Verdidebatt

Hvor bærer det hen?

Gudstro/ikke-tro blant USA topp naturvitenskapsfolk og folk flest i europeiske nasjoner

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vitenskap og naturvitenskap i særdeleshet har hatt økende stor  autoritet post Darwin, de siste 150 år. Holdninger blant spesielt  fremragende scientister påvirker lek som lærd, ikke bare i vestlige nasjoner. Richard Dawkins' bok  «The God Delusion» (2006) skal ha blitt ulovlig oversatt og nedlastet 3 millioner ganger i Saudi-Arabia (ifølge et intervju med Dawkins i 2016; kilde: Wikipedia).   Anno 2005 trodde for øvrig 80 % av islendere, dansker, svensker og franskmenn, 78 % av japanere og 72 % av nordmenn at mennesker nedstammer fra dyr (New Scientist).

Gudstro på 1900-tallet. Innen  naturvitenskapelig toppsjiktet har andelen som tror på en personlig Gud avtatt drastisk , fra nesten 30 % i 1914 til 7 % i 1998  (Larson og Witham, Nature, 1988; Scientific American, 1999).

1998-talene referer til et spesielt toppsjikt, nemlig medlemmer i  The National Academy of Sciences (NAS), en av verdens fremste vitenskapsselskap, med over 2000 medlemmer, hvorav flere hundre fra   andre  nasjoner enn USA. Sosiologene Elaine H. Ecklund og Christopher Scheite (ES) bekrefter i en rapport  i 2007  at religiøs tro  er relativt lite utbredt blant topp scientists innen 7 ulike fagfelt ved 21 USA elite-universiteter.

I ES-undersøkelsen mente et stort flertall at det er grunnleggende sannheter i mange religioner; men under 4 % at det er mest sannhet i bare en religion (Kilde: ES «Religion among Academic Scientists», 2007.

Siste nevnte funn impliserer spesielt at andelen blant USA scientister som favoriserer kristendom som den mest sanne religion trolig er adskillig lavere enn 4 %; idet  kristne var i mindretall blant de spurte.

En tendens i undersøkelsene til LW og ES er at tro på en personlig Gud er mindre utbredt blant superstatus  NAS -medlemmer enn blant fageliter flest.

 I tidligere århundrer var nesten alle fremragende scientister i vestlige nasjoner kristne (John Lennox «God's Undertaker, Has Science buried God»?, 2009 ). Men allerede tidlig i forrige århundre hadde  altså bare ca. 1/3 av toppscientister tro på en personlig Gud. Så innen akademia ikke minst skjedde mye  sekularisering før stor økning i allmenn velstand (jfr. VL, Kenneth Haug, VL, 30 juli).

I Europeiske nasjoner flest er andelen med gudstro blant topp fageksperter neppe høyere  enn ved USA elite- institusjoner. I vår sekulariserende/relativiserende vestlige  epoke tror nok også mang en lek kristensjel  at Jesus Kristus er kun én av flere mulige veier til Gud (jfr. Marcus Borgs og likesinnedes agenda).

I EU har kristendom tapt mye av tidligere innflytelse; eksempelvis nektet ledende politikere  å ta inn i Eu-konstitusjonen en bemerkninger om kristendommens betydning for Europas utvikling (jfr. Professor i historie og religionshistorie Philip Jenkins «God's Continent Christianity, Islam, and Europas Relgious Crisis», 2007, sidene 38-39), selv ikke etter stort trykk fra populære pave John Paul II (Joseph Ratzinger and Marcello Pera «Without Roots», 2006, siden 34-38). For detaljer om (kultur)kristendommens fortsatt utbredelse/innflytelse  i Europeiske nasjoner, se Jenkins, 2007.

I undersøkelse gjennomført av Norsk Monitor i 1916 svarte for første gang flere  "nei" på spørsmålet om de tror på Gud, 39 %, enn de som svarte ja, 37%. (Vårt Land, 2016).  I den norske befolkning er nå andelen ikke-troende omtrent den samme som ved eliteuniversitetene i USA for 10-20 år siden.

Gudstro blant norske fageksperter  er nesten helt sikkert mindre utbredt enn blant folk flest- hvilket stemmer med mitt mangeårige inntrykk ved en større sentral norsk forskningsinstitusjon.

Varsko. Kristendommens autoritet blant lek som lærd  er fallende. -Spesielt funnet at tilsynelatende adskillig færre enn 4 % % blant elite-scientister i USA holder kristendom som sannere enn andre religioner, bør sjokkere og  vekke noen og enhver!

Modernitetens fornektelse av absolutte sannheter/verdier og ditto tendens mot likestilling av  religioner, kulturer , verdier rir nå  vestlige demokratier - mot stupet? Eller, er det fortsatt mulig å forandre kursen ved å kalle folk til omvendelse?

Ja, hvor bærer vi hen? Kommer det en vekkende motreaksjon, nytt liv av døde, eller hører vi drønn av hovslag? (jfr. Billy Graham «Drønn av hovslag, de fire rytter i Åpenbaringen», 1984).

Synden er at de aller fleste av oss ikke lenger tror på Herren Jesus på fungerende vis; sml. Joh 16, 8-9 . Guds nåde er ment å kunne temme menneskets destruktive sider. Men hvor ble det av Nådens frukt (Joh 15.5), hvorfor valgte vi så ofte å gå forbi de gode ferdiglagte gjerninger? (sml. EF 2, 10;  Joh 15,14)?

Etter min mening har Herrens kall «Følg meg!» blitt neglisjert i kristen forkynnelse i nylige decennier! Vi er alle skrøpelige mennesker, og noen er tilsynelatende mer skrøpelige enn andre; av dem kan en visst intet forlange; hvilken nedvurdering!  - Og slik glemmer vi og underslår vi at alt er mulig for Gud, hvis Gud virkelig ønskes og slippes til!

Gud Herren  har tilsynelatende bevart en større eller mindre rest i vestlige nasjoner. Det har for øvrig Herren gjort gjennom 2000 år, til tross for all vår troløshet, alle våre avguder, knefallet for moderne ateist-scientisters forkynnelse inkludert, tross rått urettferdig fordeling av velferd, kiv og kriger.

Lys i  mørket er det at andelen av elite scientister i USA med en gudstro neppe er vesentlig lavere enn andelens av faste kirkegjengere i Norge. Og utenom vestlige «opplyste» demokratier har store vekkelser skjedd de siste decennier, i Sør-Amerika, Afrika, Asia (jfr. Philip Jenkins «The Next Christendom, The Coming of Global Christianity», 2011).

Magne Kongshaug, tidligere biofysiker, pensjonist, Risør

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt