Leder

Hender og andre fristelser

Beskyldningen om at konservative norske muslimer ikke takler å berøre kvinnehender er dypt usaklige.

Denne uken har vi fått nok et eksempel på at saker som handler om religion fort blir gjort større enn de er. Onsdag fortalte vi om den muslimske lærervikaren som ikke ville håndhilse på sine kolleger, og som derfor ikke fikk tilbud om forlengelse av engasjementet. Det er viktig å understreke at alle slike saker er individuelle. Det blir derfor feil av Vårt Land å mene noe om skolens håndtering. Det er også viktig å understreke at svært mange muslimer gjerne håndhilser på en av det motsatte kjønn.

Saken egner seg likevel til en debatt om situasjonene der religionen får konsekvenser for yrkesutøvelse. Det overordnete prinsippet bør være fleksibilitet så langt det er mulig. I et flerkulturelt samfunn behøver det for eksempel ikke bare være én akseptert måte å hilse på. Å høflig legge hånden på brystet som hilsen er en variasjon vi bør lære oss å leve med. Vi gir vår fulle støtte til likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, som påpeker at det er mange måter å behandle kolleger med respekt på.

Debatten gir oss mange eksempler på lav kompetanse om religion og kultur. Muslimer som praktiserer religionen på en konservativ måte viser til en hadith som forteller at profeten Muhammed ikke ville berøre kvinner han ikke var i familie med. I motsetning til hvordan enkelte tolker det, handler hilsevegringen først og fremst om troskap mot budet i denne hadithen. Beskyldningen om at konservative norske muslimer ikke takler å berøre kvinnehender er dypt usaklige.

Også den vestlige flertallskulturen forbinder deler av kroppen med seksualitet. Det er for eksempel akseptert at menn har bar overkropp i noen sammenhenger, men mindre akseptert at kvinner har det samme. Betyr det at vestlige menn reduserer kvinner til seksualobjekter av den grunn? At man ikke tåler å se en kvinnes bryster – slik man utmerket tåler i andre kulturer?

Vi forsvarer ikke berøringsforbudet noen muslimer praktiserer. Poenget med eksemplet er å vise at latterliggjøring av mennesker med andre normer og grenser enn ens egne, er fordummende og etnosentrisk. I realiteten handler dette spørsmålet om sosial tilpasning, noe vi ikke kan regulere skriftlig. Med raushet og respekt kan svært mange situasjoner løses på gode måter.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave, 10. august 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder