Morten Andreas Horn

81

Utdatert argumentasjon

«Passiv» dødshjelp er et utdatert begrep, og kan ikke brukes som argument for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge.

Publisert: 6. aug 2018

DET ER LEGITIMT, og kanskje tidsriktig, at Aksel Braanen Sterri går inn for legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Men argumentene han benytter, i Vårt Lands intervju med ham og Matilde Tybring-Gjedde (4. august), er feilslåtte og utdaterte.

Sterri begrunner innføringen av aktiv dødshjelp med at vi allerede opererer med «passiv» dødshjelp, og gjennom dette tillater døende mennesker å avslutte sine liv. Ergo, mener Sterri, har vi allerede åpnet for dødshjelp som prinsipp. Men, begrepet «passiv» dødshjelp er for lengst vraket, fordi det er sterkt misvisende. Det gir et inntrykk av at døende får en slags «hjelp» med å oppnå døden, og at hjelpen er «passiv». Det er feil.

Poenget med det som før ble kalt passiv dødshjelp er at pasienten dør helt av seg selv, av grunnsykdommen sin – en naturlig død. Den hjelpen pasienten får er langt fra passiv – tvert om gis omfattende bistand i form av aktive tiltak for å lindre symptomer og bedre funksjon, selv om man avstår fra tiltak for å forlenge livet.


Like ille. Dessverre er erstatningen for «passiv» dødshjelp, det nye begrepet «behandlingsbegrensning», ikke mye bedre. Det ordet skaper et inntrykk av at vi i slike situasjoner regelrett avkorter livsforlengende behandling sett i forhold til hva som ville vært normalt eller riktig. At pasienten får mindre enn det han/hun ellers ville fått. Slik er det ikke. Tvert om er det normalt og medisinsk-faglig riktig – og i tråd med det rådende verdisyn i det norske samfunnet – at vi ikke automatisk tar i bruk hele det arsenalet av medisinske tiltak som vi har til rådighet, for å forlenge livet så lenge det lar seg gjøre. Det ville vært direkte feil dersom vi ikke «begrenset» livsforlengende behandling til døende, men utsatte dem for hensynsløs og hensiktsløs overbehandling.

Det er viktig å forstå hvorfor vi «begrenser» livsforlengende behandling til døende. Det er ikke primært fordi vi ønsker at pasienten skal dø, men fordi vi ikke har rettslig eller medisinsk grunnlag for å holde pasienten i live. Pasientrettighetsloven, og det bærende prinsippet i medisinsk etikk om respekt for pasientens autonomi, forbyr oss å påtvinge den beslutnings-kompetente pasienten behandling han/hun ikke ønsker. Vi har lov til å tilby livsforlengende behandling, men vi har ikke lov å pådytte dette til pasienter som ikke ønsker det (med unntak av noen spesielle situasjoner som dekkes av øyeblikkelig hjelp-plikten etter Helsepersonelloven).


Et uløst problem. Dessverre forekommer det fortsatt at mennesker blir holdt i live, mot sin vilje eller i situasjoner der personen mangler beslutningskompetansen som trengs for å kunne si «nei takk», men hvor man kan anta at de ville takket nei om de var i stand til det. Dette er et uløst problem vi bør jobbe mer med. Men løsningen ligger ikke i å åpne for noe helt annet og helt nytt i norsk sammenheng – dette at leger aktivt og med hensikt benytter medisinske metoder til å ta livet av sine pasienter.

«Behandlingsbegrensning» er et misvisende begrep, fordi det skaper inntrykk av at man begrenser sammenlignet med hva som er standarden. I virkeligheten er dette noe hverdagslig i norsk helsevesen, og i de fleste andre vestlige land – ofte så vanlig at vi ikke en gang tenker over det. Det er for eksempel sjelden at man rubriserer det som «behandlingsbegrensning», når en person med langtkommen demens og hjertesvikt ikke settes på listen over kandidater til hjertetransplantasjon.

Jeg mener vi heller burde kalle dette det «persontilpasset dødsomsorg». Poenget er at du som pasient skal få den hjelp som er riktig for deg, når du er alvorlig syk og døende. For noen (ja, ganske mange) er målet å oppnå mest mulig tid i dette livet, sammen med sine kjære. Men for andre er tiden mindre viktig, livskvaliteten betyr mer. Vi prøver å tilpasse bruken av medisinske ressurser slik at det samsvarer best mulig med hver enkelt persons behov.


Etiske grenser. Noen vil hevde at denne tilpasningen burde omfatte hjelp med å begå selvmord, eller at legen tar ditt liv med en dødelig injeksjon. Det er mulig dette, i noen tilfeller, kunne vært riktig – sett fra pasientens ståsted. Men for hjelperne – typisk oss som er leger og andre helsearbeidere – ville det skape en vanskelig situasjon, og utfordre vår egen integritet og etiske grenser. For sårbare, hjelpetrengende pasienter kunne en slik legalisering av aktiv dødshjelp kunne forsterke presset de alt i dag opplever om å lette byrden for sine omsorgsgivere. Og for lovgiverne ville det være svært vanskelig å lage dødshjelpslover som på samme tid gir et fåtall fast bestemte døende denne rettigheten, samtidig som man ivaretar samfunnets behov for å kontrollere dødshjelpen og verne sårbare individer mot press og overgrep.

Sterris tre foreslåtte kriterier for dødshjelp er vage og vanskelige å praktisere. Hvordan kan man kvantifisere «uutholdelig lidelse»? Hva innebærer «uten utsikt til bedring» – det er jo alltid mulig å lindre litt bedre. «Fast ønske om å dø» – de fleste døende kjennetegnes av ambivalens i sitt dødsønske. Det trengs bedre argumenter, Sterri.

10 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Presset fra Aktiv dødshjelp

Publisert rundt 1 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
For sårbare, hjelpetrengende pasienter kunne en slik legalisering av aktiv dødshjelp kunne forsterke presset de alt i dag opplever om å lette byrden for sine omsorgsgivere.

Tusen takk Horn! Du stiller spørsmålet om en realitet som Aktiv dødshjelp aldri svarer på: Presset mot de som opplever bare å være til byrde! Hvorfor stilles spørsmålet heller ikke i flertallet av den norske befolkning? De er positiv til aktiv dødshjelp. 

Kommentar #2

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Takk for det, Tor Albertsen. Du setter fingeren på et viktig punkt: Hvorfor er ikke tilhengerne av å innføre aktiv dødshjelp mer opptatt av potensielle skadevirkninger dette kan ha? En ting er om man gjør en totalvurdering av alle faktorer, og lander på at man likevel mener at fordelene ved legalisering av dødshjelp overgår ulempene, at risikoen kan håndteres gjennom sikkerhetstiltak. Men etter nesten ti år i norsk dødshjelpsdebatt har jeg nesten aldri sett at tilhengerne har tatt for seg de negative sidene ved dette. De burde jo, mer enn motstanderene, være opptatt av hvordan dødshjelp skulle kunne innføres på forsvarlig vis. 

3 liker  
Kommentar #3

Johannes Morken

433 innlegg  937 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Godt innlegg. Men det er vel også eit argument for å avgrensa behandlinga, eller persontilpassa omsorga i den siste fasen, at overbehandling også kan påføra pasienten ekstra plager? 

3 liker  
Kommentar #4

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Absolutt. Dette er en viktig grunn til at det i mange tilfeller er feil å påføre pasienten uønsket overbehandling. Ett problem vi antakelig sliter med er at vi kan underkommunisere overfor pasienten hvor mye plager livsforlengende behandling kan gi; samtidig som vi evt også kan male et for optimistisk bilde av hva behandlingen kan gi av nytte.  

Dette er jo vanskelige avveininger; hvor pasientens preferanser er av enorm betydning - samtidig som pasienten kanskje ikke har fagkunnskap nok til å omsette sine preferanser til valg som fremmer disse preferansene. 

Det er farlig å generalisere her, men man ser stadig eksempler på at når leger havner i den situasjonen at de må gjøre valg for egen helse, så kan de velge mindre aggressiv behandling enn det de kanskje ville gitt pasientene sine - ofte da som respons på pasientens preferanser. 

Som sagt - bør ikke generalisere, men det er tenkelig at dersom pasienter hadde kunnet bli enda bedre informert;  så ville de foretrukket mindre agressiv behandling, de også. Dette er vel noe av tanken bak Legeforeningens  (internasjonale) Choose Wisely-kampanje. 

6 liker  
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Vi har jo allerede noen som mister lisensen/jobben

Publisert rundt 1 år siden

fordi de stjeler fra pasientens medisindoser, eller unnlater å gi faglig  forsvarlig pleiebehandling. Hvordan skal man bedømme/dømme helsepersonell som etter en stund, "når de ikke orker mer" setter den siste?  

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 3517 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
17 dager siden / 2498 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
29 dager siden / 2477 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2081 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1856 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
14 dager siden / 1690 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
2 dager siden / 1654 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
rundt 1 måned siden / 1525 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere