Bernt Torvild Oftestad

87    147

Lutherdommens syn på bilder

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse av bilder. Det virker ikke slik.

Publisert: 2. aug 2018 / 664 visninger.

Hvordan ser lutherdommen på bildene i kirke-
rommet? Temaet er kommet opp i Vårt Lands spalter etter at Olav Egil Aune skrev om Nes Kirke i Vårt Land 21. juli. Birgitte Lerheim og Roger Jensen mente i Vårt Land 27. juli at Aune gav en «feil fortelling» både om bildene i Nes kirke­, og om reformasjonens syn på bilder. Fortellingen om Nes kirke skal jeg ikke gå inn på. Jeg vil begrense meg til påstanden om at reformasjonen ikke var billedfiendtlig. Lerheim og Jensen legger stor vekt på det. De viser til at Luther forhindret billedstormen i Wittenberg i 1522, og at bilder (av helgener) i tidligere katolske kirker slett ikke ble kastet ut eller ødelagt, men tvert imot beholdt. For Luther måtte ikke bildene bli avguder. Menigheten måtte ikke tro at det å ære bilder eller relikvier gav hjelp fra Gud.

Striden om bilder er ikke ny. 

Strid om bilder oppsto ikke under reformasjonen. Den viktigste billedstriden fant sted i den gamle kirke. Under lå en lærekonflikt om Kristi person, det vil si synet på forholdet mellom hans menneskelighet og guddommelighet. Det 7. økumeniske konsil i 787 e.Kr. fastslo den ortodokse lære om bildene: Fordi Gud ble menneske i Kristus, ble det både mulig­, legitimt og åndelig verdifullt å lage billedlige fremstillinger av Ham, som var Gud kommet i menneskelig skikkelse. Å forkaste billedlige fremstillinger av Kristus, betydde å fornekte hans sanne menneskelighet.

Men bildespørsmålet er mer omfattende. Konsilet slo også fast at bilder av Maria og andre helgener, og også relikvier har og bør ha religiøs betydning for de troende. Konsilet innførte et viktig skille mellom dyrkelse (adoratio), som tilkommer guddommen alene, og høyaktelse eller venerasjon (veneratio) som skal vises Maria, helgener, engler, relikvier og lignende. Dette danner mønsteret for de troendes tilbedelse. Konsilet vedtok også en annen presisering: Den man ærer, er representativt­ nærværende ved bildet. Ved å ære bildet ærer vi den som er bildets «urbilde». Når vi for eksempel ærer et Mariabilde, ærer vi den hellige jomfru, Guds mor, som er opptatt til himmelen.

Den katolske troende lever i forhold til det guddommeliges nærvær i messen. Dette dreier seg ikke om abstrakte verdier, som har mening for meg, men synliggjort objektiv virkelighet i nattverdsakramentet. Ved bildene­ blir det guddommeliges nærvær utvidet for oss og det på en konkret måte. Vi forholder oss til en fylde av helliggjort virkelighet som omfatter bilder og relikvier,­ tider, steder og rom. Vi trekkes inn i denne virkeligheten. Det er et kjennetegn ved katolsk eksistens. På reformasjonstiden tok Den katolske kirke opp billedspørsmålet på ny. Konsilet i Trient (1545-163) videreførte den økumeniske tradisjonen.

Gudstjeneste. 

Lutheranere markerer gjerne avstanden mellom den moderate og pragmatiske Luther og de radikalpotestantiske billedstormere. Slik også hos Lerheim og Jensen. Men historisk og teologisk er lutherdommens forhold til den økumeniske lære om bildene viktigere. Konsilet i 787 utviklet teologiske prinsipper for rett gudsdyrkelse og kristen kult. Spørsmålet er om man også på luthersk hold kan finne prinsipper for gudstjeneste og kult.

I byen Torgau, et av Tysklands «luthersteder», er det en slotts-kirke som i 1544 ble innviet av Luther selv. Dette var den første kirken som ble bygget som et evangelisk-luthersk gudstjenesterom og var i samsvar med den såkalte «Torgau-formelen» som har sitt opphav i Luthers innvielsespreken 5. oktober 1544. Der fremholdt han at kirkerommet skulle være slik at ikke noe fikk skygge for at Herren selv taler til oss ved Ordet, og vi vender oss til Ham i bønn og lovsang.

Luther så på gudstjenesten som kommunikasjon ved tiltale og svar. Kirkerommet i Torgau er stilfullt, men det er nakent. Men det er en billedserie malt på prekestolen. Dens motiver er hentet fra Bibelen og har et klart pedagogisk sikte. Bildene illustrerer de lutherske grunnprinsipper: nåden alene, Skriften alene, troen alene. «Torgau-formelen» angir det reformatorisk grunnsyn på bildene. De har ingen kultisk funksjon.

De fungerer bare religions-
pedagogisk. Ikke billedstorm, men pedagogisering er lutherdommens løsning på bildespørsmålet. Bildene ble «omprogrammert» til pedagogiske hjelpemidler for den nye lære. Men dette er, når alt kommer til alt, «billedstorm» så god som noen. Tradisjonsgitt katolsk tro, fromhetsliv, liturgi, ja virkelighetsoppfatning ble fundamentalt endret. I så henseende var reformasjonen en kulturrevolusjon.

Kirkepedagogikkens formål. 

Pedagogikken har som mål å tjene forkynnelsen av Ordet. Og prekenen er det egentlige formål med den lutherske gudstjeneste. Forkynnelse og troens tilegnelse av Ordet er «det ene ­nødvendige». Det er navet som den lutherske liturgien dreier rund. Alt annet­ er underordet dette formålet: tider, steder, seremonier, skikker, rom og bilder. Slikt er å regne som adiafora (dypest sett likegyldige ting), som må vurderes om hvorvidt det tjener forkynnelsen av evangeliet. Det leder til at det lutherske kirkerommet strippes for hellighet. Det er et sakralt rom bare når det prekes.

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse/venerasjon. Det virker ikke slik. Tilbedelsen av Gud rettes mot en abstrakt oververdslig virkelighet. Reformasjonen ledet til en radikal avsakralisering av kirkelivet. Og kirkelig myndighet passet på at ikke gammel kult fikk leve videre blant lek-
folket.

Dyrkelse av Gud. 

Konsilet i 787 forutsatte et gudstjenesteliv med dyrkelse av guddommen. Den lutherske læren om realpresens forutsetter at Kristus er nærværende i de innviede nattverdselementer (brød og vin). Men dette gir ikke rom for dyrkelse av guddommen. Luther avviste den katolske­tilbedelse av det inn-
viede brød/hostie, som holdes opp for menigheten av messepresten. Kristus i sakramentet holdes utenfor menighetens dyrkelse eller tilbedelse av Gud.

Luther mente at innviet brød og vin skulle spises og drikkes og ordene som er tilknyttet handlingen, skulle tros til frelse­. Tross denne reduksjonisme holder den klassiske lutherdom fast ved læren­ om Kristi virkelige nærvær i sakramentet. Men dette­ nærværet blir til en preken som da blir nattverdhandlingens egentlige innhold. Slik blir også nattverden pedagogisert. Den blir til et ytre nådemiddel som skal formidle visshet om frelsen i Kristus.

Det var ikke tilfeldig at den første lutherske gudstjenesteordning i Norge (salmemesse) hadde som sitt primære formål å undervise menigheten i troen. Menigheten ble en «skoleklasse», presten en «skolemester» og kirkehuset et «klasserom». Lutherdommen kan variere gudstjenestens pedagogikk alt etter hva som er den dominerende pedagogiske ideologi i tiden. Men ut over den pedagogiske rammen er det vanskelig å komme.

Avsakralisering og sekularisering. 

En gang var våre middelalderkirker rom for konkret tilbedelse og dyrkelse av Gud. Rommene ble ikke ødelagt ved billedstorm. Men bildene fikk en helt ny funksjon. De ble bevart, men omfunksjonert til å tjene opplæring og forkynnelse. Dette er den avgjørende tolkningshorisont for å forstå lutherdommens betydning for kirker og kirkeliv etter reformasjonen. En utvikling som har gått fra avsakralisering til sekularisering.

Trykket i Vårt Land 2. august 2018

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

62 innlegg  1417 kommentarer

Utfordring til Bernt

Publisert 13 dager siden

Hallo, Bernt, og takk for eit interessant og velargumentert innlegg. Mi utfordring til deg er: Kva råd vil du så gje til Dnk? Dnk kan ikkje bli romersk-katolsk, det er ikkje realistisk. Likevel er det mange innad i kyrkja som ynskjer meir djup spiritualitet, meir mystikk, og meir økumenisk opning for andre tradisjonar. Det er vel og bra og nødvendig å peike på problem med den lutherske tradisjon. Men kva konstruktive innspel og råd vil du gje?

Svar
Kommentar #2

Bernt Torvild Oftestad

87 innlegg  147 kommentarer

Noen tanker til Hallvard

Publisert 12 dager siden

Takk for positiv tilbakemelding. Du spør om "råd" til dem som lever i Den norske kirke og som ønsker en dypere spiritualitet, mer mystikk og større økumenisk åpenhet for andre tradisjoner. Som du sikkert skjønner, er dette vanskelig for meg, siden mitt grunnleggende råd er konversjon til Den katolske kirke. Men jeg kan antyde noen poeng ved konversjonen, Man bør ikke konvertere om man ikke "må". Som fagteolog med en viss kunnskap både om lutherdom og katolisisme, var jeg klar over hvilket fundamentalt sprang jeg foretok ved å bli opptatt i Den katolske kirke. Enhver som leser min tekst, vil se hvor dyp forsljellen er. Min egen konversjon hviler på tre søyler. Brudd med den (filosofiske) virkelighetsoppfatning som´nesten all protestantisme er basert på og tilegnelse av den (aristotelisk-thomistiske) tanke som bærer katolisismen. Et dypere og bredere innsyn i Kirkens sakramentale liv, dvs.tilegnelse av det som   lutherdommen hadde mistet. Og sist, men ikke minst en utvidelse av mitt syn på nattverden, dvs. at jeg innså at Kristi offer på Golgata ble nærværende som en reell offerhandling under messen for levende og døde. Konversjon beror på åndelig innsikt og å ta konsekvensen av den fordi man ser at Kristi kirke er Den katolske kirke. Da blir ikke lenger konversjonen "frivillig". Jeg kjenner mange som har det vanskelig i Den norske kirke. Jeg kan forstå at de ikke konverterer, men samtidig skjønner jeg dem ikke. 

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Hallvard Jørgensen

62 innlegg  1417 kommentarer

Takk

Publisert 12 dager siden

Takk for ditt svar, Bernt. Hm. Neimen om eg veit kva eg skal tenke om dette. Men eg tek med meg svaret vidare. 

Svar
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2177 kommentarer

Definisjonen av Jesu Kristi kirke

Publisert 11 dager siden

Vil du ikke kunne utvide definisjonen av Jesu Kristi kirke til å være fellesskapet av alle kristne på jorda, både tidligere (de døde), de nåværende og de kommende? 

Denne "usynlige" kirke er ubundet av kirkelige (organisatoriske) grenser. Den omfatter både Den katolske kirke ("moderkirken") og alle andre kristne kirkesamfunn, grupper og enkeltpersoner. Den kristne kirke er med andre ord fellesskapet av alle som tror på Jesus Kristus, i fortid, nåtid og framtid. 

   

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
10 minutter siden / 1449 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
15 minutter siden / 1449 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
18 minutter siden / 1449 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
28 minutter siden / 1449 visninger
Cecilie Pettersen kommenterte på
Tunge tings tale
30 minutter siden / 2712 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
30 minutter siden / 1449 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
rundt 1 time siden / 1449 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Tunge tings tale
rundt 1 time siden / 2712 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Godt og tjenlig vær
rundt 1 time siden / 199 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den kristna sionismen, ..... vägen som Jesus inte är med på.
rundt 1 time siden / 3930 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
I islam, vin og løgner, som er mer stygg?!
rundt 1 time siden / 472 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14366 visninger
Les flere