Verdidebatt

Hva er vann?

Dagens kjendisprofessorer minner oss om at verden ikke er løst. Og godt er det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

HAR DU HØRT historien om de to fiskene? Det er to fisk som svømmer. Så møter de en eldre fisk som har kurs den andre veien. Den gamle fisken nikker til dem og sier: «God dag, gutter. Hvordan er vannet?»

De to yngre fiskene mumler et slags svar tilbake og svømmer et stykke videre. Så snur den ene seg til den andre og spør: «Hva er vann for noe?»

Sakramentsutdeling

Det er bare noen år siden Richard Dawkins og Christopher Hitchens visket ut skillet mellom rockestjerne, predikant og foredragsholder og reiste verden omkring med sine budskap om at vitenskapen er løsningen på alt. Men det er lenge siden nå. To av dagens «public intellectuals» har navn som Douglas Murray og Jordan Peterson. Da Oslo konserthus la ut billetter til «en helaften» med sistnevnte, den kanadiske professor Peterson i oktober, ble de symptomatisk nok revet vekk i løpet av én time. I går meldte konserthuset at de setter opp et ekstra show. Eller forestilling. Eller sakramentsutdeling, eller hva vi skal kalle det.

Dette væromslaget på toppen av forelesningsindustrien er interessant av mange grunner. Publikummet de nye stjernene henvender seg til – i hovedsak yngre menn – er like hengivent, men der tospannet «Ditchens» turnerte med et budskap om at det er langt mindre mellom himmel og jord enn mange av oss mener å erfare, predikerer Murray og Peterson noe i nærheten av det motsatte: At verden ingenlunde er «løst», men mystisk og ugjennomtrengelig.

Som Murray skriver i sin siste bok, Strange Death of Europe: «Most of us still do not feel solved. We do not live our lives and experience our existence as solved beings.» Fritt oversatt: «De færreste av oss opplever at eksistensen er løst, og ikke lever vi som om den var det heller.»

LES OGSÅ: Oppfordrer kristne til myteknusing

Meningsgarantist

Som Peterson har derfor Murray et på samme tid avmålt og lidenskapelig forhold til religion. Begge svarer unnvikende når de blir spurt om å redegjøre for eget trosliv, men kompenserer med store lovprisninger av kristendommen som sivilisasjons- og meningsgarantist (i Murrays tilfelle har kristendommen dessuten en viktig politisk funksjon som kulturelt bolverk mot islam).

Og derfor, fortsetter resonnementet, er hele bekjennelsesspørsmålet så irrelevant. Om Peterson tror på Gud eller ikke? Da kvitterer han: «I think the proper response to that is no, but I'm afraid He might exist.»

Murray, på sin side, har gått 540 grader fra bekjennende kristen til uttalt ateist til agnostiker til å synes at spørsmålet om Guds eksistens i grunn er ganske banalt.

Feil spørsmål

For spørsmålet er ikke hvilken tro du og jeg gir vår bevisste tilslutning til. Spørsmålet er hva som ligger under, foran og bakenfor våre tilslutninger – og som styrer oss på måter ingen av oss kan overskue.

Eller som den ateistiske teologen(!) Don Cupitt skriver i boken The Meaning of the West: An Apologia for Secular Christianity: «Ingen i Vesten er ikke-kristne. Du må gjerne kalle deg ikke-kristen, men drømmene dine blir ikke noe mindre kristne av den grunn – for de er unnfanget i kristenheten. Og du må gjerne kalle deg selv sekulær, men sekularismen er i seg selv en kristen avlegger.»

Oppsummert: Du kan ta mannen ut av kirken. Men ikke kirken ut av mannen. Dette er Murray og Petersons påminnelse: At det finnes noe som heter vann og som vi alle er hensatt til å plaske i, ja til å leve i. At vi er omgitt av en rammefortelling og en forestillingsverden som er verdifull og som ikke må tas for gitt.

LES OGSÅ: En sekulær såmann

Personkult

Det er mye å ta Murray og Peterson på. Begge sier ting som gjør at de fleste av oss vil krympe seg. Og ingen av de to herrene synes videre ubekvemme med å være i sentrum av en stadig mer påtagelig personkult.

Samtidig er det grunn til å glede seg. Der forrige generasjons forelesningsstjerner doserte over å ha gjennomskuet verden, er Murray og Peterson åpne og lyttende til sammenligning. Der forrige generasjons forelesningsstjerner hadde svaret på alt, er Murray og Peterson mer opptatt av det som ikke kan settes på formel og som ikke kan «løses», herunder opplevelsen av å være et menneske.

For visst er det mye som taler for at vi bare er høyt utviklede dyr, men Gud bedre er det mye som forteller oss det motsatte også. Som Murray skriver: «We know we are something else, even if we do not know what that else is.»

LES OGSÅ: Takker sjefsateist for troen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt