Verdidebatt

Et godt ­kompromiss

Er vi på vei mot et samfunn der særrettigheter og enøyd identitetspolitikk utfordrer fellesskapet? Der polariseringsagentene setter den politiske dagsorden?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

AP-leder Jonas Gahr Støre siterte nylig avdøde Thorvald Stoltenberg med budskapet om «betydningen av et godt kompromiss». For ham var det et uttrykk for sivilisasjon. En forutsetning for overlevelse. Likevel er pragmatismen under press, enten vi snakker om politikk eller religion. Senest er utmeldinger fra KrF og håndhilsesaken på Ekeberg eksempler på at ­kompromisset har dårligere kår.

Kompromissløse. 

I KrF er det tradisjon for å finne balanse mellom de mest konservative og de mer liberale. De siste årene har konflikten ført til partipolitiske nydannelser. For selv om KrF-lederen er kompromissvillig, er ikke flankene det. Resultatet kan bli katastrofalt for et parti i sterk nedgang.

I håndhilsesaken på Ekeberg skole er jeg blant dem som støtter skolens konklusjon, men jeg stusser over håndteringen. Hvis mediene har rapportert rett, høres det ut som skoleledelsen ikke var tydelige nok fra starten på hva de forventet av sin religiøse vikarlærer. Noe har med andre ord sviktet i kommunikasjonen. Saken er etter mitt skjønn ikke et spørsmål om juss, men et spørsmål om ledelseskultur og om berøringsangst for religion.

Måtte håndhilse. 

For det går faktisk an. Tidligere ledere i Det Mosaisk Trossamfunn, Anne Sender, fortalte hvordan hun håndterte dette da menighetens nyansatte israelske kantor ikke ville håndhilse på kvinner. Da forklarte hun hva som gjaldt for den norske jødiske menigheten i Oslo, om hva det vil si å være jødisk i en norsk kontekst og hva menigheten forventet av sine ansatte. Kantoren fikk tid til å venne seg til den norske væremåten, men skulle han bli, var det en forutsetning at han ville håndhilse. Punktum.

Det handler også om å bevare tilliten til fellesverdiene også hos de som ikke alltid er enig med flertallet eller hoved­strømmen. Da må rigide regelverk bli mer føyelige og institusjonene bli ­tryggere på sine verdier. Det er for eksempel greit å synge julesanger i norske barnehager, og det er greit at en menighet som ­driver midlertidig asylmottak lar korset bli ­hengende på veggen. For når vi tenker oss om, hva slags budskap sender man hvis man ikke godtar det?

En slagmark. 

Trolig bidrar slik ­politikk ikke til økt toleranse, men til mer ­identitetspolitikk. Og de gir næring til den delen av den offentlige debatten som Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås beskriver som «en slagmark». Resultatet er mindre forståelse for betydningen av et godt kompromiss.

På religionsfeltet jobber Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) med å skape arenaer hvor trossamfunn kan, som lederen Ingrid Rosendorf Joys uttrykker det: «snakke om dette med innestemme». Men utfordringen med mange av de etablerte dialogene er at de er for få, de har knappe ressurser, samt at dialogene ofte skjer mellom de samme aktørene i år etter år. Vi får rett og slett dialogbobler.

Tyskland snakker. 

Lyset i tunnelen er at kampen mot polarisering er i full gang. STL gjør sin del. Men også nye, ­innovative plattformer for menings­bryting og ­dialog er under utvikling. I Norge er blant ­annet fredsarbeideren Hedda Langemyr i gang med å etablere «Utsyn-forum for utenriks og sikkerhet» for en bredere utenriks- og sikkerhetspolitisk debatt. I Tyskland har avisa Die Zeit engasjert tusenvis av ­mennesker i politisk dialog. ­Evalueringene av disse møtene («Deutschland spricht») viste at folk som møtes til debatt ansikt til ansikt oppfører seg mer siviliserte, ­tolerante og lyttende.

Håpet er at vi er mange nok som ­
ønsker at Stoltenbergs mantra fremdeles skal gjelde. For til syvende og sist står 
og ­faller vårt demokrati og det tillits­baserte ­samfunnet vårt på dette. På ­forståelsen av betydningen av et godt kompromiss.

Trykket i Vårt Land 21. august 2018 i spalten Overblikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt