Lederartikkel Vårt Land

Sårbare barn i skulen

Det viktigaste er at sårbare barn får best mogleg og raskast mogleg hjelp.

Publisert: 21. aug 2018

I går var det skulestart for over 600.000 elevar i grunnskulen. Rundt 50.000 av desse er avhengige av spesialundervisning. Med denne typen undervisning får elevane eit tilpassa opplegg med eigen lærar.

Ei regjeringsoppnemnt gruppe foreslår no at retten til slik spesialundervisning skal kuttast i skulen. Blant hovudpoenga i ein ny rapport er at store delar av undervisninga blir utført av ufaglærte assistentar, og at det berre er 40 prosent av elevane som har behov for særskilt tilrettelegging, som får dette i dag. Konklusjonen i rapporten er at spesialundervisninga er eit mislykka system.

Det er mykje som tyder på at spesialundervisninga ikkje fungerer så godt som vi skulle ønske. Ufaglært undervisning er ikkje til det beste for elevar som slit i utgangspunktet. I tillegg kan det å få spesialundervisning verke sosialt stigmatiserande – ein risikerer å hamne på sida av elevfellesskapet og bli stempla som dummare enn dei andre. I verste fall kan eleven utvikle eit dårleg sjølvbilete.

Spørsmålet er likevel om kutt i rettar er vegen å gå. Dersom ei ordning ikkje fungerer godt nok, må det gå an å sjå på løysingar for å forbetre henne – ikkje berre fjerne heile ordninga. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er blant dei som er sterkt kritiske til forslaget om å legge ned spesialundervisninga. FFO-leiar Lilly Ann Elvestad seier til NTB at å fjerne denne retten vil seie det same som at politikarane har gitt opp sårbare barn – og at det i så fall vil vere eit «gigantisk svik».

Professor Thomas Nordahl, som har leia den regjeringsoppnemnte gruppa, vil på si side gi skuleleiarane meir tillit til å disponere ressursane, flytte fagfolk nærmare elevane og sørgje for at kvar skule har eit eige støttesystem for trengande barn.

Regjeringa har enno ikkje tatt stilling til forslaget, og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) kan komme til å vente heilt til det skal leggast fram ei stortingsmelding neste haust. Sanner bør så raskt som mogleg komme med eit signal om kor vidt spesialundervisninga skal kuttast frå skulen. Det viktigaste er at sårbare barn får best mogleg og raskast mogleg hjelp. Vi er likevel skeptiske til at dette kan bety å miste rettar desse barna har i dag.

Trykket i Vårt Land 21. august 2018.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Harmoniske barn?

Publisert 10 måneder siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Ei regjeringsoppnemnt gruppe foreslår no at retten til slik spesialundervisning skal kuttast i skulen. Blant hovudpoenga i ein ny rapport er at store delar av undervisninga blir utført av ufaglærte assistentar, og at det berre er 40 prosent av elevane som har behov for særskilt tilrettelegging, som får dette i dag. Konklusjonen i rapporten er at spesialundervisninga er eit mislykka system.

Problemet ligger ikke i skolen.  Når 8, 33% av barn må ha spesialundervisning må det være noe galt med leverandørene av barna, nemlig foreldrene eller hjemmene.

Etter min vurdering og erfaring er problemet samlivsbrudd.  Mer enn tredve prosent av hjem med barn har samlivsbrudd eller skilsmisse.  Dette fører ofte til utrygghet og konsentrasjonsvansker for barna.  

Det undrer meg at myndigheter og politikere ikke ser denne opplagte sammenhengen og tar tak i problemet der det oppstår i stedet for å sløse penger på spesiallærere!

Harmoniske barn lærer helt normalt.


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere