Uretten mot Serbia

NATOs bombing av serbiskbebodde områder tvang serberne i desember 1995 til å godta den vestlig designede Dayton-avtalen. Avtalen brakte Jugoslavia-krigene til opphør. I avtalen tegnet Vesten opp det Bosnia-Herzegovina som eksisterer i dag: En stat bestående av to deler – føderasjonen Bosnia-Herzegovina og Republika Srpska. Til informasjon utgjør Republika Srpska omtrent den geografiske halvparten av Bosnia, og cirka 90 prosent av befolkningen i Republika Srpska er serbere.

Det var altså slik at Vesten under Jugoslavia-krigene først understøttet bosniernes løsrivelse fra Jugoslavia, for deretter å tvinge langt over en million serbere til å leve innenfor den bosniske staten sine grenser. Hva kan være motivet for denne inkonsekvente holdningen? Hvorfor skal ikke serberne i Srpska kunne få leve i en selvstendig stat eller bli en del av Serbia, når bosnierne har fått sin selvstendige stat?

Den samme inkonsekvente holdningen har serberne blitt møtt med i tilfellet Kosovo. Etter at serberne i 1999 reagerte militært på terroraksjoner mot serbisk politi og serbiske sivile, bestemte NATO seg for å igangsette en bombekampanje mot serberne. Dette førte i siste instans til at Kosovo i 2008 kunne erklære sin løsrivelse fra Serbia. Det problematiske her er at de fire nordligste kommunene i Kosovo, som grenser til Serbia og er befolket av serbere, også ble innlemmet i den nye, albanske staten. EU legger i våre dager sterkt press på Serbia for at også Serbia skal anerkjenne Kosovo som selvstendig. Spørsmålet EU og Vesten bør stille seg, er: Om det var rettferdig at albanerne fikk løsrive Kosovo fra Serbia – hvorfor skal da det serbiskbefolkede Nord-Kosovo måtte finne seg i å leve innenfor grensene av den nye albanske staten?

Mitt budskap er at hvis nasjonalisme (idéen om at hver nasjon skal utgjøre en stat) skal være rettferdig, må den gjelde for alle. Ikke bare for bosniere og albanere, men også for serbere. Hvis det var riktig at bosnierne løsrev seg fra Jugoslavia og dannet sin egen stat, må det også være riktig at den serbiske befolkningen i Republika Srpska får løsrive seg fra Bosnia og bli en del av Serbia. Hvis det var riktig at den albanske majoriteten i Kosovo løsrev Kosovo fra Serbia, må det være like riktig at serberne i Nord-Kosovo får løsrive seg fra Kosovo og bli en del av Serbia igjen.

Vesten har agert urettferdig overfor det serbiske folk, og fortsetter å holde i hevd inkonsekvente territoriale løsninger. Vesten har en moralsk plikt til å legge til rette for at også serberne får leve innenfor grensene av samme stat, ved å understøtte Nord-Kosovos løsrivelse fra Kosovo og Republika Srpskas løsrivelse fra Bosnia. Gjennom dette kan grunnlaget legges for en genuin forsoning og forbrødring mellom folkeslagene i det tidligere Jugoslavia.