Aktiv dødshjelp i Nederland: her glipper det.

Ja, jeg ble skremt. Jeg utførte feltarbeid blant aktiv dødshjelp aktivister. Jeg hørte holdninger mot eldre, syke, demente, psykisk syke, kronisk syke og så videre som sjokkerte meg. Jeg ble fortalt at folk med demens burde bli «euthanised». Jeg ble opplært i selvmordmetoder for de som ikke får aktiv dødshjelp. Jeg hørte negative holdninger mot leger som ikke ønsker å gi aktiv dødshjelp. Når det i tillegg er snakk om en dødspille som skal være lovlig for alle, der legen ikke skal involveres, da blir jeg vettskremt.

La oss ta en titt på to av kriteriene for å få aktiv dødshjelp. Den første: pasienten har skrevet og utrykket en frivillig forespørsel. Dette må gjøres skriftlig og muntlig. Greit nok, dette burde ikke være vanskelig og få til. Men i 2016 ble loven revidert, det ble vedtatt at demente også kunne få aktiv dødshjelp. Legen skal da vurdere når pasienten er «klar» for så gi aktiv dødshjelp. Pasienten som nylig har fått demens diagnosen skriver ned og sier til sin lege «Jeg ønsker eutanasi når jeg blir for syk». Men når tiden er inne, er det fare for at pasienten er såpass syk at hun ikke husker sitt ønske om aktiv dødshjelp eller enda verre ikke ønsker å dø. I tillegg er av de viktigste elementene ved aktiv dødshjelp at pasienten sier «jeg ønsker å dø» rett før legen setter dødssprøyten. Dette vil mest sannsynlig ikke skje om pasienten er dement.

Kriteriet nummer to: pasienten føler uutholdelig smerte uten mulighet til bedring. Kanskje jeg tolker dette kriteriet helt feil, men når jeg tenker på utholdelig smerte og ingen tegn til bedring så tenker jeg på menneske som døende. Og her ser vi akkurat det som er problemet med kriteriene, Wahl Blomkvist tolker dem annerledes en meg. Smerte er subjektivt, hvordan kan da en lege vurdere en pasient sin smerte? Dette punket har gjort at mange i Nederland tolker loven forskjellig, de har jo vondt derfor har de «rett» på eutanasi. Mener da Wahl Blomkvist og andre aktiv dødshjelp forkjempere her til lands at alle som føler uutholdelig smerte skal få hjelp til å dø? Det kan jo bli ganske mange etterhvert. I tillegg tenker jeg at en person med en psykisk sukdom alltid har en mulighet til å bli frisk, og gi aktiv dødshjelp til dem går da imot kriteriene.

I et åpent brev 12. oktober 2016 skriver den Nederlandske helseministeren og justisministeren til den sittende regjerningen. Tema er aktiv dødshjelp for de som er trøtte av livet eller føler at livet er komplett. De konkluderer med at det burde finnes en mulighet for dem.

Wahl Blomkvist utaler at vi som er kritiske til aktiv dødshjelp mener «debatten og holdninger har endret seg». Jeg snakker kun for meg selv og min erfaring, men jeg tror alt jeg opplevde og hørte under feltarbeid kan være konsekvenser av at aktiv dødshjelp ble lovlig. Som en sa til meg "Debatten sluttet ikke, men begynte når aktiv dødshjelp ble lovlig". Det utsagnet gir all grunn til tro at flere ønsker mer. Det er som regel ikke slik at holdninger endres over natten, det skjer sakte men sikkert, uten at vi er bevisste på det.

Et hovedargument for å innføre aktiv dødshjelp i Norge er retten til selvbestemmelse og å opprettholde den enkeltes autonomi. Eutanasi er ikke er en autonom handling, det er jo legen som utfører handlingen. Ytre faktorer kan også ha noe å si på et menneskes autonomi. For eksempel eldre kan føle seg som en byrde. Flere forskere har konkludert med at å føle seg som en byrde leder mange til å fremskynde dødsprosessen. Handler ikke dette om holdninger i vårt samfunn og hvordan vi får folk til å føle seg?

Jo Andreas Wahl Blomkvist, skråplaneffekten skjer sakte men sikkert i Nederland. En kombinasjon av kriterier som ikke blir fulgt og muligheten til å tolke dem fritt, vil ikke bare gi rom for en utglidning, men også gjøre at mange føler de har en rett til å dø. Når det blir lovlig å gi demente aktiv dødshjelp 14 år etter at legaliseringen var et faktum, er ikke det da en form for utglidning? Siden 2013 kan mindreåringe få aktiv dødshjelp, er ikke det en utglidning? Når politikere åpner opp for at mennesker som er trøtte av livet eller føler liver er komplett også skal ha en «rett på å dø» er ikke det en utglidning?

Jeg forstår begge sider av debatten. Jeg ønsker at de som vil innføre aktiv dødshjelp også ser kritikernes side av saken. Det er en grunn til at jeg forandret mening under mitt feltarbeid. Om vi noen gang skal innføre aktiv dødshjelp, må vi ha en nyansert debatt der vi lytter til hverandre og ikke bagatelliserer det som skjer i Nederland. Bevisene på en skråplaneffekt ligger ikke nødvendigvis bare i rapporter og artikler, de kan også befinne seg andre steder som for eksempel i samfunnet og i debatten.