Verdidebatt

Nord-Korea, hva nå?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tross vårens avtaler synes regimet i Nord-Korea å fortsette med atomvåpenproduksjon. Den uunngåelige konsekvens av dette­ er at boikotten av landet fortsetter, og dermed også folkets lidelser i form av matmangel, fattigdom og nød.

Vi håper på kursendring med større frihet, fred og velstand. Den nordkoreanske regjering sitter faktisk selv med nøkkelen til en bedre fremtid. Om de bare var villig til å stoppe atomvåpenproduksjonen, ville handel og hjelp strømmet inn i landet i en målestokk som man aldri før har sett.

Så lenge det er nød fortsetter imidlertid vårt oppdrag – hjelp til matproduksjon, rent drikkevann og annen bistand. Vi har ingen ønsker om å styrke regimet i landet, bare å hjelpe de svakeste. Det handler om hjelp til pasienter på sykehus og fattige familier. Drivhus settes opp i nærheten slik at pasienter får tilgang til helsebringende grønnsaker og rent drikkevann. Hjelpen kommer fram. Vi følger opp, og sikrer at midlene som gis kommer dit som de er tenkt. Gjennom regelmessige besøk følger vi bistanden med egne øyne, og ser hva den betyr for de menneskene som mottar den.

Alle som reiser i Nord-Korea må ha ledsagere fra myndighetene med seg, og man bruker som regel mange timer sammen. På min siste reise i Nord-Korea fikk vi god kontakt med guidene. En av dem var helt ny i jobben. Han var nettopp blitt far, og viste stolt frem bilde av sin datter på tre måneder. Min amerikanske kollega hadde også nylig fått en datter, og det oppstod en god dialog mellom dem. De snakket sammen i timevis om hvordan det var å bli far, og om barna sine. Det ble en rørende påminnelse om hvor like vi mennesker er. Fiendskap virker da så kunstig og unødvendig.

Senere på kvelden ble han og vi sittende i resepsjonen på hotellet mens vi sang og spilte gitar (vi var faktisk de eneste gjestene på dette store hotellet). Da kom plutselig den andre, mer erfarne guiden, og hentet ut sin yngre kollega. Det var visst viktig at vi ikke ble altfor gode venner. Kjærlighet og omtanke er et språk som alle forstår, og som trenger igjennom murer og bygger bro over avgrunner. Det er et privilegium å kunne rekke ut en vennlig hånd til mennesker som har lært at utlendinger er fiender, og se at budskapet når frem.

Trykket i Vårt Land 17. august 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt