Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
213    113

Familie som forbauser

Vi er alle like uvanlige som familien Ingebrigtsen, det er bare det at de fleste av oss ikke bestemmer oss for å teste ut hva vi kan oppnå hvis vi ofrer alt

Publisert: 16. aug 2018 / 1186 visninger.

Det skal ikke være mulig, det familien Ingebrigtsen gjør. Kanskje viser det at arv også handler om å ta ansvar.

Én ting er å sprenge rammen for hva som er vanlig. Noe helt annet er å sprenge rammen for hva som regnes som mulig.
Familien fra Sandnes startet med det første – og har endt opp med det siste.
Og det innenfor et univers som er så målbart og gjennomtestet som det går an. Vi snakker den mest utbredte og minst flaksbetonte av alle idretter: Hvem løper fortest?

 

Enten-eller. Når en 17-åring tar to gullmedaljer, når broren hans blir nummer to og når alle tre brødrene er blitt europamestere på den mest prestisjetunge løpsøvelsen – da er det ikke rart at sjubarnsfamilien Ingebrigtsen er blitt samtaleemne rundt de fleste lunsjbord i Norge.
Og mer skal det bli når sesong to av Team Ingebrigtsen starter opp igjen på NRK om to uker. Første runde av denne serien ga et meget interessant innblikk i hvordan pappa Gjert Ingebrigtsen ledet sine disipler mot verdenstoppen. Det var ikke akkurat i pakt med verken janteloven, norske barneidrettsbestemmelser eller sosialdemokratiske «alle-skal-med»-regler.
«Enten er du med, eller så er du ikke med», var familiefarens strenge beskjed da sønnens sydentur kolliderte med en dags margin med en lenge planlagt oppstart for treningsopplegget.

 

Umulige odds. Verken Gjert Ingebrigtsen eller kona Tone har drevet idrett på høyt nivå. Ingen av dem har trenerutdannelse. De er så selvlærte som det er mulig å være.
At de skulle få et barn med de fysiske forutsetningene som var nødvendig for å bli best i Norge, ga en odds på desimaler av en promille. At far i tillegg skulle finne koden som trener for å forløse et eventuelt slikt genmateriale, desimerte oddsen med like mye.
Hva skal man da si om familien har fått fram tre utøvere som ikke bare er best i Norge, men som setter hele idrettsverdenen på hodet?
Mye kan sies, men ingen kan ihvertfall beskylde Gjerts disipler for å grave ned sitt pund, slik Jesus advarer mot i en av sine lignelser.

 

Fordommer. Jeg har hørt flere si at siden disse sønnene åpenbart må ha trukket vinnerloddene i et genetisk lotteri, så er det lite å lære for oss andre.
Da ser de bort fra det meste som ny forskning om epigenetikk har tilført av lærdom de siste årene. Dette handler om hvordan genene våre billedlig talt kan slås på gjennom riktig påvirkning – både den vi blir påført og den vi velger selv.
Og ved å aktivere genene våre, vil vi ikke bare forandre våre egne liv, men også våre barn vil arve de egenskapene vi erverver oss, enten det er traumer eller mestringsopplevelser.
Ser vi på de tre milliarder bokstavene som utgjør oppskriften i menneskets DNA, så er likheten fra individ til individ på over 99 prosent, påpeker David Epstein i boka Idrettsgenet.
Forskjellene er likevel store nok til at de har trukket et tog av fordommer etter seg. En av dem er at fysisk overlegenhet på en eller annen måte skulle være et symptom på intellektuell underlegenhet. Denne teorien utviklet seg påfallende nok først da afrikanere begynte å slå europeere i en rekke idretter i første halvdel av forrige århundre. 

 

Begjær. Den gamle debatten om arv eller miljø – født sånn eller blitt sånn – er på mange måter parkert av forskningen på epigener de siste årene. Denne forskningen viser at det foreldre opplever av formativ art i løpet av livet blir overført i genene til både barn og barnebarn.
Kanskje er det ingen tilfeldighet at vinterstjerner som Bjørgen, Northug og Johaug kommer fra gårder på bygda, der foreldre og besteforeldre har lært seg å like det fysiske slitet som var nødvendig for å overleve.
Oppdrett av trekkhunder viser at avl med tanke på gener for arbeidsmoral er fullt mulig. Enkelte individer har mer medfødt begjær etter å dra sleden enn andre.
David Epstein fastslår i boka Idrettsgenet at arvematerialet for motivasjon er noe vi kan stimulere og aktivere hvis vi velger det.

 

Oss vanlige. Det er grunn til å tro at konkurranseånden i heimen til familien Ingebrigtsen har trigget motivasjonen og oppofrelsen som skal til for å få utløp for det fysiske potensialet som både lå der – og som ble utviklet underveis.
For oss vanlige som ikke løper fortest i verden, er det lett å bruke genene våre som forklaring på hvorfor vi parkerer oss selv på tilskuerplass. Men vi er alle like uvanlige som familien Ingebrigtsen, det er bare det at de fleste av oss ikke bestemmer oss for å teste ut hva vi kan oppnå hvis vi ofrer alt.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Oss vanlige. Det er grunn til å tro at konkurranseånden i heimen til familien Ingebrigtsen har trigget motivasjonen og oppofrelsen som skal til for å få utløp for det fysiske potensialet som både lå der – og som ble utviklet underveis.
For oss vanlige som ikke løper fortest i verden, er det lett å bruke genene våre som forklaring på hvorfor vi parkerer oss selv på tilskuerplass. Men vi er alle like uvanlige som familien Ingebrigtsen, det er bare det at de fleste av oss ikke bestemmer oss for å teste ut hva vi kan oppnå hvis vi ofrer alt.

Fagfolk innen idrett har vist stor interesse, særlig for Jakob som tidlig viste takter. Mens han var i sin tidlige utvikling fra barn til voksen ble det sagt at han er ekstraordinær, men at spenningen er knyttet til om han vil følge et løp som er vanlig for ungdom. Utviklingen kan være eksplosiv i tenårene, men når utøveren passerer atten års alder, blir den mer normal. Ikke dermed sagt at den ikke kan fortsette i Jakobs egen bane, litt høyere enn de andre stjernene. Han er en spennende kar, slik sett. 

Så var det interessant å observere under EM-uka at for første gang på det jeg kan minnes omtales Norge som noe som kan ligne på en friidrettsnasjon. Hvem skulle trodd lizzm.... det er så lenge siden sist. Nå er det lov å håpe at vi utvider spekteret av idretter som fenger i Norge. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Mer enn én Gud
1 minutt siden / 1791 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
12 minutter siden / 1021 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
33 minutter siden / 1021 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
39 minutter siden / 2981 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
rundt 1 time siden / 2659 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1021 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 513 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 194 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1021 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 513 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 194 visninger
Les flere