Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

Vær og håp

Det er stadig et manglende ledd mellom apokalyptisk teologi, skapelsesteologi og klimakrisa.

Publisert: 8. aug 2018 / 1166 visninger.

Jeg er ikke den eneste som har bekymra meg over været og klimakrisa denne sommeren. Heller ikke er jeg den første til å prøve å si noe teologisk om det dype alvoret som vi nå begynner å ane omfanget av. Senest fredag skrev Ingrid Nyhus i Vårt Land om Gud som «værgud», en Gud vi kan be om «godt og tjenlig vær», som det heter i oldkirk-ens bønner.

Hva som skjer framover, vet egentlig ingen, heller ikke klimaforskerne. Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder i Cicero, skrev 31. juli en kronikk på NRK Ytring at det ikke er mulig å vite hva som venter oss. «Vi er i en mellomtilstand; en rask endring fra en kjent situasjon og inn i det ukjente; og alt er nytt.»

Gå til grunne. 

Uhyggen la seg tungt over meg da jeg leste dette. Er det nå det virkelig skjer? Vil kloden være beboelig for mennesker om noen få år? Vil vi greie å tilpasse oss det nye klimaet, eller vil vi dø? Samtidig var det interessant å registrere min egen reaksjon på det jeg leste. Det gikk opp for meg at jeg er så fortrolig med et apokalyptisk tankesett at jeg meldte pass. Den kristne tradisjonen jeg tilhører har et historiesyn der alt en gang skal gå til grunne. Først ved alle tings ende kommer Kristus for å dømme levende og døde og nyskape himmel og jord. Reaksjonen min på det som nå skjer, er til en viss grad å avfinne meg med at eksistensen vår på jorda er i ferd med å bryte sammen.

Derfor leste jeg også med stor interesse intervjuet med den danske sosialantropologen Cecilie Rubow i Vårt Land 31. juli. Hun mener at kirken ikke greier å nå fram fordi den har vært mer opptatt av menneskets forhold til Gud enn til skaperverket. Det må en teologisk klimarevolusjon til, sier Rubow. Ikke nok med det: Det trengs en ny religion der mennesket ikke er herre over naturen, men lever i samspill med den. Hun sier også at mange kirker og menigheter blir altfor tekniske i kampen mot klimaødeleggelsene ved å innføre tiltak som å spare på vann og strøm, uten at vi dermed greier å forbinde oss med den store eksistensen som vi alle er en del av. Det mangler en større visjon, mener Rubow.

Har børsta støv. 

Om jeg ikke er enig med Rubow i at løsninga er å skape en ny religion, mener jeg at hun har noen viktige poeng. Kirken har på mange måter forlatt en teologi der frelse bare er noe som dreier seg om evigheten. Den har børsta støv av skapelsesteologien, erkjent at frelse også er frelse for skaperverket, og tatt svært alvorlig at kloden er i ferd med å gå til grunne. Samtidig gjenkjenner jeg det Rubow beskriver som teknisk. Vi oppfordres til å sortere søpla vår, drikke rettferdig kaffe, fly mindre og redusere plastforbruket. De som har råd, kjøper økologisk mat og el-biler.

Det er stadig et manglende ledd mellom apokalyptisk teologi, skapelsesteologi og klimakrisa. Erkjennelsen av at vår egen kropp får liv av det samme vannet, 
lufta og jorda som alt annet levende i Guds skaperverk, har for mange av oss uteblitt, tross alle gode intensjoner. Det er derfor ikke så rart at mange søker til naturreligionene, der en finner dette i så mye større grad enn i kristendommen.

Vannet fra Gud. 

Men vi trenger ikke å gå til naturreligionene for å finne det manglende leddet, den store visjonen. Vi har den allerede, men vi er ofte blinde for den. Den blir særlig tydelig i sakramentene. Vi finner det i dåpen, i vannet fra Gud som gir liv til verden og frelse for den enkelte. Vi finner det i nattverden, der vi bærer fram brød og vin som «frukt av jorden og menneskers arbeid», som det heter i Lima-liturgien, og som blir til brød for verden og evig liv. «Alt vi eier, tilhører deg. Av ditt eget gir vi deg tilbake» ber vi også. Når vi bærer fram vann, brød og vin, erkjenner vi at vi henger sammen med hele Guds skaperverk. Det er Gud som er skaperverkets herre, ikke vi. Sakramentene er organiske samspill mellom Gud, naturen og mennesket. Det som større er, er at vi bærer det fram i tro på at Gud kan nyskape naturen og mennesket. Det angår ikke bare det evige liv, men også livet her og nå. Så ja, det er håp. Gud stadig kjemper for sitt skaperverk.

Trykket i Vårt Land 8. august 2018 i spalten Ideologi. 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4937 kommentarer

Å akseptere nye åpenbaringer

Publisert 3 måneder siden
Merete Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Derfor leste jeg også med stor interesse intervjuet med den danske sosialantropologen Cecilie Rubow i Vårt Land 31. juli. Hun mener at kirken ikke greier å nå fram fordi den har vært mer opptatt av menneskets forhold til Gud enn til skaperverket. Det må en teologisk klimarevolusjon til, sier Rubow. Ikke nok med det: Det trengs en ny religion der mennesket ikke er herre over naturen, men lever i samspill med den.

De trosretninger vi er best kjent med tilhører åpenbaringer fra eldre tidsaldre,  ulike steder på kloden.  Fra en åpenbaring; - en verdensreligion som tilhører moderne tid, sakser jeg følgende:

"Betrakt verden som det menneskelige legeme som - skjønt det ved sin skapelse var helt og fullkomment - av forskjellige årsaker er blitt rammet av alvorlige lidelser og sykdommer.Ikke én dag fant det lindring, ja, sykdommen ble verre siden det ble tatt under behandling av uvitende leger, som ga sine personlige lyster frie tøyler og feilet stort. Og hvis ett lem på dette legeme ved en anledning ble helbredet under en dyktig leges omsorg, så forble de øvrige plaget som før."

"Det Herren har forordnet som det ypperste legemiddel og det mektigste redskap for hele verdens helbredelse,  er at alle dens folk forener seg i én universelll sak,  én felles tro. Dette kan på ingen måte oppnåes uten gjennom en dyktig, en allmektig, og en inspirert Leges kraft. Dette er sannelig sannheten, og alt annet er ren villfarelse"

Disse ordene tilhører Bahá'u'llah fra det 1800ende århundre. Hans tilhengerne er fortsatt er sterkt forfulgt i land som Iran og Jemen, der de ofte fengsles for sin tro og mangler borgerrettigheter.


Svar
Kommentar #2

John-Olav Hoddevik

0 innlegg  8 kommentarer

Seie noke teologisk?

Publisert 3 måneder siden

Eg syns det er veldig vanskelig å lese en tekst som har som mål å presentere en link mellom klimakrise, skapelsesteologi og apokalyptisk teologi uten at det ein einaste plass refererer til kva då bibelen seier om disse tinga.

Eg finn noken av utsagna litt oppsiktsvekkande, som at skaperverket skal bli frelst - skulle gjerne sett litt meir utdjuping av kva som meinast med det? Det står ganske mykje i bibelen om frelse for menneske. Det kan godt hende det står noke om frelse for skaperverket  og, men eg kjem ikkje på noke i farten. Eksempel hadde vore fint.

"Gud stadig kjemper for sitt skaperverk."
Dette er er ikkje Gud som eg kjenner igjen frå bibelen... Eg meinar Gud er suveren og opprettheld skaperverket så lenge han vil. Eg trur ikkje han treng å kjempe for det. Vi skal være gode forvaltarar, men eg trur ikkje vi bestemmer kva som skjer eller at Gud må kjempe for å få gjennom sin vilje.


3 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1834 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Merete Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Gud stadig kjemper for sitt skaperverk.

Her må jeg si meg enig med John-Olav Hoddevik, også hans siste setning "eg trur ikke vi bestemmer kva som skjer eller at Gud må kjempe for å få gjennom sin vilje."

Men å si noe teologisk om dette kan vi likevel.

Å gjøre temaet i ditt innlegg til et "manglende ledd mellom apokalyptisk teologi, skapelsesteologi og klimakrise", som du skriver, kan jeg ikke se har noe fundament i Guds ord.

Derimot vet vi at både hedningefolkene og Israel skal få sin straff ved enden av denne tidsalder. Israel skal da få sin straff og store trengsel fordi de ikke har omvendt seg og tatt på seg den forvalteroppgave Gud ga dem, å være hans utvalgte eiendomsfolk og et presteskap på jord. Men den store trengsel som vil komme over Israel i enden av nåværende tidsalder, vil også føre til det motsatte av straff for dem, nemlig velsignelse og frelse når Herren kommer tilbake til Oljeberget: "Og slik skal HELE Israel bli frelst, som det står skrevet. Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort all ugudelighet fra Jakob." Rom. 11, 26. 

Da vil "Fredsriket", populært kalt 1000-årsriket bli opprettet på jord, og ALT kjød få Herrens Ånd" (Joel 3, 1). Denne åndsutgytelsen vil bli av en helt annen karakter enn den vi har i dag. Vi har fått DHÅ til omvendelse, men da skal ALLE folkeslag få "Herrens Ånd" så alle kan holde loven av hele sitt hjerte, og ikke motvillig, slik som i dag. Jødene vil da bli et "kongerike av prester og et hellig folk" (2. Mos. 19, 5-6) "for hele jorden er min". Da skal Kristus være Jordens hersker og jødene ha en særstilling som prester på jord, og et hellig folk, og alle folkeslag skal omvende seg, for Satan skal være bundet i 1000 år. Dette er ikke tilfelle i dag, de mange hedenske religionene er et hinder for at det kan skje. Det gamle pakt Israel sviktet, men i det nye Fredsriket vil profetien om Den Nye Pakt for dem gå i oppfyllelse, og dette blir Israels gjenfødelse. Det vil i disse 1000 årene være et teokrati på jord. Det skal være en "sabbatshvile" på jord og paradisiske tilstander, ikke naturkatastrofer og omskiftende vær:

"Det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene skal flyte over av melk. Alle bekker i Juda renner over av vann, og en kilde renner fram fra Herrens hus og vanner Sittims dal." Joel, 3, 23. 

Jovisst er Herren også "værGud", men alt til sin tid, ifølge profetiene. En ny religion og økologisk jordbruk vil ikke gjøre noe fra eller til, Gud selv er Herre over alt dette. 

Vi troende i dag er "i himmelen med ham (Kristus)" Ef, 2, 6 og vil ikke få oppleve dette Fredsriket. Til slutt skal alle få komme til en ny himmel og en ny jord hvor død ikke er mer.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Johan Rosberg

19 innlegg  434 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Vanskelig tema og dypt vann.

Som kristen lever jeg i håpet - men da jeg satte meg litt inn i hva vitenskapen og forskerne sier, merket jeg at jeg kanskje hadde glemt hva jeg håpet på? Jeg må innrømme at jeg kjente på litt vemod over tanken om verden og livet slik jeg kjenner det, kanskje ikke bærer stort lenger? Akkurat det ble en ransakelse. 

Samtidig kjente jeg på en empati. Allerede i dag er det stor lidelse rundt om i verdens hjørner. Mødre og fedre som må gi slipp på hverandre og barna. Barna som kommer bort fra mor og fars trygge favn. Det brant i Hellas, og familier ble slukt av flammer mens de fortvilet holdt rundt hverandre i det flammene kom. Det er hjerteskjærende bare å tenke tanken.

Lidelsen er slik jeg ser det, fellesnevneren. Hvis klimakrisen og klimaforandringene viser seg som sannhet, så er det lett å se mye lidelse. Ressurser er ikke likt fordelt. Avlinger som svikter betyr bare en ting mange plasser - lidelse. Flukt. Et siste halmstrå.

Bare ved tanken om at det går mot slutten, eller mot håpet som mange kristne vil kalle det, kjente og tenkte jeg mer på mitt eget svik og mine unnlatelser enn på et hyggelig møte med en sann og hellig Gud.

Så hviler da fremtiden på nåden. Tilgivelsen. Men jeg har ikke myndighet til å utdele den til meg selv. Jeg innser stadig tydligere at Herrens bud "om å elske din neste som deg selv"  for min del setter meg på prøve i disse tider vel vitende om at lidelsen rundtom er stor og kanskje, om klimaforskerne har rett, økende.

Det var mitt hjertesukk og med blikket vendt både innover og utover. Hjertesukket gjenspeiler min teologi. Vær meg synder nådig, Jesus.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
9 minutter siden / 5243 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
11 minutter siden / 1392 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
17 minutter siden / 5243 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
21 minutter siden / 5243 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
23 minutter siden / 5243 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5243 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
29 minutter siden / 47 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5243 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1454 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5243 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Klassisk miljøvern vs. klima
rundt 1 time siden / 47 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5243 visninger
Les flere