Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge

15. august publiserte Aftenposten en kronikk av Kjetil Rolness, hvor han mener statistikken over hvor mange innvandrere som faktisk er i jobb er pyntet på. Et betimelig spørsmål og et viktig tema, men så stopper oppmerksomheten på kronikkens illustrasjonsbilde: en niqab-kledd kvinne mot en grå bakgrunn. Niqab er et helt marginalt klesplagg i Norge, og ikke minst et ekstremt kontroversielt plagg. Derfor er det svært uheldig å bruke et slikt bilde til å illustrere en sak om innvandrerbefolkningen.

For «innvandrersaker» har også tidligere blitt illustrert av kvinner i niqab og muslimer i bønn, og saker om muslimske trossamfunn blir illustrert av store moskeer med høye minareter. Slike fremstillinger bidrar til å bygge opp og opprettholde stereotypier og skaper et misvisende bilde av islam og muslimer som kan føre til fiendtlighet og stigmatisering. Et annet eksempel er introen til NRKs Debatten, hvor det også er med en person i niqab.

Bilder er makt
Som boken "Religion i pressen" (2013) viser til, er det store variasjoner på hvordan ulike religioner fremstilles i mediene: «Protestantismen omtales stort sett som trivelig lokalstoff, islam er en terroristisk trussel, hinduismen er en kime til konflikt i India, buddhismen er noe fredsgreier som munker og Hollywood-kjendiser driver med og jødedommen snakker vi ikke om, av grunner alle kjenner». Og det er ikke bare den språklige framstillingen alene som bidrar til dette, men også den visuelle.

Hvis jeg ber deg om å danne et bilde i hodet av f.eks. en “muslim” eller en “moske” vil du kanskje danne deg et bilde basert på stereotypier. Kanskje så du en sak på nyhetene i går om et terrorangrep i en moske i Afghanistan, eller forbudet mot niqab i Danmark som fortsatt sitter friskt i minnet? Eller leste du nylig en sak om at justisministeren har tatt til orde for å fjerne støtten til islamske trossamfunn, tilknyttet et bilde av en stor moske?

Bilder er makt, ikke bare for bloggere, instagrammere og snappere, men også for nyhetsmediene. Bilder skaper forestillinger og påvirker våre holdninger. Det hviler derfor et stort ansvar på de store mediehusene, ekstra viktig blir dette i framstillingen av den svært mangfoldige og mye omtalte gruppen «innvandrere».

Kvinner i niqab
Tilbake til Rolness sin sak, så er det en rekke årsaker som bidrar til at innvandrere står utenfor arbeidslivet. Bildet av niqaben knyttes til muslimske innvandrerkvinners deltagelse, men gruppen kvinner som bruker niqab i Norge er marginal. I tillegg er det store variasjoner innad i den muslimske befolkningen, og ikke minst er en stor andel innvandrere faktisk ikke muslimer. Når det gjelder niqab har Minotenk tidligere vært aktive i debatten om religiøse hodeplagg, hvor vi i 2014 forsøkte å anslå utbredelsen av niqab i Norge. Vår konklusjon var at rundt 50-100 kvinner benyttet seg av det på daværende tidspunkt. Faktisk.no konkluderte videre med i 2017 at det ikke var sikkert om utbredelsen av plagget noen år senere hadde vokst. For vi skal helt klart diskutere niqab og vise bilder av plagget i sammenhenger hvor dette har direkte relevans for sakens kjerne, men når plagget ikke er representativt for den store majoriteten av muslimske kvinner, og langt mindre innvandrere generelt, så bør mediehusene og andre tenke seg nøye om ved valg av illustrasjonsbilder til innvandrer-relaterte saker.

Moskeer med minareter
En lignende, men noe annen tendens ser vi også i bildebruken av temaer som omhandler muslimske trossamfunn og moskeer. Ofte illustreres de med en av Oslos få moskeer, som er bygget som moské. Moskeen til World Islamic Mission, som er flislagt med vakre, blå fliser og har kuppel, har flere ganger blitt brukt som illustrasjon på motstanden mot moskeer. ICC moskeen på Grønland eller Nordens største moske på Furuset (som tilhører Ahmadiyya Muslim Jamaat), er andre kjente moskeer i hovedstaden på grunn av størrelse og arkitektur.

I saker som omhandler muslimske trossamfunn er det klart mer legitimt å benytte seg av slike bilder, men det er også her betimelig å minne om at moskeer som faktisk er bygd og formet som det vi tradisjonelt forbinder med moskébygg, kan telles på en hånd. Det overveldende flertallet av moskeer i Norge er helt kamuflerte i øvrig bebyggelse, fordi de befinner seg i hvilke som helst andre typer lokaler. Det finnes i dag muslimske trossamfunn i langt flere kommuner enn for bare et tiår siden. Den skepsisen som har vært tilknyttet etableringen og opprettelsen trossamfunn i enkelte kommuner, er det all grunn til å anta at delvis har vært drevet av en frykt skapt av assosiasjoner lokalbefolkningen har til ordet «moske», heldekkende kvinner i niqab og at man tror det er langt flere muslimer i Norge enn det faktisk er. Dette er en tendens i hele verden, viser en omfattende undersøkelse fra IPSOS. I Norge tror folk det er tre ganger flere muslimer i landet enn det som reelt.

Dette er det nærliggende å se i sammenheng med medienes fremstillinger og høye dekningsgrad av islam-relaterte saker. Desto viktigere at redaksjonene er bevisste i sine valg.