Brev fra en usikker KRF velger.

Så langt.

Noen av årsakene er selvsagt såkalte verdisaker som f,eks partiets  livsvernslinje i abort saken , hjelp til u land – og f,eks kampen for det tradisjonelle ekteskapet – i tilegg kommer naturligvis en samlet vurdering av partiets politikk.

Samtidig vokser det frem en ny generasjon politikere som har andre prioriteringer og som gjør politiske veivalg som tydeliggjør andre perspektiver. I så måte er utviklingen i KRF  et resultat av tilsvarende utvikling i andre partier.

De utålmodige, forståelig nok, står bak og presser.

Fra mitt hjemfylke har jeg blant annet valgt å stemme på KRF politikere fordi jeg har hatt tilitt til dem som til enhver tid har vært partiets førstekandidat.

Slik også med Krf`s utmerkede stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold,som nå er inne i sin tredje periode på Stortinget.

Han er utdannet prest, er familiepolitisk talsmann i KRF , og har etter mitt skjønn gjort et troverdig og tillitsvekkende arbeid for KRF.

Samtidig , de siste årene, også i KRF,  har det vokst frem en stadig større aksept for likekjønnede ekteskap, selv om dette ennå ikke har vært offisiell politikk.

På KRF`s grunnplan, i velgermassen, har oppslutningen om ekteskap mellom en mann og en kvinne, vært stor, selv om andelen som aksepterer likekjønnede ekteskap utvilsomt har vokst - og spesielt blant yngre velgere.

KRF har gjennom hele sin historie valgt å fastholde forståelsen av ekteskapet som institusjon for en mann og en kvinne. Både i forhold til partnerskapsloven i 1993 og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2008, (Fremmet av de rødgrønne) har KRF stått fast på det tradisjonelle ekteskapets side.

Men , trolig har det endelige  bruddet med KRF`s politikk på dette området nå funnet sted.

Ikke offisielt og ikke vedtatt av partiets besluttende organer, men allikevel i praksis.

Årsaken er at KRF`s familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold, i egenskap av prest (som privatperson) har viet KRF`s  Mona Høvseth (privat person) kommunikasjonssjef i KRF, til en annen kvinne, og Bekkevold uttrykker begeistring på sin Facebookside over hendelsen.

Men, etter mitt skjønn, i denne spesielle saken, kan personlige preferanser og den enkeltes personlige overbevisning i praksis ikke skilles fra utøvelsen av partiets KRF`s politikk , og symbolikken som ligger i den omtalte vielsen kan ikke undervurderes  overfor ganske store deler av det som tradisjonelt har vært grunnfjellet i KRF.

Den prosessen som pågår i KRF og som trolig før eller siden vil lede frem til offfisiell anerkjennelse av likekjønnede ekteskap, er en langt på vei villet utvikling av partiets ledelse de siste årene.

Antageligvis skyldes dette en "politisk realitetsorientering" ( Dvs frykten for å miste velgere) og at partiet ikke lenger kan/skal kjempe «de tapte sakers kamp».

Dette er selvsagt et bevisst valg av partiets ledelse og stortingsrepresentanter , og trolig er det bare et tidsspørsmål før disse synspunktene også får gjennomslag på partiets landsmøte.

Av de virkelig tunge symbolsakene, de som skiller KRF fra alle andre, gjenstår i praksis bare spørsmålet om abort, og partiet var , sammen med enkeltpersoner fra SP , det eneste som hevet stemmen i spørsmålet om legalisering av tvillingabort.

Så selv om mye tyder på at partiets livsvernslinje fortsatt står relativt fast, begynner det også der å slå litt sprekker i kantene. Et stikkord er yngre KRF politikeres omfavnelse av utrykket såkalte «trygge aborter for sårbare kvinner»( I utviklingsland).

Også i KRF er det (Unge)stemmer som bifaller dette argumentet, selv om de så lang ennå ikke har vunnet gehør for en bred debatt om dette ennå.

Derfor, og det jo slett ikke sikkert at KRF fortviler over en tapt stemme fra en mangeårig velger som meg, og kanskje jeg heller ikke tilhører fremtidens (KRF) velgermasse, selv om jeg fortsatt er relativ ung – så er det slett ikke sikkert at jeg ved neste stortingsvalg støtter KRF.

For nå er det noen som har tråkka over og KRF begynner faktisk å ligne på forbausende mange andre partier.