Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Stier med lavmælt lys

Darwins oppdagelser byr ikke på «visse utfordringer». Tvert om.

Publisert: 7. aug 2018  /  595 visninger.

I SIN TALE under markeringen av kristningen av Vestlandet i juli minnet biskop Halvor Nordhaug om kirkens keltiske røtter. Før Olav den Hellige fantes tradisjonen rundt Sankt Sunniva og øya Selja, som går helt tilbake til 993.

Nå varslet biskopen den keltiske kristendommens «renessanse», med særskilt henvisning til dens skapelsesteologi «hvor avstanden mellom skaper og skaperverk er mindre enn i den germanske tradisjonen».


Mosens blege klippekloer. På samme tid var forholdet mellom skaper og skaperverk gjenstand for en aldri så liten disputt mellom Espen Ottosen og meg selv, etter at førstnevnte anklaget meg for å skille for skarpt mellom de to og søke tilflukt i et fjernt og gnostisk gudsbilde, «et slags abstrakt prinsipp som ikke har noen betydning for den verden vi faktisk lever i og som naturvitenskapen undersøker». (Vårt Land 4. juli)

Til hvilket jeg bare kan si: Gnostiker, jeg? Jeg som mer enn gjerne siterer Wergeland på at mosens blege klippefloer saavæl som rosen har sitt sprog? Og som undertiden hører at det skapte sukker og stønner som i fødselsrier?

Om Ottosen vil vite det, så slår hjertet mitt mer i takt med den keltiske tradisjonen enn med den germanske. Naturen meddeler seg – om enn på mystisk og gåtefullt vis, som regn over hendene og stier med lavmælt lys.


Bokholderiets logikk. Og derfor kan jeg ikke annet enn å rette anklagen andre veien. Om det er noen av oss som hemmes av en skjematisk tilnærming til forholdet mellom Det skapte og Det uskapte, så er det nok helst Ottosen, som mener å vite at «vitenskapelige gjennombrudd peker mot eksistensen av en skaper» («Vitenskapelige argumenter for Gud», NRK Ytring).

Som om spørsmålet om Gud befinner seg i enden av en sannsynlighetsberegning eller kan avledes av «prinsippet om det fininnstilte universet» og «astrofysikeren Hugh Ross’ 33 konstanter».

Dette er den apologetiske fristelse. Den veksler undringen inn i skjemaer, og trekker snorrette linjer mellom Skaper og Skaperverk. Slik fanges både troen og naturvitenskapen i bokholderiets logikk, der «prinsippet om det fininnstilte universet» og «Hugh Ross’ 33 konstanter» føres på pluss-siden for «Gudsargumenter»; mens andre forhold – Ottosen nevner survival of the fittest-prinsippet og at naturen kan være «blodig og brutal» – føres på minus-siden over ting som lugger.


Kart og terreng. Dette er for det første et brudd på Pauli oppfordring om å legge vinn på alt som er sant. For det finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Darwins oppdagelser byr ikke på «visse utfordringer», slik Ottosen anfører. Tvert om. Gudsbildet skjerpes og utvikles når det avstemmes med et stadig mer opplyst skaperverk. Ajourføringen er god. Bare spør Katarina Pajchel, som er nonne og har doktorgrad i fysikk. Under en paneldebatt på Olavsfestdagene fortalte hun at innsikten i partikkelfysikk gir troen hennes en dypere klangbunn.

Endatil er bokholderiet en lite egnet måte å formidle Guds nærvær på, som jeg vil tro er misjonsarbeiderens overordnede mål. Et tips: Henrik Wergeland, Rolf Jacobsen og Sankt Sunniva er langt bedre alternativer enn samtidens astrofysikere.


Fuglene under himmelen. For dette er ikke en ny øvelse, liksom tilskyndet av den vitenskapelige revolusjon. Forholdet mellom det skapte og det uskapte har vært gransket siden tidenes morgen, lenge før det fantes noe som het «astrofysikk», «skolastikk» eller «evolusjonslære». Heipiplerka og løvsangeren har fremført sin lovsang hele veien, rett utenfor kjøkkenvinduet. Eller som Job minner om: «Spør bare dyrene og de skal lære deg, spør fuglene under himmelen og de skal opplyse deg. Snakk med jorden og den skal lære deg og fiskene i havet fortelle.»

Tro om ikke dette er en langt bedre frekvens å samtale om Gud på? Og om det må en keltisk vekkelse til for at vi igjen skal spisse ørene, «i en tid hvor vi på nytt oppdager hva naturen betyr for oss», slik biskop Nordhaug innevarsler, desto bedre.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

23 innlegg  461 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Store tid, her går man langt i å konstruere et fiendebilde av en som tror på gjengs åpenbaringsteologi (Ottosen).

6 liker  
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

70 innlegg  1479 kommentarer

Lesetips

Publisert 11 måneder siden

Takk for interessant artikkel. I sumar var eg i London, på ein bokhandel for, vel, hm, bøker og tema som har vorte undertrykte gjennom historia. Ein kunne seie ein "okkult" bokhandel, men det gjev jo feil assosiasjonar. Uansett, der vart eg godt kjent med ein person som var medlem av druideordenen, og med phd frå Cambridge i tillegg. Vi snakka ein del om tematikken, og om bøker, og han anbefalte meg å lese den (tidlegare) katolske presten og poeten og filosofen John O'Donohue. Anam Cara vert rekna som den beste boka hans. Veldig interessante innspel sånn til norsk kristendom, meiner eg. 

1 liker  
Kommentar #3

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Store tid, her går man langt i å konstruere et fiendebilde av en som tror på gjengs åpenbaringsteologi (Ottosen).

Jeg trenger ikke fiendebilder. Ottosen er en fin type. Jeg er bare litt uenig med ham når det gjelder to ting. (1) forholdet skaper-skaperverk; og (2) hva som er god og tjenlig apologetikk.

Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

23 innlegg  461 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Ottosen er en fin type. Jeg er bare litt uenig med ham når det gjelder to ting

Litt uenig? Dere kaller hverandre gnostikere (heretikere). Bare én kan ha rett.

Jeg liker heller ikke det skarpe skillet som noen apologeter oppretter mellom skaperverk og skaper. Men jeg synes ikke at Ottosens kommentarer på noen måte la opp til et slikt skille

Kommentar #5

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.

Litt uenig? Dere kaller hverandre gnostikere (heretikere). Bare én kan ha rett.

Jeg liker heller ikke det skarpe skillet som noen apologeter oppretter mellom skaperverk og skaper. Men jeg synes ikke at Ottosens kommentarer på noen måte la opp til et slikt skille

Nei, jeg har aldri anklaget Ottosen for gnostisisme. Det er ikke "det skarpe skillet" jeg beskylder ham for. Jeg anklager ham for å være for ivrig med linjalen og trekke snorrette linjer.

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Takk!

Publisert 10 måneder siden

Blant mange gode kommentarer fra Nyhus, er denne etter min vurdering en av de bedre.

1 liker  
Kommentar #7

Fredrik Evjen

29 innlegg  213 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Under hvilken link finnes denne tråden?

På forhånd takk!

Kommentar #8

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Fredrik Evjen. Gå til den siterte teksten.
Under hvilken link finnes denne tråden?

At det var?

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
17 dager siden / 1983 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 1931 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
29 dager siden / 1785 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
17 dager siden / 1561 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 1515 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1474 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
17 dager siden / 1247 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
20 dager siden / 1176 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
24 dager siden / 1104 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
4 dager siden / 1102 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere