Sunniva Gylver

75

Om boka «Tro på tvers – muslimske og kristne refleksjoner»

Espen Ottosen sier til avisen Dagen at han er grunnleggende skeptisk til boken, i den anledning vil jeg svare på dette og noen av de kritiske spørsmålene jeg har fått rundt boken.

Publisert: 2. aug 2018

Nylig utga Bushra Ishaq og jeg andaktsboken «Tro på tvers – muslimske og kristne refleksjoner». Espen Ottosen sier til avisen Dagen at han er grunnleggende skeptisk til boken, fordi han hevder de åndelige aspektene i religionene er preget mer av ulikhet enn likhet. I den anledning vil jeg svare på dette og noen av de kritiske spørsmålene jeg har fått rundt boken.  

 Hvorfor skriver dere en slik bok?

Jeg må  svare for meg selv, men mye av dette har jeg jo snakket med Bushra om underveis, derfor sier jeg også «vi» av og til. Vi opplever begge at troen vår gir oss et perspektiv på livet, verden og oss selv, som er godt og sant. Samtidig erfarer vi stadig at fordommene mot både kristendom og særlig islam kan være store, og kunnskapen om muslimsk og kristen hverdagstro i Norge anno 2018 tilsvarende liten. Ekstreme, ødeleggende, eller eksotiske versjoner av begge religioner får mer plass i offentligheten. Vi ønsker å formidle«vanlig» kristen og muslimsk tro, med våre personlige utgangspunkt i hver vår tradisjon. Samtidig vil vi gjerne styrke folks evne til å forholde seg til tro på tvers, slik vi selv har lært så mye av, og friste til på tvers-lesning. Ikke primært for å sammenlikne og rangere, men for å oppleve et mangfold som kan gi næring til den enkeltes tro.

 

Hvorfor andaktssjangeren?

Vi ønsket å skrive en åndelig bok - ikke en fakta- eller debattbok. Vi brenner begge for å bidra til at det vi opplever som troverdige, sunne, ærlige versjoner av vår egen tro og tradisjon, når bredere ut – både til «våre egne» og til mennesker som tror og tenker annerledes enn oss selv. Ikke minst gjennom vårt eget vennskap har vi erfart hvor mye vi kan lære av og bli inspirert av hverandre. I et sekulært samfunn som det norske, opplever vi stadig å møte mennesker som ikke har noen blant familie eller venner som er uttalt religiøse. Samtidig snakker vi med religiøst troende, som synes det er vanskelig å formidle tro på en god måte til sine sekulære omgivelser. Vi håper at denne boka er særegen nok – og samtidig allmenn nok – til at også ikke-religiøse lesere, som vil utfordre eget ståsted og forstå mer av sine religiøse medborgere, finner den interessant og lærerik. 

Både kristendom og islam er misjonerende åpenbaringsreligioner, som hevder å forvalte sannheten. Misjonsbefalingen sier vi skal gå ut og gjøre folk til disipler. I Johannesevangeliet 14, 6 sier Jesus «jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Hvordan kan du som kristen prest da lage en oppbyggelig bok sammen med Bushra?

Dette er et stort spørsmål – her vil jeg prøve å svare så kort og forståelig jeg kan, uten at det blir lettvint. Vi opplever begge at vi er solid forankret i hver vår tro og tradisjon, og at ingen av oss har tankeom å konvertere. Vi ønsker ikke å relativisere forskjellene som finnes mellom kristendom og islam, og vil begge være en tydelig stemme på vegne av hver vår tro; både her i boka og andre steder. Samtidig ønsker vi å forholde oss til det religiøse mangfold som faktisk finnes i verden og i våre nærmiljøer, og gi vårt lille bidrag til dialogen både internt og mellom ulike religioner og livssyn. Vi har begge erfart at både islam og kristendom – og andre religioner og livssyn – kommer i svært mange ulike utgaver, og at vi to har langt mer til felles enn vi har med andre utgaver av vår egen tro, selvfølgelig særlig de mer ekstreme. Vi tror at sannheten tjener på at vi alle lærer å bli kjent med andres tro/livssyn i ikke-ekstreme versjoner, og at den beste form for misjon er å dele av vår tro med gjensidig respekt og nysgjerrighet. Vi opplever oss begge kalt til å peke på den tro og tradisjon den enkelte av oss har lært å elske og praktisere – og så tror vi at Gud uansett er mye større enn alt vi tror, og virker over alt. Imidlertid er vi begge overbevist om verdien av å virkelig hengi seg og forplikte seg innenfor èn religion og trostradisjon, for å oppleve den forvandlende kraft som kan ligge i dette.

Ingen av oss kan bevise hva som er sant – det vi sier, det sier vi i tro. Mange av mine nærmeste tenker og tror annerledes enn det jeg gjør. Jesus har gitt meg livsprosjektet å elske Gud og min neste som meg selv - og fortelle om den skatten jeg lever og dør på - så får jeg legge resten i Guds hender.

 

Mener du at den kristne og muslimske Gud er den samme?

Det er et av spørsmålene jeghar fått flere ganger i løpet av arbeidet med denne boka, fulgt av en bekymring for religionsblanding. Svaret på spørsmålet er like enkelt og komplekst som dialogen selv er, tenker jeg. Ja, vi tror på samme Gud. Fordi vi begge bekjenner én Gud, himmelens og jordens skaper, dommer og frelser, som kjenner og elsker oss alle. Nei, vi tror ikke på samme Gud. Fordi jegtror på en treenig Gud som ble menneske, korsfestet og reist opp – det gjør ikke Bushra. Og slik kunne vi svart på mange spørsmål knyttet til denne bokens temaer. Vi underslår ikke forskjellene mellom muslimsk og kristen tro og teologi, men for det første er altså ingen av disse religionene enhetlige størrelser, og for det andre finner vi det mer fruktbart å utforske egen og hverandres tro ut fra en overbevisning om at min tro ikke blir mindre sann eller viktig når den står ved siden av din. 

 

Vil du ikke at folk skal bli kristne og bli frelst?

Selvfølgelig ønsker jeg at alle mennesker - og for så vidt alt levende - skal bli frelst. Jeg tror jo at Gud er kilden til alt liv og kjærligheten som er sterkere enn døden. Jeg tror at vi mennesker og hele Skaperverket er merket av synden og trenger frelse. Jeg tror at Gud ble menneske i Jesus Kristus og ble korsfestet og reist opp igjen, for å frelse hele verden. Gud «ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: Å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham» (Ef.1, 10). Jesus er «den usynlige Guds bilde… alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. …ved ham ville Gud  forsone alt med seg selv, det som er på jorden og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset» (Kol.1). Så stort er det.

Disse tidlige Kristus-hymnene er selvfølgelig bare noe av alt det Bibelen sier om frelsen. Skriften har mange ulike tekster om himmel og helvete, frelse og fortapelse, to utganger på livet. De vektlegger og utfordrer ulikt, og vi som leser og arbeider teologisk, leser også ulikt, avhengig av ståsted, erfaringer, personlighet og bagasje. Jeg er selvfølgelig preget av at jeg lever tett på mennesker jeg elsker, som tror og tenker forskjellig fra meg - og at jeg ønsker å la meg utfordre både av dem OG av Bibelens kompromissløse vekting av Jesus som veien, sannheten og livet. Jeg tror imidlertid ikke på å true mennesker til tro ved å skremme med helvete, men på «Guds godhet som driver til omvendelse.» I et sekularisert og mangfoldig samfunn betyr det for meg: Å vitne om min tro og peke Jesus, vise andre samme godhet, respekt og nysgjerrighet jeg selv ønsker å bli møtt med, og legge resten i Guds hender.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

74 innlegg  1479 kommentarer

Takk for innsatsen

Publisert rundt 1 år siden

Eg har ingen spesielle meiningar om boka eller denne debatten, men eg vil gjerne få seie at eg er takknemleg for det offentlege arbeidet som du gjer, Sunniva. Du er ein god representant for humanitet og kyrkje. 

2 liker  
Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

191 innlegg  1811 kommentarer

To pilegrimmer som sammen går deler av veien

Publisert rundt 1 år siden

Det eneste man risikerer med dette bokprosjektet er vel å provosere dem som suverent og allerede positivt VET hva som er helt sant; og hva som ikke er det. Men det er som kjent ikke de friske som trenger lege. Det er heller ikke den som er helt fremme som trenger å dele niste på veien videre. På den annen side, så bunner ikke sjeldent angstbiterske reaksjoner i en ikke helt erkjent utrygghet for å miste kontrollen. En engstelighet som kan gi seg uttrykk i at man føler å kontinuerlig måtte passe på Gud og mer tankeløse medmennesker. 

Men om Kristus er sannhet og kjærlighet, så er Han også alltid der hvor disse kvaliteter kommer til uttrykk. For Kristus, så er rettferdighet og kjærlighet alltid to sider av samme mynt. Hvilket innebærer visse fordringer i møte og sameksistens med andre. En slik bok «Tro på tvers – muslimske og kristne refleksjoner» er vel heller ikke å se som selveste grunnleggende og bindende totalbekjennelse hva gjelder den personlige troen fra noen av de to forfatterne, slik jeg ser det. Det er to pilegrimmer som følger hverandre på en del av veien; som så kan belyse veien for både dem begge og oss andre. Uten (!) å gå på akkord med basisen i egen tro. Vi ser ikke alltid det samme. Også blind høne finner korn. Å noe på vei ha et annet blikk ut fra hvem man dypest sett er kan være en berikelse for andre: Som kjent ser ornitologen noe helt annet på vei gjennom skogen enn botanikeren; her kan man gjensidig fortelle den andre noe nytt om hva som faktisk finnes langs veien. Men igjen: Uten å relativisere egen tro.

Og hva gjelder livsyn og tro: Hvem det er som fremstår som toneangivende i de religionsfokuserte diskursene er oftest også de mest høyrøstede og spissformulerte. Beviset på dette ser vi hver dag i medier hvor journalister begjærlig griper disses uttalelser som gjør seg bra for opplaget og antall klikk. Å for et øyeblikk da selv ta ordet som prest  (kristen) og forfatter, lege og forsker (muslim), som i denne  boken, kan da endelig illustrere at verden ikke er så svart/hvitt. At det finnes nyanser og gåter som ennå ikke har blitt godt nok belyst. Og ikke minst at også den andre er et medmenneske skapt og villet av Gud. Man kan sågar i beste fall få noen til å delta i den videre debatten på mer respektfulle premisser? 

Å møte f.eks. muslimer som faktisk er i dialogmodus og med stor selvfølgelighet viser respekt for annerledestroende, og deler mange av våre verdier, viser at en vei videre i sameksistens er mulig. For egen del, så er jeg overbevist om at det bare finnes EN Gud. Alt annet er intetheter. Det finnes ikke flere enn Gud alene. "Hør, Israel! Adonaj (Herren) er vår Gud, Adonai er én!" Men det finnes dog en rekke forskjellige gudsforestillinger. Kritiserer man en annens gudsforestilling, så er det viktig å forstå at det er ikke dermed kritikk av Gud.  Alle tanker om Gud er nettopp dét: Våre tanker... som slik sett er våre forsøk på å forstå det uforståelige.

At det finnes muslimer som ennå står solid fast i den enøyde fundamentalismen og videre opptrer både voldelig og undertrykkende trenger ingen henvisende referanse her. Men det er ikke mot dem en prøvende dialog heller inviteres. Men her ser vi dog en kristen og en muslim som rekker hverandre sine hender. Det vil være for trist og nedslående å trekke sin hånd tilbake her. Ikke minst i lys av den tro man selv lever i.

Det finnes altså muslimer som har valgt en annen og langt bedre vei; nemlig en forsiktig reformatorisk linje, selv om de ennå er i et solid mindretall. Disse muslimene erfarer at det absolutt ikke er tilstrekkelig å ukritisk viderebringe de gamle sementerte og fastlåste kulturbundne forestillingene. Den levende tiden selv avslører at en del av dette må forlates og for så å kunne revitaliseres. Man må som muslim arbeide med sine hellige tekster i lys av den tid vi lever i. Som også kristne og jøder gjør må muslimske lærde ta prosessen med å bekjempe det som beviselig fungerer destruktivt. Rett og slett fordi det strir mot islam. Kun slik kan troen endelig bli en dynamisk faktor i verden; et element som selvsagt enhver må ta stilling til og velge under frihet, valg og ansvar. (Jeg har dog tatt mitt valg og bæres videre av dét.)

Og for all del; her skal man ikke være naive og blinde: Muslimene har virkelig her en enorm oppgave; tiden har løpt fra dem hva gjelder forståelse av islam i 2018. Det er vel knapt siden år 800 og 900 en så sterk intern appell begynner å lyde? Og
visst gör det ont när knoppar brister: Som alle andre, så strekker flere seg tilbake til det bekjente og trygge når det nye trer frem. Og her skal for noen intet middel bli liggende ubrukt i deres kamp for bevaringen av det gamle. Apropos: Den lutherske reformasjonen tok lang, lang, tid; den er vel ikke ferdig ennå. Men det kan se ut til at enkelte mener at en reformasjon innen islam helst skal skje i løpet av et halvt år. Og helst uten store omkostninger? Å bevitne disse fødselssmertene innen islam kan ha sine sider, for all del. Den lutherske reformasjonen og religionskrigene i Europa ble heldigvis ikke fulgt av alle typer medier, nærbilder av lidelser og død, og dermed andre bedrevitende verdensborgeres forakt og fordommer etc. Slik blir dog muslimenes interne kamper fulgt utenfra, sågar via alles medieskjermer hvor presentasjonen ikke akkurat kan sies å være sakssvarende i ett og alt. Men prosessene må nødvendig nok ledes og styres innenfra. Her er det så de reformvillige som må ta kampen. De trenger vår alles støtte. 

Hva er alternativet?

6 liker  
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

10 innlegg  932 kommentarer

Kirkens Dialog- samtale om både religion og samf.verdier?

Publisert rundt 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Å møte f.eks. muslimer som faktisk er i dialogmodus og med stor selvfølgelighet viser respekt for annerledestroende, og deler mange av våre verdier, viser at en vei videre i sameksistens er mulig.

Ja ,det er positivt med dialog. Troen på en (felles?) Gud bør jo absolutt kunne være grunnlag for en fredlig  samtale om både religion og annet og da kan en jo virkelig se , hvis det er en ærlig samtale,  om en har noen felles verdier og verdier som kanskje ikke lar seg forene, og at det hele ikke bare  ender i  floskler. 

Hege Storhaug har et ganske anstrengt forhold til Bushra Ishaq  og kaller henne islamist utfra den kontakt hun har hatt med henne uten at jeg vet om hun har rett i det. Media har gitt et helt annet bilde og brukt  mye, særlig NRK, Aftenposten. Fritt-ords pris har hun også fått. Nå er hun vel ansatt som forsker i religion og samfunn på selveste Menighetsfakultetet.

 Om hun er en reformatorisk stemme i dag  eller svært konservativ, vet jeg ikke. Hennes syn på islam generelt , profetens eksempel osv. har jeg ikke stor kjennskap til, men for en tid siden la hun frem en spørreundersøkelse som hun stod bak som avstedkom et aldri så lite smil fra de mest kritiske stemmer:  97% av muslimske kvinner går inn for full likestilling. Om ikke annet må jo dette være en gladnyhet for integreringsarbeidet fremover.

Forhåpentligvis har hun beveget seg litt  fra 2007 da hun i Morgenbladet uttalte følgende:       

«Islam frigjorde kvinnen lenge før vestlige ideologier ga rom for kvinner. Religionen bærer preg av feminisme, menneskerettigheter og velferdsgoder for kvinner. Med retten til et selvstendig samfunnsengasjement, egen inntekt, arv og ikke minst retten til å være religiøs leder, viser islam til en frigjort kvinne. Det er illustrerende at profetens kone Khadija var en forretningskvinne, og profeten var hennes ansatt.»

Klart det trengs dialog,  da også om annet enn det rent religiøse, nemlig   om de verdier som vårt samfunn er tuftet på og som ikke kan bortforhandles-skal vi fortsatt kalle oss et fritt og likestilt  samfunn hvor alle skal ha  det  samme verdi-og menneskeverd og de samme friheter-  Kanskje også prester/Kirken burde ta litt ansvar med dette i sitt dialogarbeid? Eller kanskje er dette også innbakt i dialogarbeidet? Det vet jeg ikke noe om. Men i en bok må det jo være mulig for  prester å også drøfte  dette med en så profilert muslim. 

  

 

1 liker  
Kommentar #4

Sigmund Snøløs

4 innlegg  4 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Muslimsk andaktsbok?

Sunniva Gylver. Du trengte ikke å gjøre det du nå har gjort. Ja, å bygge broer er vanligvis en god ting, men ikke når det andre brohodet står på Helvetes grunn.

Drapsreligionen Islam er uten sammenligning den største tragedie som har rammet menneskeheten. Det finnes absolutt ingen ideologi eller religion som kan vise til slike drapstall. Selv ikke innen regimer hvor massedrap er selve hensikten og målet. Beregninger viser at Islam har nesten tusen ganger så mange drap på samvittigheten som kristendommen. Og mens kristne skammer seg over sin drapshistorie, så gjelder det stikk motsatte i Islam. Islam er det mest ufyselige drapssystemet som noensinne har eksistert, og som fortsatt driver på. Tapstallene fra verdenskrigene og politiske utrenskninger i nyere tid kan kanskje sammenlagt hatt bortimot halvparten så mange ofre. Holocaust med sine 6 millioner drepte blir bare som en liten parentes å regne. Og Sunniva: Her snakker vi om en religion. Ikke et despotisk, verdslig tyranni!

Tror du virkelig, Sunniva Gylver, at du hjelper et eneste menneske til Himmelen ved å tillate noen å uttrykke sin tro på Allah og hans profet sammen med deg? Gjensidig respekt for andres religiøse oppfatninger? Vanligvis skal vi ha det. Men av samme grunn som partier med uakseptabelt menneskesyn skal forbys, burde også Islam forbys. Og det du gjør i og med denne bokutgivelsen er, enten du liker det eller ikke, å åpne for at Islam har legitimitet som en likeverdig religion og «middel» til sjelenes frelse. Trekk «Tro på tvers» tilbake, Sunniva!

3 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere