Nederland møtes det siste ønsket med velvilje og fleksibilitet. Her hjemme skyves døden inn i et tabubelagt medisinsk skap.

Publisert: 21. aug 2018 / 890 visninger.

I ET INNLEGG i Vårt Land 14. ­august tilbakeviste jeg feilaktige påstander om en ­juridisk skråplaneffekt ­etter legalisering av dødshjelp i Nederland. Morten Magelssen, Daniel Kleiven og Morten Horn (MKH) bekrefter i Vårt Land 16. august at det ikke foreligger noe formell juridisk utglidning, men påstår, med henvisning til fire punkter, at skråplaneffekten er dokumentert. Når betydningen av «skråplaneffekt» er avhengig av øyet som ser, er det ikke rart at motstandere og tilhengere får bekreftet sitt eget ståsted.

Den første bekymringen til MKH gjelder økningen i andelen som benytter seg av dødshjelp (steget fra rundt 2,6 prosent i 2001 til omkring 4 prosent i 2015). Det er uvanlig å anse ­antallet som benytter seg av dødshjelp som en form for skråplaneffekt. Er det ikke mer sentralt at loven blir overholdt, og at dødshjelp ikke utvides til ikke-frivillig eller ufrivillig ­eutanasi?

Vi vet ikke. Uansett, fra de ­årlige rapportene i Nederland, så vet vi ikke hvorfor tallene har steget. Er det et større behov, en større villighet, økt kjennskap til mulighetene eller mørketall som gir seg til kjenne? Vi vet ikke. Og det blir feil av MKH å antyde at de vet svaret og at det er ­problematisk.

Den andre bekymringen gjelder stadig flere tilstander – herunder demens og psykiske ­lidelser – kan innvilges dødshjelp. Men disse har fått dødshjelp helt fra lovens implementering. ­Videre så er det korrekt at andelen av de med demens og psykiske lidelser har steget de siste årene. Denne stigningen er imidlertid marginal; for demens 2,3 prosent i 2016 fra 2,0 prosent i 2013, psykiatrisk lidelser 1,0 prosent i 2016 fra 0,9 prosent i 2013.

Nær sagt alle disse sakene dreier seg om beslutningskompetente pasienter, og sakene har i all hovedsak blitt anerkjent av dødshjelpskomiteene som forsvarlig praksis. For meg er ­dette viktigere enn den nøyaktige ­diagnosen. Hvis en økende ­andel saker hadde blitt vurdert som uforsvarlig av dødshjelpskomiteene, så skulle jeg gitt min tilslutning til MKH. Realiteten er at selv om deprimerte oftere ­søker dødshjelp sammenlignet med andre diagnoser, så er det desto oftere at de får avslag.

Samme rammeverk. Den tredje­ bekymringen henter MKH fra bioetikeren Theo Boer, som har «anslått» at andelen med lenger levetid enn seks måneder har steget. Igjen, dette er problematisk først hvis du anser rest­levetid som et vektig kriterium for innvilgelse av dødshjelp. ­Loven opererer ikke med slike krav, og uansett om dette var en «implisitt forutsetning» eller ikke, så har det altså ikke skjedd noen endring i rammeverket.

Den siste bekymringen gjelder en slags institusjonalisert «motorvei» med spesialiserte dødshjelpsklinikker der legene peker på den raskeste utveien. Dette er tynne påstander og slappe karikeringer av profesjonelle leger som tar ansvaret sitt på alvor. Steven Pleiter, direktør for en av de få dødshjelpsklinikkene som finnes, kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. I et intervju­ i The Guardian viser han til at femten eller flere intervjuer kan bli nødvendig for å få godkjent en dødshjelpsforespørsel ved deres klinikk. «Legen må være overbevist over at det ikke er andre løsninger på lidelsen», heter det på nettsiden deres. Snarere enn liberalistiske ­leger med et lemfeldig forhold til ­eutanasi, så dreier det seg om leger med særskilt interesse og relevant spisskompetanse.

Positive endringer. Viktigere enn å kverulere om disse punktene kvalifiserer til ens definisjon av «skråplaneffekt», er å undersøke hvor stor endring­ene er, og vurdere i hvilken grad de er negative. Ikke minst er det relevant å vurdere dette mot positive endringer, gjerne­ sammenlignet med Norge. ­Eksempelvis har andelen som avlives uten eksplisitt ønske fra pasienten falt fra 0,7 prosent i 2001 til 0,3 prosent i 2015. En anonym undersøkelse fra 2002 indikerer at det står verre til i Norge: Omkring 1 prosent av ­leger har med intensjon forkortet livet til pasienten, og enda flere har fjernet livsopprettende behandling basert på pårørendes ønske eller ressursmangel.

Og mens alle pasienter i Norge­ blir møtt med et kategorisk nei, blir hundrevis av pasienter – majoriteten kreftsyke mellom 60 og 90 år – møtt med velvilje og fleksibilitet i Nederland. I Norge er døden til sammenligning gjemt i et tabu­belagt medisinsk skap, skrudd fast i gulvet med juridiske skruer. Det er vanskelig å se at de ovennevnte bekymringene veier opp for å åpne skapet – om så på gløtt.

Andreas Wahl Blomkvist

Lege i spesialisering, Kirurgisk avdeling, ­Sykehuset Østfold HF

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 2 timer siden / 329 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 7 timer siden / 71 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 7 timer siden / 66 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 7 timer siden / 33 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 7 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 10 timer siden / 276 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 14 timer siden / 80 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81335 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44429 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35415 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28724 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22444 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21291 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20345 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 7 timer siden / 71 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 7 timer siden / 66 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 7 timer siden / 33 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 14 timer siden / 115 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 77 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 145 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 288 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 84 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 215 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 2 timer siden / 329 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 7 timer siden / 71 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 7 timer siden / 66 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 7 timer siden / 33 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 7 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 10 timer siden / 276 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 14 timer siden / 80 visninger
Les flere