Lederartikkel Vårt Land

Arbeid med mening

Det er lett å snakke om utenforskap, om det er i panel­debatter under Arendalsuka, i avisledere eller andre steder.

Publisert: 17. aug 2018 / 187 visninger.

Nordmenn er fortsatt blant de mest aktive i ­verden i frivillig arbeid. Bare Sveits og Tyskland kan vise til bedre tall enn oss. I fjor deltok om lag 60 ­prosent av oss i frivillig arbeid.

Det er gode tall. Frivillighet er en kjerne­verdi i det norske samfunnet. Ikke bare fordi det er ­økonomisk lønnsomt, men like mye fordi frivillige lag og ­organisasjoner utgjør noe av limet som er så viktig for tilliten og samholdet.

Samtidig er det trender i frivilligheten vi kan stille oss kritiske til. I gårsdagens Vårt Land ­påpekte ­forsker Audun Fladmo at frivilligheten har blitt «mer individualisert og ad hoc-basert». Selv om antall ­frivillige er stabilt, sprer de innsatsen over flere ­steder. De stiller også høyere krav til hva de selv får ut av gratisarbeidet.

Vi trenger ikke å moralisere over at dagens ­frivillige er mindre lojale til én organisasjon, om det er menigheten eller studentforeningen. Men det er verdt å spørre om det gagner de frivillige selv i lengden. Det som umiddelbart kan virke som en fristende utvidelse av CV-en, kan også innebære et tap av et mer robust fellesskap.

Det kan ses i ­sammenheng med at stadig flere ­føler seg utenfor. 29 ­prosent av landets studenter opplever ensomhet, meldte NRK i går. Undersøkelsen omfattet 50.000 ­studenter over hele landet. «Jeg husker jeg ­hadde vært hos frisøren, men så hadde jeg ingen å vise det til. Jeg tok trikken ­gjennom hele Oslo for at bare noen skulle se meg,» sier en av studentene i saken.

Det er naturlig å tro at denne gruppa kunne funnet mer støtte i den «gammeldagse» frivilligheten, hvor man var mer lojal til samme forening over tid – framfor dagens mer spontane og flyktige frivillighet. Den tradisjonelle frivilligheten tilbyr et fellesskap som er større enn den enkelte. Den peker ut over en selv og oppleves meningsfull, fordi intet menneske er en øy.

Det er lett å snakke om utenforskap og fellesskap, om det er i ordgytende paneldebatter under Arendals­uka, i avisledere eller andre steder. Men det virkelige ­inkluderingsarbeidet foregår ute i sivil­samfunnet hver dag. Her må organisasjonslivet fortsette å spille en viktig rolle i årene framover. Viktigere ting enn brunost står på spill.

Trykket i Vårt Land 17. august 2018.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 6 timer siden / 297 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 8 timer siden / 297 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 8 timer siden / 297 visninger
Bjørn Rasmussen kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 9 timer siden / 1385 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To veier ligger foran deg, på en må du gå
rundt 11 timer siden / 206 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 12 timer siden / 1385 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 12 timer siden / 297 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 12 timer siden / 1385 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 13 timer siden / 297 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 13 timer siden / 1385 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 13 timer siden / 1527 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 13 timer siden / 297 visninger
Les flere