Hallvard Jørgensen

63    1429

Hjemme i kulturen

Som nordmenn oppfordres vi ofte til individualisme og selvstendighet. Men slike idealer kan også få uheldige konsekvenser.

Publisert: 16. aug 2018 / 1013 visninger.

Dersom noen spør deg: «Hvem er du?» - hva svarer du da? Da jeg var 15 år, ville jeg svart noe slikt som dette: «Jeg er Hallvard; kristen; har foreldre og fire søsken; fra Vrådal i Telemark; liker fotball og Pink Floyd». 

De siste 20 årene har jeg imidlertid vært på en lang og selvbevisst indre og ytre reise. Jeg har lengtet etter en slags orden på livet – en stabil og trygg nok identitet, psyke, kroppsfølelse og sosial situering til at jeg faktisk kunne gå i gang med å leve. 

Sjels evige frelse. 

Hva drev meg ut på en slik identitetsreise? Mye hadde å gjøre med min kristne bakgrunn. Jeg ble opplært til å ha kontinuerlig omsorg for min sjels evige frelse, etter Martin Luthers forbilde. Man skulle ikke være en «kulturkristen». Det gjaldt derimot å prøve seg selv, og å studere Bibelens historiske budskap. Slik kunne man finne frelsesvisshet og bygge livet sitt på «fast grunn». Men det var vanskelig å kombinere en slik kamp med det å falle til ro og «leve livet» uten bekymringer. 

Selv gikk jeg inn i en anspent streben etter å leve fromt og rettferdig, kombinert med hvileløse og enorme studier. Disse aktivitetene gav meg nok en slags mening, verdi og identitet. Men det var et snevert og ustabilt fundament. Livssyn og teologi ble utsatt for ukentlige revisjoner i lys av mine intense studier. Frelsesvissheten skulle vise seg umulig å oppnå, gitt Jesu høye idealer og de mange ulike kriteriene for hvem som var «innenfor». 

Skal fritt velge. 

Den bredere moderne norske kulturen som også har preget meg, har samtidig sin egen versjon av Luthers individuelle leting etter fred i sjelen. Her gjelder det å bygge identitet. Ikke ved å finne Gud, men ved å finne seg selv og sin egen vei. Man skal fritt velge slikt som: Tanker, verdier, holdninger, vaner, skikker, preferanser, hobbyer, relasjoner, ritualer, bosted, yrkesvei etc. etc. «Frelsen» er å leve et autentisk og velbegrunnet liv som gir status. 

Liksom i min protestantiske kristendomsbakgrunn advares det mot ukritisk og passiv overtagelse av kultur og tradisjon. Det kan også føre til «fortapelse» av den personlige identitet; man blir én i mengden. Men heller ikke den moderne sekulære streben etter «selvvisshet» kan føre frem til indre og ytre ro. Identitetsvariabler og levealternativer er overveldende. De er potensielt utallige, og dessuten i stadig forandring. Hvordan kan jeg egentlig vite hva jeg skal velge? Og jaget etter status og anerkjennelse tar aldri slutt. 

Som en labyrint. 

Den moderne, individuelle letingen etter identitet som jeg her har beskrevet, kan bli som en labyrint som det er farlig å komme inn i, og vanskelig å komme seg ut av. Slik ble det i alle fall for meg: I min hvileløse grubling på jakt etter en stabil og trygg identitet, opplevde jeg store påkjenninger. Det var på mange vis et liv i strid med min egen menneskenatur. 

Jeg har, opplever jeg, nådd fram til et visere liv, der jeg er i dag. Særlig viktig for meg var å finne frem til en erkjennelse av Gud, virkeligheten og livet som uutgrunneligemysterier å ta del i heller enn konkrete størrelser å forstå. Dermed trådte også grublingen etter frelsesvisshet i bakgrunnen. En annen viktig erkjennelse er at jeg faktisk ikke kan tenke eller velge meg frem til en sunn og stabil identitet og livsførsel. Dermed blir det avgjørende viktig for meg å ta del i sunne og stabile fellesskap og kulturer der jeg kan bli sett, anerkjent og formet. 

Så hvem er jeg i dag, etter min 20 år lange reise? Fremdeles Hallvard; takknemlig nordmann; veldig glad i familie, venner og hjembygd; avhengig av naturen. Fremdeles kristen. Kulturkristen. 

Trykket i Vårt Land 16.august 2018.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

«Frelsen» er å leve et autentisk og velbegrunnet liv som gir status. 

Liksom i min protestantiske kristendomsbakgrunn advares det mot ukritisk og passiv overtagelse av kultur og tradisjon. Det kan også føre til «fortapelse» av den personlige identitet; man blir én i mengden. Men heller ikke den moderne sekulære streben etter «selvvisshet» kan føre frem til indre og ytre ro.

De fleste av oss er en i mengden. I det siterte peker du på en sentral konflikt. Man skal ha status som noe mer enn mengden. Men skal man det? 

Man må gjerne gjøre sine ting ekstremt godt men vanligvis skjer dette etter de evner man har, og rekker ikke skinnfellen lenger, må man være tilfreds med at den dekker bare fra brystet til leggene og gjøre det beste ut av sitt. 

Det kan være verdt å lære seg forskjellen på maksimalt og optimalt, samtidig som man må kjenne seg selv. Kommer man frem til at svaret er at det er noen andres oppgave å bringe verden mot stjernene kan det vise seg mest praktisk at denne får lov til det, og så støtter vi andre oppunder som best vi kan. Vi trenger av den grunn ikke være late eller udugelige. Vi kan uansett gjøre vårt beste, og det vil være bra nok i den store sammenhengen, for ingen forlanger mer enn at man skal gjøre det man evner. 

Hva evner hver enkelt? Det lærer man seg slik man lærer seg å finne ut om man evner mer. Svaret til sist er at man må forstå hva man skal si seg fornøyd med. Jeg antar at vi selv dømmer oss strengere enn andre gjør, for andre har for lengst glidd inn i mengden fordi de fant ut dette før oss. Vi har også selv dømt noen til å tilhøre mengden, ikke sant? 

Det er ingen skam å være en del av mengden. Faktisk er det helt greit. Vi må gi hverandre aksept på at en plass i mengden er bra nok for alle praktiske formål. Mengden er vårt kulturelle og sosiale fellesskap hvor vi deler hverdagen med alle samfunnets aktører. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1429 kommentarer

Kommentar

Publisert rundt 1 måned siden

"Mengden er vårt kulturelle og sosiale fellesskap hvor vi deler hverdagen med alle samfunnets aktører. "

Hei, Njål. Dette du skriv her, er vist. No vil eg berre peike på at denne utsegna har vore veldig langt frå opplagt for meg, i mitt liv som ungdom og vaksen. Det var dyprekjøpte erfaringar som leidde meg attende dit, så å seie (i barndomen var eg nok ganske umedvite ein del av kultur og fellesskap etc.)

Velvelvel! Det er godt å høyre til i kultur og fellesskap i kvardagen, det er sikkert! Både det store norske, nasjonale - og dei små og nære fellesskapa. Eg tenker også på noko eg høyrde Patrick Deneen understreke i ein podcast eg høyrde her om dagen. Han peikar på at dersom vi opplever at ideologien i samfunnet ikkje nett er positiv til kultur, fellesskap etc., så treng vi å gjere ein jobb i å byggje dette opp att nedanfrå. Foreiningar, kyrkjelyd, familie, samlingar etc. Ein god tanke!

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
så treng vi å gjere ein jobb i å byggje dette opp att nedanfrå. Foreiningar, kyrkjelyd, familie, samlingar etc. Ein god tanke!

Ja, det bygges nedenfra og det er vi som gjør det. Et annet sted her i dag skriver Lars Gilberg om familien Ingebrigtsen, som blir nærmest det motsatte av hva vi snakker om her. Men slik jeg ser det handler det om at det er fantastisk at det finnes noen Ingebrigtsener, en Nils Henrik Abel, en Oppenheimer, en Daimler og en Benz eller en Gerhardsen. Fordelen med disse er at de hadde spesielle forutsetninger som de omsatte etter evne. Dels fordi de kunne, dels fordi anledningen bød seg og de var rett person på rett sted i sin tid. 

Igjen vender jeg tilbake til devisen om et samfunn som er stort nok for de sterke og sterkt nok for de svake. Eller som det heter i US Army; no man left behind. Vi trenger alle. Det blir ingen mosaikk uten at alle nyanser er representert. Vi fyller alle vår plass når vi forvalter det pund vi er blitt tildelt. 

Det er ikke sant at alt er mulig bare man gjør de rette tingene. Vi må forstå å finne fred med de nære ting, og være realistiske med våre begrensninger og muligheter, slik at vi skulle få anledning kan vi strekke oss til vårt ytterste med mening og ikke bare opportunisme. 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1429 kommentarer

Yes

Publisert rundt 1 måned siden

Du har visdom, Njål. Du er ein aldri så liten guru på Verdidebatt :)

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Christian Jebsen

2 innlegg  405 kommentarer

Jeg setter alltid

Publisert rundt 1 måned siden

pris på dine innlegg og kommentarer Hallvard. Jeg er ikke lite imponert over din vilje og evne til å dele de deler av livet, og troen, som er vanskelige, tunge, men også gledefyllte og gode. Din manglende skråsikkerhet og din ærbødighet bør etter mitt skjønn være en inspirasjon for flere har på VD. 

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1429 kommentarer

Tusen takk

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for gode ord, Christian. Godt å få slike tilbakemeldingar. 

Svar
Kommentar #7

Rune Holt

9 innlegg  11039 kommentarer

Slapp av...du er bra nok.

Publisert rundt 1 måned siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Og jaget etter status og anerkjennelse tar aldri slutt. 

Å tilfredsstille de kravene man føler fra samfunnet,Gud,verden eller andre mennesker er helt klin umulig.
For ikke å snakke om hvordan religion har ødelagt  menneskers selvfølelse og selvtillit i millioner av tilfeller i tidens løp.
Religion er kravet til prestasjoner for å tilfredsstille en Gud OG et eller annet kirkesamfunn.Derfor er religion ødeleggende.
I et fellesskap blant familie og venner kan dette også skje om man ikke gir blaffen i å tro at man lever av og for å gjøre alle til lags.
Vi har blitt forledet til å tro at Gud følger oss med argusøyne for å se om vi duger.

Men det er enkelt.
Jesus har levd det livet vi ikke har nubbsjanse til å få til.
Vi er alle forskjellige individer i mengden.Ingen er like....og sånn må det være.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  873 kommentarer

Opprør ved veis ende ?

Publisert rundt 1 måned siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

De siste 20 årene har jeg imidlertid vært på en lang og selvbevisst indre og ytre reise. Jeg har lengtet etter en slags orden på livet – en stabil og trygg nok identitet, psyke, kroppsfølelse og sosial situering til at jeg faktisk kunne gå i gang med å leve. 

Ungdomsopprøret på sekstitallet var rettet mot de sosiale ordningene som det gamle klassesamfunnet bygde på. Akkurat det fikk uante konsekvenser. Da den tradisjonelle moralen forsvant, oppsto uante muligheter for individet, kjønnet og ikke minst seksualiteten. En grenseløs selvrealiseringsfilosofi ble plantet i ryggmargen på sekstiåtterenes barn og markedsført av skruppelløse massemedier. 

Det handlet om personlig frihet paret med et pragmatisk toleransespråk. Med god ryggdekning fra de kulturradikale kunne den moderne verden kaste seg ut i den mest ekstreme kulturelle og etterhvert økonomiske liberalisme.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
5 minutter siden / 1016 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
26 minutter siden / 1016 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
32 minutter siden / 2980 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
39 minutter siden / 2647 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1016 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 508 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 189 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1016 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 508 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 189 visninger
Trygve W. Jordheim kommenterte på
Noen tanker om KA, resultatlønn, streik og kirkeforståelse
rundt 1 time siden / 120 visninger
Les flere