Verdidebatt

Lettvint om Gud?

Jesus og hans samtidiges ulike guds-, livs- og menneskeforståelse mer enn antyder at de tolker den bibelske kosmogoniens forutsetning – «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» – forskjellig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I likhet med Espen Ottosen synes også jeg at det er interessant å vurdere forholdet og sammenhengen mellom teologi og naturvitenskap. I sitt innlegg i VL 9. august skriver E. O.: «Realiteten er at mange opplever at evolusjonslærens budskap står i konflikt med budskapet om Gud som skaper. Og en slik konflikt må løses. Den kan løses ved å forkaste enten Guds eksistens eller evolusjonslærens sannhet.»

Forkastes «evolusjonslærens sannhet», er det viktig å være klar over at vår tids vitenskap ikke er en «tro», men en metode. Metoden forutsetter ingen aksiomatisk eller udiskutabel sannhet, men en arbeidshypotese eller gjetning. Metodens slutninger eller «sannheter» er følgelig også diskutable. Forkastes Guds eksistens, er det like viktig å være klar over at Bibelens skapelsesberetning er en kosmogoni. En utledning – til hel(het)lig kausalitets-, livs- og menneskeforståelse – av forholdet og sammenhengen mellom alle og alt av levende og dødt i rom og tid som følge av samvirket mellom det færrest mulige antall kosmiske element. Kosmogoniens elementer inngår «verdensanskuelsens» forutsetning.

I håp om å kunne bidra til å løse konflikten, er jeg langt om lenge kommet til at det er mer formålstjenlig å fokusere på det de stridende partene er enige om enn det de er uenige om. Både de som tror og ikke tror at Gud eksisterer, er enige om at universet må oppstått ved en historisk (engangs)hendelse i mer eller mindre fjern fortid. Begge parter er følgelig skjønt enige om at universet ikke er tidløst eller evig. Begge parter er også enige om at «noe» har eksistert før nevnte engangshendelse. For de som tror, er dette «noe» også enestående. Nærmere bestemt Gud – den allmektige! Ifølge de som ikke tror på Guds eksistens, er dette «noe» en makeløs singularitet. Nærmere bestemt en ufattelig stor og homogen energimengde. Innestengt i et like ubegripelig lite rom. Et slags omnipotent intet – spør du meg!

Med unntak av at den ene må ha opphørt å eksistere etter Big Bang, er likheten mellom de to makeløse eller enestående «guddommelige» entitetene iøynefallende. Noe tankekors ser da heller ikke Guds fravær i evolusjons-, relativitets- og Big Bang-teoriens forutsetninger – til universell kausalitets-, livs, og menneskeforståelse – ut til å representere. I tanke ord og gjerning ei heller for de som ikke oppfatter Gud som en tidløs kosmologisk treenighet – slik Jesus gjorde.

Han som fremholdt at også livet er evig – at han alltid er til – og at alle som tror på han, vil innse og erkjenne dette. Jesus og hans samtidiges ulike guds-, livs- og menneskeforståelse mer enn antyder at de tolker den bibelske kosmogoniens forutsetning – «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» – forskjellig. Flere av Jesu utsagn mer enn antyder at han – i motsetning til sine samtidige av sakkyndige, og folk flest – oppfatter Bibelens grunnsetning som et hel(het)lig uttrykk for at Gud er universets og livets evige opprettholder og fornyer.

Om jeg forstår Jesus rett, er Gud noe som virker til at himmelen og jorden – to universelt komplementære størrelser – som ikke under noen omstendigheter kan reduseres til en størrelse. Ei heller ingen. Slik betraktet samsvarer Bibelens grunn- eller forutsetning i hovedsak og grunnprinsipp med den euklidske geometriens: «Helheten er større enn delen». – Også når delen er lik summen av delene m.a.o.

At det til enhver målbar størrelse i rom og tid alltid finnes en komplementær størrelse, er Heisenbergs usikkerhetsrelasjon et vitenskapelig uomtvistelig bevis for. Også for at de to målbare størrelsene forholder seg til hverandre på en måte som gjør at det umulig å bestemme begge helt nøyaktig samtidig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt