Mons Henrik Slagsvold

160    2437

Jordan Peterson om ortodoksien.

Hyggelig at Vårt land omsider har oppdaget Jordan Peterson. Fikk lyst til å gjengi en av hans leksjoner der han sammenligner ortodoksien med vestlig kristendom. Noe kort og overfladisk riktignok.(Dette da lett redigert og i egen oversettelse.)

Publisert: 10. aug 2018 / 507 visninger.

"De ortodokse ser på kristendommen fra en litt annen vinkel enn protestantene og katolikkene. Dette sier jeg ikke for å snakke ned protestantene og katolikkene, de har et perspektiv og en rasjonale bak sitt synspunkt.

Men det som har hendt i Vesten (dette er en sterk forenkling, så vær snill og tilgi meg) er at Vesten har betraktet Kristendommen mer som et sett trossetninger som på en måte er analoge med en kognitiv teori om verden.

For å være en kristen i Vesten må du akseptere at Kristus døde for dine synder og gjennom det har han sonet for deg. Derfor må du akseptere Kristus som din frelser og sonoffer noe som innebærer at du må tro på en del påstander om Kristus: At han var Guds sønn, på hans død og oppstandelse og på hans soningsoffer for menneskeheten. Så kan du ta del i frelsen ved å arrangere det hele i samsvar med et sett av fakta for å si det slik.

Jeg forstår hvorfor det ble slik, men jeg tenker at det ligger en stor risiko og en fallgruve i dette som de ortodokse i større grad ungikk å falle i. 

Deres ide - og dette finnes riktignok også i protestantismen og katolisismen, men mer sekundært, en større grad av implistitt vektlegging og jeg tenker at dette er et problem, særlig i den moderne verden. De ortodokse vil kort og godt si at du skal plukke opp ditt fordømte kors og snuble deg oppover fjellet - - det er din oppgave. 

 Og korset er x’en der vi alle er lokalisert. Du befinner deg midt i sentrum av virkeligheten; Du lider og dør og blir gjenfødt hele tiden i virkelighetens sentrum mens du stadig omdannes. Dette må du omfane og gjøre til ditt eget.

Og det er et svært hardt arbeide fordi det innebærer å omfavne (Embrace) alle ens feil og mangler, realitetens feil og mangler, de eksistensielle tragedier, din egen død og totalsummen av menneskelig ondskap, hele greia, men du gjør så godt du kan for å klare det.

Og ikke bare skal du slik ta opp ditt kors, men du skal sjangle og vakle deg oppover fjellet mot Guds by. Slik må du snuble deg oppover mot det gode. Og slik er skjebnen, og i dette ligger meningen.

Og ortodoksien utlegger dette svært klart: Ditt mål er å imitere Kristus og at Kristus er Logos er Ortodoksiens fortelling. Kristus er det Logos Gud brukte i tidenes morgen for å transformere  det pre-kosmogene kaos inn i beboelig orden. Troverdig tale.

Så dette er saken: Det faktum at du er i stand til å tale sannferdig er en indikasjon på at du har tatt korset på skulderen og er i ferd med å snuble deg oppover fjellet

Ortodoksien er en meget konsistent teori som har gjordt et meget godt arbeid med å holde den grunnleggende idéen i forgrunnen. Dette er mine tanker om ortodoks kristendom."

https://russian-faith.com/video/jordan-peterson-key-life-orthodox-christians-salvaged-western-christians-lost-n1422

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5173 kommentarer

Strebe eller vente?

Publisert 2 måneder siden

Vi skal frelses fra noe og til noe. Frelses fra vår ugudelige posisjon, og til en gudelig posisjon.

Det er en utdannelse, et livets skole med et evig formål.

Det er én måte å gjøre det på: følge Kristus.

Det er mange måter å ikke gjøre det på, en av dem er å vente, fordi Kristus alt har gjort det. Gjort hva?

Kristus har lagt til rette for at det er mulig å følge Ham. I Jesu Kristi Kirke er beskjeden klar og tydelig: "Leve ved hvert ord som går ut fra Guds munn."

"Og ortodoksien utlegger dette svært klart: Ditt mål er å imitere Kristus* og at Kristus er Logos er Ortodoksiens fortelling. Kristus er det Logos Gud brukte i tidenes morgen for å transformere  det pre-kosmogene kaos inn i beboelig orden**. Troverdig tale."

Vi makter det ikke av oss selv, så vi må ledes, veiledes og løftes.

Kirken har nylig fått en ny president, en ny profet, seer og åpenbarer. Vi har også gjennomført en endring, en rasjonalisering: "Reduce and simplify". Hensikten er at vi som medlemmer, på enklest mulig vis, utvikler åndelig og timelig selvhjulpenhet. 

Vi støtter hverandre med et organisert, og i forhold til tidligere, forenklet program som kalles omsorgstjeneste. Alle kirkens organisasjoner på lokalplanet bygger opp rundt dette. Vi benevnes/kalles i dette som/til omsorgsbrødre og omsorgssøstre - for hverandre, for vi er barn av vår Himmelske Fader. I dette slektskapet er vi hverandres brødre og søstre og støtter hverandre i denne ånd. Utdrag fra dåpspakten vi inngår beskriver det slik: "og nå, ettersom dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,

ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så dere kan få evig liv —

nå sier jeg dere at hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en pakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad?"

Veiledet av kirkens ledelse og det personlige forholdet til Gud, gjennom Den hellige ånd, blir det mulig å utvikle kristilignende* egenskaper, hvor kjærligheten til Gud og medmenneske er det egentlige åndelige verktøy.

Vår nåværende profet har summert opp "åndelig selvhjulpenhet" slik: Det er ikke mulig å overleve åndelig (i vår tid, disse siste dager) uten direkte åpenbaring (til hvert enkelt medlem).

Under Guds veiledning og gjennom rettferdige prinsipper, kan vi trekke på himmelens krefter og bygge opp en tryggere tilværelse i en verden av kaos og stadig mer økende polaritet mellom godt og ondt.**

Ut fra denne beskrivelse kan man bedømme hvorvidt JKK av SDH ligner ortodoks, protestantisk eller katolsk "stil".

Svar
Kommentar #2

Toril Søland

113 innlegg  1460 kommentarer

Vesten har betraktet Kristendommen mer som et sett trossetninger

Publisert 2 måneder siden

Dette var spennende lesning. Beskrivelsen av ortodoksien minner sterkt om fortellingen om Luthers strev for å oppnå frelse, den intense søken ….som mange store og små åndshøvdinger har erfart og erfarer.

Jeg tenker litt på hvordan han treffende sier at vesten betrakter kristendommen mer som et sett trossetninger, og jeg er til dels enig i at det kan virke noe ensidig.

Nå er det slik at vi alle, uansett hva innholdet i troen er, vandrer i tro....også dem som tilstreber vitenskaplige idealer tror på den....

Vi er nærmest fanget i den situasjonen, vi kan bare tro......sannhet og visshet er målet for troen....

Derfor har jeg tenkt mye på at Luther hadde rett, på et vis, når han sa: "troen alene", men han mistet noen svært viktige sider ved menneskelivet, som Paulus oppsummerer i 1.kor.13:  om jeg har all tro...men ikke har kjærlighet, da er jeg intet....om jeg gir alt jeg eier til de fattige, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.... (det er et herlig kapittel som bør leses i sin helhet, men her stanser jeg ved avslutningen) "men nu blir de stående disse tre: tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten."

Så "troen alene" har sine åpenbare mangler, men ortodoksiens strev etter fullkommenhet har også sine mangler. Begge er gode og uttrykk for ekte søken, men dyrkes de som frelsesvei, alene, uten kjærligheten, er begge tomhet, fariseisme og avguderi.

Ville bare minne om de tre: tro, håp og kjærlighet, de tre blir stående, sammen. Og kjærligheten er alltid størst...…. 



1 liker  
Svar
Kommentar #3

Sigmund Svarstad

45 innlegg  109 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Er lokaliseringen på eller under korset? Hva er årsaken hvis det er på, og hvis det er under - for ikke å si: over?

Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5173 kommentarer

Han fortalte oss sannheten

Publisert 2 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
Er lokaliseringen på eller under korset? Hva er årsaken hvis det er på, og hvis det er under - for ikke å si: over?

I sannheten - fordi Han snakket sant, ble Han hengt på et kors. Skal vi påta oss Hans navn, og bære vårt kors, er det sannheten vi skal stå på. Derfor ble disiplene forfulgt og drept. Derfor forfølges og drepes kristne også i dag.

Svar
Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5173 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Ville bare minne om de tre: tro, håp og kjærlighet, de tre blir stående, sammen. Og kjærligheten er alltid størst...…. 

Hva er så kjærlighet?

Svar
Kommentar #6

Toril Søland

113 innlegg  1460 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hva er så kjærlighet?

Gud er kjærlighet.

Derfor er det et svært vanskelig spørsmål. Det er beskrevet mange ganger og på mange måter i Bibelen, og jeg tror ikke det finnes noe bedre enn å søke den.

1.kor 13 gir en side ved  vårt strev i sett lys av kjærligheten. Den sier noe om hva kjærligheten gjør, bl a: Kjærligheten gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde, gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt...….

   1.Joh 4.7-21 gir oss en ny utdypning: (les hele. Jeg henter ut litt) ...Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret blant oss at Gud har sendt sin Sønn til verden for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss.....så er vi og skyldige å elske hverandre.....Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.... vi elsker fordi han elsket oss først...

Det kan sies mye... men dette er små glimt til glede for troen og håpet i våre hjerter.


Svar
Kommentar #7

Tore Olsen

21 innlegg  5173 kommentarer

Det fullkomne

Publisert 2 måneder siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Gud er kjærlighet.

Derfor er det et svært vanskelig spørsmål. Det er beskrevet mange ganger og på mange måter i Bibelen, og jeg tror ikke det finnes noe bedre enn å søke den.

1.kor 13 gir en side ved  vårt strev i sett lys av kjærligheten. Den sier noe om hva kjærligheten gjør, bl a: Kjærligheten gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde, gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt...….

   1.Joh 4.7-21 gir oss en ny utdypning: (les hele. Jeg henter ut litt) ...Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret blant oss at Gud har sendt sin Sønn til verden for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss.....så er vi og skyldige å elske hverandre.....Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.... vi elsker fordi han elsket oss først...

Det kan sies mye... men dette er små glimt til glede for troen og håpet i våre hjerter.

Takk for svar. Min erfaring er at kjærlighet er den kraftigste energien i universet. Vi får et inntrykk av hva denne energien er ved å se dens virkning.

Guds kjærlighet - helt ren - uten noe urenhet, kan overføres til oss - eller gis oss. Da kan vi fornemme den tilstand Gud befinner seg i. Oppleve Hans tanker, se Hans veier, forstå Hans visdom.

Frelse er da, eller må være, å bli en del av, hentes inn i, og tilføres denne tilstand. Det sies at intet urent kan befinnes seg i Guds nærhet, synd er en urenhet. Hvis vi befinner oss i synden, fjernes vi fra Gud, så omvendelse må til.

Når du sier følgende: "Kjærligheten gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde, gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt...…."

Så ser vi hva omvendelse betyr, og for å motta, delta i, og å være en del av denne kjærligheten, må vi utvikle dets egenskaper. Derfor sier Kristus at vi skal være fullkomne som vår Fader i himmelen er fullkommen. Tro uten disse egenskapene er "ingenting". Kan ikke holde på Guds velsignelser, Guds gaver. Vi må derfor fullt og helt overlate oss til Guds forvaltning av vår sjel, og leve i denne, hvile i denne - da kan vi komme inn i en tilstand av den fullkomne kjærlighet.

Kjærlighet er Guds nærhet....

Svar
Kommentar #8

Øivind Hundal

0 innlegg  171 kommentarer

Helliggjørelsen

Publisert 28 dager siden

Dette innlegget stemmer meget godt overens med hva jeg har oppfattet som et av ortodoksiens hovedpunkter. Nemlig å leve livet som en helliggjørelsesprosess. Å jobbe for å bli mere og mere hellig. Selv tror jeg at lutheranere bommer stygt når de oppfatter dette som et forsøk på "frelse ved gjerninger". Denne helliggjørelsen er din plikt som Guds barn. "Dere skal være hellige for Jeg er hellig". Livet er ikke dikotomt i alle aspekter. Det er snakk om mere og mindre hellig. Paulus sier oss "Arbeid på deres frelse". Jakobs brev (som Luther fjernet) taler sterkt om tro med/uten gjerninger. Ja, det er "jobbigt" å være en Kristi etterfølger. Mental styrke og åndelig visualiseringsvne er ikke nok. Vi er pålagt å jobbe på vår frelse, helliggjørelse. 


2 liker  
Svar
Kommentar #9

Tore Olsen

21 innlegg  5173 kommentarer

Meget presist

Publisert 28 dager siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Dette innlegget stemmer meget godt overens med hva jeg har oppfattet som et av ortodoksiens hovedpunkter. Nemlig å leve livet som en helliggjørelsesprosess. Å jobbe for å bli mere og mere hellig. Selv tror jeg at lutheranere bommer stygt når de oppfatter dette som et forsøk på "frelse ved gjerninger". Denne helliggjørelsen er din plikt som Guds barn. "Dere skal være hellige for Jeg er hellig". Livet er ikke dikotomt i alle aspekter. Det er snakk om mere og mindre hellig. Paulus sier oss "Arbeid på deres frelse". Jakobs brev (som Luther fjernet) taler sterkt om tro med/uten gjerninger. Ja, det er "jobbigt" å være en Kristi etterfølger. Mental styrke og åndelig visualiseringsvne er ikke nok. Vi er pålagt å jobbe på vår frelse, helliggjørelse. 

Støttes ord for ord!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
9 minutter siden / 282 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
20 minutter siden / 21643 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
39 minutter siden / 282 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 397 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Truet på livet i pakistansk blasfemistrid
rundt 2 timer siden / 138 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 4709 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 3 timer siden / 1791 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
De som trekker opp stigen etter seg
rundt 3 timer siden / 204 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 3 timer siden / 282 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 3 timer siden / 282 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Hvorfor skal staten hindre min rett til trosutøvelse?
rundt 3 timer siden / 89 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Truet på livet i pakistansk blasfemistrid
rundt 4 timer siden / 138 visninger
Les flere