En vei fremover

Skrevet av Thomas Kjøsnes 
og Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

En rekke medier har denne sommeren gjengitt professor i anatomi­, Svend Davangers sterke utfall mot de politiske ungdomsorganisasjonene som ønsker legalisering av cannabis. Hjerneforskerens utspill bygger på en svært overfladisk forståelse av legaliseringsdebatten. Davanger mener debatten er på feil spor. Selv bidrar han til avsporing med sin insistering på at den kun skal handle om cannabisens skadelighet, og ikke om hvorvidt forbud er riktig medisin.

Trist. 

Davanger er heller ingen rusekspert, han har forsket på effekten av meditasjon. Det er trist å konstatere at ingen rusforskere tar til motmæle mot Davangers ufarliggjøring av alkohol, når han hevder man må ha langt høyere ­alkoholkonsum for å gi samme skadelige effekt som cannabis. Alene viser dette at Davanger verken kan nok om alkohol ­eller cannabis.

Det eksisterer ingen uenighet blant verdens ledende rusforskere om at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Den kjente­ rusforskeren Hans Olav Fekjær har tidligere påpekt at en rekke forskergrupper har kommet fram til dette standpunktet.

Paradoksalt nok hevder Davanger også at man ikke kan sammenligne skadelighet fordi rusmidler har ulike skademekanismer. Det er nettopp til dette formålet at man bruker multicriteria decision analysis (MCDA), der eksperter vekter ulike farer med rusmidlene. Metoden har gitt robuste resultater.

En ubeleilig sannhet. 

Den internasjonalt anerkjente rusforsker David Nutt har ofte sammenlignet cannabis og alkohol, blant annet i sin forelesning «An inconvenient truth about drugs». Der viser Nutt blant annet til at høyt alkoholforbruk kan gi større hjerneskader enn Alzheimers, og at en dobling i alkoholkonsum i befolkningen, har medført ti-dobling i dødsfall av leversykdom. Til sammenligning påpeker han at cannabisbruken er tjue-doblet ­siden 1971, uten at det har gitt noen merkbar økning i folkehelseproblemer.

Med en slik økning i cannabisbruk, kunne man forvente økning i tilstander som psykoser og schizofreni, men også forekomsten av slike lidelser har forblitt uendret. I iveren etter å finne negative konsekvenser av cannabis, har mange unnlatt å korrigere for andre faktorer hos de med høyest forbruk.

Arv, konsekvenser av omsorgssvikt, overgrep, traumer, underliggende psykiske problemer, høyt forbruk av tobakk, alkohol, legemidler og andre rusmidler påvirker helsen betydelig. Desto bedre man korrigerer for slike faktorer, desto nærmere kommer man sannheten om hva cannabisbruk faktisk fører til.

Også andre innfallsvinkler støtter inntrykket av at cannabis ikke utgjør et folke­helseproblem. I Canada, som i disse dager legaliserer cannabis, har forskere beregnet samfunnskostnadene fra både tobakk, alkohol og cannabisbruk. De har beregnet at hver cannabisbruker i snitt koster samfunnet 125 kroner årlig i helseut­gifter, alkohol forårsaker derimot helseskader for 1.000 kroner i snitt pr. person. Å håndheve cannabisforbudet koster 2.000 kroner årlig per cannabisbruker.

Når Davanger misbilliger ungdoms­partienes intensjoner for legalisering og ­mener de svikter ungdommen for å tekkes­ velgere, overser han det faktum at forslaget om legalisering er til fordel for inn­føring av statlig regulering. I tillegg overses­ det faktum at bruken blant ungdom har gått ned i stater der cannabis er legalisert. Davangers advarsler mot cannabisbruk er tilsvarende som å advare naboen mot å drikke øl til maten, fordi man har sett hva alkoholisme i verste fall kan føre til.

Mister tiltroen. 

Å overdrive skadevirkningene for å fremstille meningsmotstandere som uansvarlige, kan føre til at de unge mister tiltroen til voksnes informasjon om cannabis. Det er dårlig forebygging. Vi ønsker derfor en balansert fremstilling av risikoen ved cannabisbruk. Uansett er det et politisk sidespor, for legaliseringsdebatten handler ikke om hvorvidt cannabis er helseskadelig eller ei.

Wayne Hall, som er blant verdens fremste­ eksperter på skadevirkninger av cannabis, er blant de som mener at regulering vil være en fornuftig vei fremover. Han begrunner dette med at forbudet gir uregulert tilgang til cannabis for mindre­årige, perverse incentiver til å produsere sterkere cannabis, ringeakt for forbudet – som kan bidra til lavere respekt for loven, samt store sosiale og økonomiske kostnader av et stort illegalt cannabismarked. Dette er hva legaliseringsdebatten egentlig handler om.

Trykket i Vårt Land 4. august 2018.