Leder

Håp i Etiopia

Vi har sett mange tegn på at utviklingen går i riktig retning i Afrika.

«Flyktninger kan miste vern i Norge», meldte Vårt Land på lørdag. Det er bare ett av ­aspektene ved en utvikling vi har dekket på våre utenriks­sider ­gjennom våren og sommeren: ­helomvendingen i Etiopias forhold til sine naboer, og til politisk ­opposisjonelle i eget land.

Abiy Ahmed, heter han, mannen som står bak de omfattende endringene i landet. Han ble valgt til statsminister i april, og siden da har han sluttet fred med blant annet Oromo Liberation Front. Dette er en svært god nyhet, også for de sympatisørene av organisasjonen som har fått politisk asyl i Norge. Det samme gjelder fredsavtalen med erkefienden Eritrea. En del eritreere har flyktet, blant annet for å unngå en nærmest livslang militærtjeneste under slavelignende forhold – en situasjon som har pågått på grunn av konflikten med Etiopia.

Den nye statsministeren er evangelikal kristen, men – som navnet antyder – oppvokst med muslimsk far. Den tverreligiøse oppveksten er en interessant bakgrunn, også for den nye statsministerens faglige ­karriere. Han har tatt en doktorgrad på religiøse konflikter og forsoningsprosesser som inkluderer religiøse ledere. Dessuten tilhører han ­folkegruppen oromo, som ­lenge har opplevd seg ­undertrykket i landet. Det er også ­interessant at hans nye politikk så langt har fått stor opp­slutning i landet.

Det er flere skjær i sjøen: Den nye statsministeren er allerede blitt utsatt for et alvorlig terrorangrep som tok livet av mer enn 150 mennesker ­tidligere i ­sommer. Perioden fram til parlamentsvalget i 2020 blir ­skjebnesvanger. Mange grupper har ­sterke ­interesser, og slett ikke alle er like forsonlig innstilt som statsministeren. Det blir svært interessant å ­følge med på hvordan Ahmed håndterer dette presset, særlig det som kommer fra hans egen folkegruppe, oromoene. Vil de nye, demokratiske tonene – som inkluderer en tydelig avvisning av tortur som virkemiddel for stabilitet – være like sterke om noen år?

Foreløpig er vi optimister, fordi vi har sett mange tegn på at utviklingen går i riktig retning i Afrika. Hva flyktningene angår, merker vi oss signalene fra justisminister Tor Mikkel Wara, som understreker at endringene må få «varig karakter» dersom det skal bli aktuelt å sende dem tilbake. En rekke ­andre ­humanitære hensyn må også vurderes grundig før oppholdstillatelsen i Norge eventuelt blir trukket tilbake.

Trykket i Vårt Land 13. august.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder