«Flyktninger kan miste vern i Norge», meldte Vårt Land på lørdag. Det er bare ett av aspektene ved en utvikling vi har dekket på våre utenrikssider gjennom våren og sommeren: helomvendingen i Etiopias forhold til sine naboer, og til politisk opposisjonelle i eget land.
Abiy Ahmed, heter han, mannen som står bak de omfattende endringene i landet. Han ble valgt til statsminister i april, og siden da har han sluttet fred med blant annet Oromo Liberation Front. Dette er en svært god nyhet, også for de sympatisørene av organisasjonen som har fått politisk asyl i Norge. Det samme gjelder fredsavtalen med erkefienden Eritrea. En del eritreere har flyktet, blant annet for å unngå en nærmest livslang militærtjeneste under slavelignende forhold – en situasjon som har pågått på grunn av konflikten med Etiopia.
Den nye statsministeren er evangelikal kristen, men – som navnet antyder – oppvokst med muslimsk far. Den tverreligiøse oppveksten er en interessant bakgrunn, også for den nye statsministerens faglige karriere. Han har tatt en doktorgrad på religiøse konflikter og forsoningsprosesser som inkluderer religiøse ledere. Dessuten tilhører han folkegruppen oromo, som lenge har opplevd seg undertrykket i landet. Det er også interessant at hans nye politikk så langt har fått stor oppslutning i landet.
Det er flere skjær i sjøen: Den nye statsministeren er allerede blitt utsatt for et alvorlig terrorangrep som tok livet av mer enn 150 mennesker tidligere i sommer. Perioden fram til parlamentsvalget i 2020 blir skjebnesvanger. Mange grupper har sterke interesser, og slett ikke alle er like forsonlig innstilt som statsministeren. Det blir svært interessant å følge med på hvordan Ahmed håndterer dette presset, særlig det som kommer fra hans egen folkegruppe, oromoene. Vil de nye, demokratiske tonene – som inkluderer en tydelig avvisning av tortur som virkemiddel for stabilitet – være like sterke om noen år?
Foreløpig er vi optimister, fordi vi har sett mange tegn på at utviklingen går i riktig retning i Afrika. Hva flyktningene angår, merker vi oss signalene fra justisminister Tor Mikkel Wara, som understreker at endringene må få «varig karakter» dersom det skal bli aktuelt å sende dem tilbake. En rekke andre humanitære hensyn må også vurderes grundig før oppholdstillatelsen i Norge eventuelt blir trukket tilbake.
Trykket i Vårt Land 13. august.