Spaltist Joanna Bjerga

Tro er som et lite frø

Å tro er å velge. Jeg velger å tro på og ha tillit til at det finnes en Gud.

Publisert: 20. aug 2018

I sommer har jeg tenkt mye på tro. Noen som betyr mye for meg har nemlig mistet sin, og det har vært vondt og vanskelig å se på. Det føles som å stå på dekket på en båt og se vedkommende forlate båten og stå igjen på land mens båten glir lengre og lengre vekk.

Utviskede blyanttegninger. 

Det kunne like gjerne vært et romskip. Når vi snakker sammen, føles det som vi er på forskjellige planeter. Å snakke om tro med noen som ikke tror, er ganske umulig. Ordene gir ingen mening og definisjonene blir som halvt utviskede blyanttegninger. Man aner konturene av noe, men det blir helt uhåndgripelig.

Jeg er blitt tvunget til å se nøyere på min egen tro, og forsøke å definere den på et vis. Hva er egentlig tro? Hva er det jeg tror, og hvorfor?

Kanskje det egentlig bare er masse-suggesjon? Eller er det latskap? Er det bare lettest for meg å følge minste motstands vei, og følge i sporet jeg alltid har gått?

Nei. «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.» ­(Hebreerbrevet 11:1)

Pugger barnesangtekster. 

For tiden er oppgaven min i menigheten å være ­musikkleder for barna mellom atten måndeder og tolv år. Jeg forbereder tre sangstunder hver uke. En for de aller minste, en for de ­mellomste, og en for de eldste. Vi synger og leker og danser og synger litt til, og jeg er som regel ganske svett og hes etterpå. Men jeg elsker det. Det beste er at jeg må lære meg sangene utenat på forhånd. Jeg kan ikke lære dem fra meg hvis ikke jeg kan dem selv, så jeg pugger barnesangtekster hele uken.

Teksten i en av sangene som går på ­repeat i hodet mitt for tiden lyder som følger: «Tro er som et lite frø. Vi sår det og det gror.»

Jeg ser for meg bonden som med håp om en fremtidig høst planter frøene i jorden.

Næring og omsorg. 

Jeg har skrevet i denne spalten tidligere at jeg ikke er noe hagemenneske. Jeg er lite flink til å få ting til å gro. Men jeg skjønner konseptet, sånn rent teoretisk.

For at et frø skal vokse og trives trengs det næring og omsorg. Godt jordsmonn og sol er andre forutsetninger – og ikke minst vann, som vi har erfart denne sommeren.

Etter å ha levd et halvt århundre er det mye jeg skjønner at jeg ikke vet. Men et par ting er jeg ganske overbevist om. Et av dem er at vi mennesker har et ­universelt behov for å rettferdiggjøre våre valg. Vi vil alltid lete etter gode forklaringer og begrunnelser for det vi gjør og sier og tror – eller ikke tror.

Forsømmelser. 

Min erfaring er at de som mister troen ikke har gitt den den næringen den trengte, eller de har latt den lide av feil-ernæring. Ikke med vilje, men dog.

Det skjer gradvis, nesten umerkelig. Og så blir troen gjerne erstattet av noe annet. En altoppslukende hobby eller en kjølig rasjonalitet, for eksempel.

Den som ikke lenger tror vil som ­regel ha gode, logiske resonnementer for ­hvorfor. En begrunnelse. Men tro ­handler ikke om logikk. Det handler ikke om fysiske bevis eller gode overtalelsesevner. Ikke dreier det seg om følelser heller. I hvert fall ikke bare det.

Da er ordet valg viktigere. Tro handler i stor grad om valg. Eller rettere sagt: Min tro handler stort sett om valg.

Jeg velger. 

Jeg velger å tro på og ha tillit til at det finnes en Gud. Jeg velger å stole på at Frelseren og frelsen er reelle. Jeg ­velger å innordne livet mitt på en slik måte at jeg beveger meg mot Gud, og ikke vekk fra Ham. Jeg velger å la troen min være en kilde til mening og retning i livet mitt.

Den samme troen krever at jeg ­respekterer og viser kjærlighet til dem som velger troen vekk også. Det er ikke lett, men det er nødvendig, så jeg velger å prøve. Og håper jeg lykkes.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Dette har faktisk Paulus svar på

Publisert rundt 1 år siden
Joanna Bjerga. Gå til den siterte teksten.

Næring og omsorg. 

Jeg har skrevet i denne spalten tidligere at jeg ikke er noe hagemenneske. Jeg er lite flink til å få ting til å gro. Men jeg skjønner konseptet, sånn rent teoretisk.

For at et frø skal vokse og trives trengs det næring og omsorg. Godt jordsmonn og sol er andre forutsetninger – og ikke minst vann, som vi har erfart denne sommeren.

Etter å ha levd et halvt århundre er det mye jeg skjønner at jeg ikke vet. Men et par ting er jeg ganske overbevist om. Et av dem er at vi mennesker har et ­universelt behov for å rettferdiggjøre våre valg. Vi vil alltid lete etter gode forklaringer og begrunnelser for det vi gjør og sier og tror – eller ikke tror.

"Jeg (Paulus) plantet, Apollos vannet, men Gud gav VEKST. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare GUD, SOM GIR VEKST."    1. Kor. 3, 5-6.

Paulus sier dette i en litt annen sammenheng, men vi kan vel likevel tro at dette er rett.

Å være egen hagegartner er ikke alltid lett, helst bør man kanskje ha "grønne fingrer", og resultatet er avhengig av så mange faktorer, ikke bare oss selv (selv om vi vet det i teorien)..

Men når Gud får være "Gartneren" så er resultatet og "innhøstingen" garantert, enten man er liten eller stor. Dette må vel være en stor trygghet å vite også for en musikkleder for barn. Så er det altså ikke opp til oss selv og egen innsats, noe som kanskje kan bli slitsomt, men opp til Gud... det kan vel kalles tro.

Lykke til videre i ditt arbeid...i tro på Gartneren!

 

6 liker  
Kommentar #2

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Trosvariabler

Publisert rundt 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Men når Gud får være "Gartneren" så er resultatet og "innhøstingen" garantert, enten man er liten eller stor. Dette må vel være en stor trygghet å vite også for en musikkleder for barn. Så er det altså ikke opp til oss selv og egen innsats, noe som kanskje kan bli slitsomt, men opp til Gud... det kan vel kalles tro.

Lykke til videre i ditt arbeid...i tro på Gartneren!

Bra knappen trykket!

Jeg har et litt annet bilde av tro, eller - jeg trekker inn anstrengelse i elementet tro, altså min tro. Når jeg knyter skolisser, (foretrekker egentlig velcro), så gjør jeg det fordi jeg tror jeg får det til. Da jeg var liten og lærte det, så husker jeg at jeg valgte en metode for å få det til, og syntes at andres metoder var litt dum - de knøt ikke slik som jeg knøt, mine knuter var bedre - syntes jeg, trodde jeg faktisk, selv om de så helt like ut.

Etterhvert som jeg ble eldre måtte jeg anstrenge meg mer, det var lengre avstand ned til skoa, jeg måtte bøye meg dypere. Men det er det samme hver gang. like anstrengende - så nå er troen, fra da jeg lærte å knyte en knute, blitt til visshet. Jeg på en måte både tror og vet at skoene blir knyttet. Gud gjør det ikke for meg, han har gitt meg hender, føtter og sko - knyte må jeg selv gjøre, og så følge Kristus i Hans fotspor. Så lange steg som Han tar, så må det bli anstrengende!

Var det ikke Paulus som snakket om troen som en idrett?

"24
Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!"

Men så sier Paulus også dette:

"16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet. 17"

Og da blir det vel en variabel å grunne over? Men han sammenfatter det kanskje her:

"26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig."

Som Bjerga sier har jeg den erfaring at troen er noe man vokser i og vokser til. Den endrer seg og det skjer ved å velge å gå den retningen Gud befinner seg. Men ja, det er anstrengende fra min side, men det guddommelige mirakel holder liv i den - troen. Jeg synes det er ganske morsomt etterhvert, få til noe jeg ikke fikk til før. Det er en lærekurve der, noen ganger er den ganske så bratt.

Risikoen oppstår når jeg innbiller MEG at det er JEG som har fått det til! Da, Åge, er jeg på avveier!

2 liker  
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Enig, Tore!

Publisert rundt 1 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Risikoen oppstår når jeg innbiller MEG at det er JEG som har fått det til! Da, Åge, er jeg på avveier!

Det er Gud som gir vokster, det er han som får det til! Tror jeg at det er jeg som får det til, kan det kanskje bli slitsomt, spesielt når jeg føler jeg ikke får det til, da er det vel godt å huske på at der er Gud som får det til, ikke jeg. Så er det ikke opp til meg, men til Gud som gir vokster.

1 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Paulus er fin han:)

Publisert rundt 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det er Gud som gir vokster, det er han som får det til! Tror jeg at det er jeg som får det til, kan det kanskje bli slitsomt, spesielt når jeg føler jeg ikke får det til, da er det vel godt å huske på at der er Gud som får det til, ikke jeg. Så er det ikke opp til meg, men til Gud som gir vokster.

Akkurat Åge, og da er vel du og jeg samstemte - tenker jeg?

Det er umulig å være helt like. Faktisk er det noen som tror det, da fjerner vi menneskevariabelen - som må være der til Kristus selv forener oss.

Vi kommer til troen fra alle forskjellige retninger, det må alle få lov til:) 

1 liker  
Kommentar #5

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Å tro eller å anta at noe er sant.

Publisert rundt 1 år siden

Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt. Dette tyder på at det å tro er en aktiv handling. Man må ta et skritt fram i tro. Da vil man oppleve det som Jesus har lovet. "Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Dette er nesten ubegripelig før man har tatt dette skrittet i tro.

2 liker  
Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt. Dette tyder på at det å tro er en aktiv handling. Man må ta et skritt fram i tro. Da vil man oppleve det som Jesus har lovet. "Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Dette er nesten ubegripelig før man har tatt dette skrittet i tro.

Slik kan det sier, og slik kan det gjøres - når Gud svarte gikk jeg i sjokk!

2 liker  
Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Akkurat Åge, og da er vel du og jeg samstemte - tenker jeg?

Det er umulig å være helt like. Faktisk er det noen som tror det, da fjerner vi menneskevariabelen - som må være der til Kristus selv forener oss.

Vi kommer til troen fra alle forskjellige retninger, det må alle få lov til:) 

Er helt umulig for meg å svare på spørsmålet ditt, da måtte jeg være Gud selv.

Uansett "menneskevariabel", som du kaller det, så kan jeg bare svare slik Paulus gjør: 

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet NÆR TIL ved KRISTI BLOD....og i ett legeme FORLIKTE dem begge (jøde og hedning) MED GUD ved korset, …"

Dette ble lagt ferdig for snart 2000 år siden. Den som tror det HAR Gud forlikt seg med, selv om vi mennesker ikke ser ut til  klare å forlike oss MED HVERANDRE alltid, bl.a. på grunn av ulik bibelforståelse/bibelsyn. Vi er svake,  ufullkomne og uenige, men det har Kristus betalt prisen for, det er det sentrale for meg.

Den kjente forkynner i sin tid, Adolf Bjerkreim, fortalte fra et Amerika-opphold han hadde. Ble invitert til å tale under flere møter i en menighet som ikke hadde samme bibelsyn som ham. Bodde hos presten i menigheten. Presten drog fram det som skilte dem i bibelsyn, og stemningen mellom de to ble dårligere og dårligere, nesten ikke til å holde ut, sa Bjerkreim. Til slutt tok han mot til seg og sa: "Kan vi ikke heller snakke sammen om det vi har FELLES, nemlig Jesus Kristus og ham korsfestet?" Jo, presten hadde nok følt på samme dårlige stemningen mellom dem, og syntes dette var et godt forslag fra Bjerkreim. De ble verdens beste venner! 

Nå er jo ikke målet her på VD å bli verdens beste venner, for her er det jo ulikheter i hvordan vi forstår Guds ord som er en del av debatten. Likevel kan jo vi kanskje lære litt av denne lille historien? 

Heldigvis vet ikke noen svaret på det du spør meg om, Tore...hadde noen visst det, kunne de lett ha fordømt både den ene og andre, jeg tror ikke noen mennesker  er i stand til å dømme rettferdig etter Guds ord , tror heller ikke noen har rett til å gjøre det, selv om vi kan fristes til dømme hverandre fordi vi er uenige i  forståelsen av Guds ord og "krangle" om det. Tror det er viktig etter evne å skille sak og person, så får vi heller satse på at Gud vet alt, ikke vi. Noe bedre kan jeg ikke svare deg, Tore.

Til din siste setning fristes jeg til å svare ubetinget: JA! Jeg håper det kan være svaret på spørsmålet ditt også, selv om jeg har tro som et lite frø, men sannsynligvis ikke det heller, for hadde jeg hatt tro som et lite frø så kunne jeg jo ha flyttet fjell, skal jeg tro Jesus. Flytte fjell kan jeg ikke.

 

1 liker  
Kommentar #8

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Fjell og Gud....

Publisert rundt 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Til din siste setning fristes jeg til å svare ubetinget: JA! Jeg håper det kan være svaret på spørsmålet ditt også, selv om jeg har tro som et lite frø, men sannsynligvis ikke det heller, for hadde jeg hatt tro som et lite frø så kunne jeg jo ha flyttet fjell, skal jeg tro Jesus. Flytte fjell kan jeg ikke.

Det er vel det egentlige svaret, ja - for dømme hverken kan eller vil jeg. Dønn like blir vi ikke. Eksemplet du viste til med Bjerkreim er en øvelse Gud setter pris på, det er jeg overbevist om.

Flytte fjell kan ingen av oss, vi  må tro at Gud kan - og det kan Han jo:) 

1 liker  

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere