Lederartikkel Vårt Land

Arbeid med mening

Det er lett å snakke om utenforskap, om det er i panel­debatter under Arendalsuka, i avisledere eller andre steder.

Publisert: 17. aug 2018

Nordmenn er fortsatt blant de mest aktive i ­verden i frivillig arbeid. Bare Sveits og Tyskland kan vise til bedre tall enn oss. I fjor deltok om lag 60 ­prosent av oss i frivillig arbeid.

Det er gode tall. Frivillighet er en kjerne­verdi i det norske samfunnet. Ikke bare fordi det er ­økonomisk lønnsomt, men like mye fordi frivillige lag og ­organisasjoner utgjør noe av limet som er så viktig for tilliten og samholdet.

Samtidig er det trender i frivilligheten vi kan stille oss kritiske til. I gårsdagens Vårt Land ­påpekte ­forsker Audun Fladmo at frivilligheten har blitt «mer individualisert og ad hoc-basert». Selv om antall ­frivillige er stabilt, sprer de innsatsen over flere ­steder. De stiller også høyere krav til hva de selv får ut av gratisarbeidet.

Vi trenger ikke å moralisere over at dagens ­frivillige er mindre lojale til én organisasjon, om det er menigheten eller studentforeningen. Men det er verdt å spørre om det gagner de frivillige selv i lengden. Det som umiddelbart kan virke som en fristende utvidelse av CV-en, kan også innebære et tap av et mer robust fellesskap.

Det kan ses i ­sammenheng med at stadig flere ­føler seg utenfor. 29 ­prosent av landets studenter opplever ensomhet, meldte NRK i går. Undersøkelsen omfattet 50.000 ­studenter over hele landet. «Jeg husker jeg ­hadde vært hos frisøren, men så hadde jeg ingen å vise det til. Jeg tok trikken ­gjennom hele Oslo for at bare noen skulle se meg,» sier en av studentene i saken.

Det er naturlig å tro at denne gruppa kunne funnet mer støtte i den «gammeldagse» frivilligheten, hvor man var mer lojal til samme forening over tid – framfor dagens mer spontane og flyktige frivillighet. Den tradisjonelle frivilligheten tilbyr et fellesskap som er større enn den enkelte. Den peker ut over en selv og oppleves meningsfull, fordi intet menneske er en øy.

Det er lett å snakke om utenforskap og fellesskap, om det er i ordgytende paneldebatter under Arendals­uka, i avisledere eller andre steder. Men det virkelige ­inkluderingsarbeidet foregår ute i sivil­samfunnet hver dag. Her må organisasjonslivet fortsette å spille en viktig rolle i årene framover. Viktigere ting enn brunost står på spill.

Trykket i Vårt Land 17. august 2018.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4853 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4734 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2514 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2297 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1779 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1712 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1500 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1343 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1290 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere