Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Stier med lavmælt lys

Darwins oppdagelser byr ikke på «visse utfordringer». Tvert om.

Publisert: 7. aug 2018 / 1055 visninger.

I SIN TALE under markeringen av kristningen av Vestlandet i juli minnet biskop Halvor Nordhaug om kirkens keltiske røtter. Før Olav den Hellige fantes tradisjonen rundt Sankt Sunniva og øya Selja, som går helt tilbake til 993.

Nå varslet biskopen den keltiske kristendommens «renessanse», med særskilt henvisning til dens skapelsesteologi «hvor avstanden mellom skaper og skaperverk er mindre enn i den germanske tradisjonen».


Mosens blege klippekloer. På samme tid var forholdet mellom skaper og skaperverk gjenstand for en aldri så liten disputt mellom Espen Ottosen og meg selv, etter at førstnevnte anklaget meg for å skille for skarpt mellom de to og søke tilflukt i et fjernt og gnostisk gudsbilde, «et slags abstrakt prinsipp som ikke har noen betydning for den verden vi faktisk lever i og som naturvitenskapen undersøker». (Vårt Land 4. juli)

Til hvilket jeg bare kan si: Gnostiker, jeg? Jeg som mer enn gjerne siterer Wergeland på at mosens blege klippefloer saavæl som rosen har sitt sprog? Og som undertiden hører at det skapte sukker og stønner som i fødselsrier?

Om Ottosen vil vite det, så slår hjertet mitt mer i takt med den keltiske tradisjonen enn med den germanske. Naturen meddeler seg – om enn på mystisk og gåtefullt vis, som regn over hendene og stier med lavmælt lys.


Bokholderiets logikk. Og derfor kan jeg ikke annet enn å rette anklagen andre veien. Om det er noen av oss som hemmes av en skjematisk tilnærming til forholdet mellom Det skapte og Det uskapte, så er det nok helst Ottosen, som mener å vite at «vitenskapelige gjennombrudd peker mot eksistensen av en skaper» («Vitenskapelige argumenter for Gud», NRK Ytring).

Som om spørsmålet om Gud befinner seg i enden av en sannsynlighetsberegning eller kan avledes av «prinsippet om det fininnstilte universet» og «astrofysikeren Hugh Ross’ 33 konstanter».

Dette er den apologetiske fristelse. Den veksler undringen inn i skjemaer, og trekker snorrette linjer mellom Skaper og Skaperverk. Slik fanges både troen og naturvitenskapen i bokholderiets logikk, der «prinsippet om det fininnstilte universet» og «Hugh Ross’ 33 konstanter» føres på pluss-siden for «Gudsargumenter»; mens andre forhold – Ottosen nevner survival of the fittest-prinsippet og at naturen kan være «blodig og brutal» – føres på minus-siden over ting som lugger.


Kart og terreng. Dette er for det første et brudd på Pauli oppfordring om å legge vinn på alt som er sant. For det finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Darwins oppdagelser byr ikke på «visse utfordringer», slik Ottosen anfører. Tvert om. Gudsbildet skjerpes og utvikles når det avstemmes med et stadig mer opplyst skaperverk. Ajourføringen er god. Bare spør Katarina Pajchel, som er nonne og har doktorgrad i fysikk. Under en paneldebatt på Olavsfestdagene fortalte hun at innsikten i partikkelfysikk gir troen hennes en dypere klangbunn.

Endatil er bokholderiet en lite egnet måte å formidle Guds nærvær på, som jeg vil tro er misjonsarbeiderens overordnede mål. Et tips: Henrik Wergeland, Rolf Jacobsen og Sankt Sunniva er langt bedre alternativer enn samtidens astrofysikere.


Fuglene under himmelen. For dette er ikke en ny øvelse, liksom tilskyndet av den vitenskapelige revolusjon. Forholdet mellom det skapte og det uskapte har vært gransket siden tidenes morgen, lenge før det fantes noe som het «astrofysikk», «skolastikk» eller «evolusjonslære». Heipiplerka og løvsangeren har fremført sin lovsang hele veien, rett utenfor kjøkkenvinduet. Eller som Job minner om: «Spør bare dyrene og de skal lære deg, spør fuglene under himmelen og de skal opplyse deg. Snakk med jorden og den skal lære deg og fiskene i havet fortelle.»

Tro om ikke dette er en langt bedre frekvens å samtale om Gud på? Og om det må en keltisk vekkelse til for at vi igjen skal spisse ørene, «i en tid hvor vi på nytt oppdager hva naturen betyr for oss», slik biskop Nordhaug innevarsler, desto bedre.

5 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Store tid, her går man langt i å konstruere et fiendebilde av en som tror på gjengs åpenbaringsteologi (Ottosen).

6 liker  
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Lesetips

Publisert 4 måneder siden

Takk for interessant artikkel. I sumar var eg i London, på ein bokhandel for, vel, hm, bøker og tema som har vorte undertrykte gjennom historia. Ein kunne seie ein "okkult" bokhandel, men det gjev jo feil assosiasjonar. Uansett, der vart eg godt kjent med ein person som var medlem av druideordenen, og med phd frå Cambridge i tillegg. Vi snakka ein del om tematikken, og om bøker, og han anbefalte meg å lese den (tidlegare) katolske presten og poeten og filosofen John O'Donohue. Anam Cara vert rekna som den beste boka hans. Veldig interessante innspel sånn til norsk kristendom, meiner eg. 

1 liker  
Kommentar #3

Håvard Nyhus

131 innlegg  121 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Store tid, her går man langt i å konstruere et fiendebilde av en som tror på gjengs åpenbaringsteologi (Ottosen).

Jeg trenger ikke fiendebilder. Ottosen er en fin type. Jeg er bare litt uenig med ham når det gjelder to ting. (1) forholdet skaper-skaperverk; og (2) hva som er god og tjenlig apologetikk.

Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Ottosen er en fin type. Jeg er bare litt uenig med ham når det gjelder to ting

Litt uenig? Dere kaller hverandre gnostikere (heretikere). Bare én kan ha rett.

Jeg liker heller ikke det skarpe skillet som noen apologeter oppretter mellom skaperverk og skaper. Men jeg synes ikke at Ottosens kommentarer på noen måte la opp til et slikt skille

Kommentar #5

Håvard Nyhus

131 innlegg  121 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.

Litt uenig? Dere kaller hverandre gnostikere (heretikere). Bare én kan ha rett.

Jeg liker heller ikke det skarpe skillet som noen apologeter oppretter mellom skaperverk og skaper. Men jeg synes ikke at Ottosens kommentarer på noen måte la opp til et slikt skille

Nei, jeg har aldri anklaget Ottosen for gnostisisme. Det er ikke "det skarpe skillet" jeg beskylder ham for. Jeg anklager ham for å være for ivrig med linjalen og trekke snorrette linjer.

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Takk!

Publisert 4 måneder siden

Blant mange gode kommentarer fra Nyhus, er denne etter min vurdering en av de bedre.

1 liker  
Kommentar #7

Fredrik Evjen

29 innlegg  213 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Under hvilken link finnes denne tråden?

På forhånd takk!

Kommentar #8

Håvard Nyhus

131 innlegg  121 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Fredrik Evjen. Gå til den siterte teksten.
Under hvilken link finnes denne tråden?

At det var?

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77408 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43453 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22150 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 273 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 162 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere