Gode tider for dårlig nytt

Å følge nyhetene kan noen ganger føles som å bli sugd inn i en svimlende malstrøm av Trump, tørke og terror. Kanskje ikke så rart at vi ikke tror verden går framover?

«Så feil tar nordmenn om verden», kunne vi lese i VG i helga. En ny rapport fra Norad viser nemlig at vi tar systematisk feil om verdens utvikling. Det går heldigvis bedre enn vi tror.

Dårligere

Norad har spurt nordmenn om hvordan de tror det står til med blant annet utdanningsnivå, gjennomsnittlig levealder og befolkningsvekst i verden. Nesten ingen vet at 60 prosent av jenter i lavinntektsland fullfører grunnskolen, eller at 80 prosent av ettåringer i verden har blitt vaksinert. Jevnt over tror vi at det står dårligere til enn det egentlig gjør.

Bare ett spørsmål skiller seg ut. Nesten alle svarer riktig på at de fleste eksperter mener gjennomsnittstemperaturen i verden kommer til å stige.

Nytter ikke

Norad-direktøren sier til VG at årsaken er at vi danner oss et bilde av virkeligheten basert på overskrifter om tragedier og folk som lider. Men når det gjelder fattigdom, helse, og utdanning, så blir verden faktisk et stadig bedre sted å være. Norad-direktøren er bekymra for at nyhetsdekninga kan gi en følelse av at det ikke nytter å gjøre noe.

– Jeg får ikke lyst til å se på nyheter når man for eksempel snakker om et afrikansk land, og så handler det bare om barn som sulter. Jeg har sett nok av det, sa Diamond Boayue til Klassekampen i helga.

21-åringen fra Oslo er en av dem som aktivt har valgt ikke å følge med i nyhetsstrømmen. Ifølge en rapport bestilt av Mediemangfoldsutvalget i 2016, gjelder det én av ti av oss, hovedsakelig unge mennesker.

Skjermer seg

Ingen av nyhetsvegrerne som Klassekampen har møtt, har slutta å lese nyheter fordi de ikke bryr seg om utviklinga i verden. Men de etterlyser flere sammenhenger, mer analyse og flere nyheter om hva som faktisk nytter.

– Det å stadig bli presentert for problemer en ikke kan gjøre noe med, kan gjøre at en blir apatisk, sier Simen Andreas Henrik Knudsen, som skjermer seg fra nyhetsbildet for å konsentrere seg om å rydde havet for plast.

Erik Hagerman er enda mer ekstrem. Da Donald Trump vant valget, bestemte amerikaneren seg for å kutte ut nyheter fullstendig. Hagerman vet ingenting om hva som har skjedd i samfunnet det siste året, men forteller til New York Times at han aldri har følt seg mer følelsesmessig frisk.

Framskritt

At mediene presenterer mye dårlig nytt, henger sammen med journalistikkens samfunnsoppdrag. Når pressen skal sette søkelys på kritikkverdige forhold, blir det nødvendigvis mye snakk om det negative.

Dersom det gjør at folk kobler seg av nyhetsdekninga fordi de får dem til å føle seg maktesløse, kan vi etter hvert få et demokratisk problem. Hvis vi skal sørge for at verden blir bedre for alle, er vi nødt til å vite om kriger, kriser og katastrofer. Samtidig trenger vi glimt av håp for ikke å miste motet.

Hvert år lanserer Leger uten grenser en liste over glemte kriser. De siste åra har de også begynt å inkludere glemte framskritt. I år kunne bistandsorganisasjonen rapportere om at sovesyke er på vei til å bli utryddet, at billigere hepatitt C-medisiner redder liv og at over 20 millioner barneliv har blitt spart på grunn av effektiv meslingvaksine.
Det er ikke så rart at vi ikke har hørt det. At noen ikke dør av meslinger, er ingen spektakulær nyhet, selv om det er absolutt er godt nytt.

Fordommer

Det er også verdt å se på resultatene fra Norad-testen med en viss skepsis. Den norske undersøkelsen er basert på en test utvikla av Gapminder, en organisasjon som ble grunnlagt av den svenske statistikeren Hans Rosling. Testen er designa for å avdekke fordommer, ved bevisst å bryte logikken vi kjenner fra lignende spørreskjema på nett, der det alltid er en viss variasjon i hvilket alternativ som er riktig. I denne testen får du tre alternativer. Velger du det alternativet som er mest positivt, vil du nesten alltid ha rett. På den måten lurer testen deg til å bekrefte dine egne fordommer. Det hadde nok vært mulig å få et annet resultat ved å stille spørsmålene på en annen måte.

Uansett er det en lettelse å få beskjed om at verden er bedre enn frykta. Vi trenger også de gode nyhetene, som motivasjon for å jobbe for en stadig bedre verden.