Bernt Torvild Oftestad

92

Lutherdommens syn på bilder

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse av bilder. Det virker ikke slik.

Publisert: 2. aug 2018 / 839 visninger.

Hvordan ser lutherdommen på bildene i kirke-
rommet? Temaet er kommet opp i Vårt Lands spalter etter at Olav Egil Aune skrev om Nes Kirke i Vårt Land 21. juli. Birgitte Lerheim og Roger Jensen mente i Vårt Land 27. juli at Aune gav en «feil fortelling» både om bildene i Nes kirke­, og om reformasjonens syn på bilder. Fortellingen om Nes kirke skal jeg ikke gå inn på. Jeg vil begrense meg til påstanden om at reformasjonen ikke var billedfiendtlig. Lerheim og Jensen legger stor vekt på det. De viser til at Luther forhindret billedstormen i Wittenberg i 1522, og at bilder (av helgener) i tidligere katolske kirker slett ikke ble kastet ut eller ødelagt, men tvert imot beholdt. For Luther måtte ikke bildene bli avguder. Menigheten måtte ikke tro at det å ære bilder eller relikvier gav hjelp fra Gud.

Striden om bilder er ikke ny. 

Strid om bilder oppsto ikke under reformasjonen. Den viktigste billedstriden fant sted i den gamle kirke. Under lå en lærekonflikt om Kristi person, det vil si synet på forholdet mellom hans menneskelighet og guddommelighet. Det 7. økumeniske konsil i 787 e.Kr. fastslo den ortodokse lære om bildene: Fordi Gud ble menneske i Kristus, ble det både mulig­, legitimt og åndelig verdifullt å lage billedlige fremstillinger av Ham, som var Gud kommet i menneskelig skikkelse. Å forkaste billedlige fremstillinger av Kristus, betydde å fornekte hans sanne menneskelighet.

Men bildespørsmålet er mer omfattende. Konsilet slo også fast at bilder av Maria og andre helgener, og også relikvier har og bør ha religiøs betydning for de troende. Konsilet innførte et viktig skille mellom dyrkelse (adoratio), som tilkommer guddommen alene, og høyaktelse eller venerasjon (veneratio) som skal vises Maria, helgener, engler, relikvier og lignende. Dette danner mønsteret for de troendes tilbedelse. Konsilet vedtok også en annen presisering: Den man ærer, er representativt­ nærværende ved bildet. Ved å ære bildet ærer vi den som er bildets «urbilde». Når vi for eksempel ærer et Mariabilde, ærer vi den hellige jomfru, Guds mor, som er opptatt til himmelen.

Den katolske troende lever i forhold til det guddommeliges nærvær i messen. Dette dreier seg ikke om abstrakte verdier, som har mening for meg, men synliggjort objektiv virkelighet i nattverdsakramentet. Ved bildene­ blir det guddommeliges nærvær utvidet for oss og det på en konkret måte. Vi forholder oss til en fylde av helliggjort virkelighet som omfatter bilder og relikvier,­ tider, steder og rom. Vi trekkes inn i denne virkeligheten. Det er et kjennetegn ved katolsk eksistens. På reformasjonstiden tok Den katolske kirke opp billedspørsmålet på ny. Konsilet i Trient (1545-163) videreførte den økumeniske tradisjonen.

Gudstjeneste. 

Lutheranere markerer gjerne avstanden mellom den moderate og pragmatiske Luther og de radikalpotestantiske billedstormere. Slik også hos Lerheim og Jensen. Men historisk og teologisk er lutherdommens forhold til den økumeniske lære om bildene viktigere. Konsilet i 787 utviklet teologiske prinsipper for rett gudsdyrkelse og kristen kult. Spørsmålet er om man også på luthersk hold kan finne prinsipper for gudstjeneste og kult.

I byen Torgau, et av Tysklands «luthersteder», er det en slotts-kirke som i 1544 ble innviet av Luther selv. Dette var den første kirken som ble bygget som et evangelisk-luthersk gudstjenesterom og var i samsvar med den såkalte «Torgau-formelen» som har sitt opphav i Luthers innvielsespreken 5. oktober 1544. Der fremholdt han at kirkerommet skulle være slik at ikke noe fikk skygge for at Herren selv taler til oss ved Ordet, og vi vender oss til Ham i bønn og lovsang.

Luther så på gudstjenesten som kommunikasjon ved tiltale og svar. Kirkerommet i Torgau er stilfullt, men det er nakent. Men det er en billedserie malt på prekestolen. Dens motiver er hentet fra Bibelen og har et klart pedagogisk sikte. Bildene illustrerer de lutherske grunnprinsipper: nåden alene, Skriften alene, troen alene. «Torgau-formelen» angir det reformatorisk grunnsyn på bildene. De har ingen kultisk funksjon.

De fungerer bare religions-
pedagogisk. Ikke billedstorm, men pedagogisering er lutherdommens løsning på bildespørsmålet. Bildene ble «omprogrammert» til pedagogiske hjelpemidler for den nye lære. Men dette er, når alt kommer til alt, «billedstorm» så god som noen. Tradisjonsgitt katolsk tro, fromhetsliv, liturgi, ja virkelighetsoppfatning ble fundamentalt endret. I så henseende var reformasjonen en kulturrevolusjon.

Kirkepedagogikkens formål. 

Pedagogikken har som mål å tjene forkynnelsen av Ordet. Og prekenen er det egentlige formål med den lutherske gudstjeneste. Forkynnelse og troens tilegnelse av Ordet er «det ene ­nødvendige». Det er navet som den lutherske liturgien dreier rund. Alt annet­ er underordet dette formålet: tider, steder, seremonier, skikker, rom og bilder. Slikt er å regne som adiafora (dypest sett likegyldige ting), som må vurderes om hvorvidt det tjener forkynnelsen av evangeliet. Det leder til at det lutherske kirkerommet strippes for hellighet. Det er et sakralt rom bare når det prekes.

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse/venerasjon. Det virker ikke slik. Tilbedelsen av Gud rettes mot en abstrakt oververdslig virkelighet. Reformasjonen ledet til en radikal avsakralisering av kirkelivet. Og kirkelig myndighet passet på at ikke gammel kult fikk leve videre blant lek-
folket.

Dyrkelse av Gud. 

Konsilet i 787 forutsatte et gudstjenesteliv med dyrkelse av guddommen. Den lutherske læren om realpresens forutsetter at Kristus er nærværende i de innviede nattverdselementer (brød og vin). Men dette gir ikke rom for dyrkelse av guddommen. Luther avviste den katolske­tilbedelse av det inn-
viede brød/hostie, som holdes opp for menigheten av messepresten. Kristus i sakramentet holdes utenfor menighetens dyrkelse eller tilbedelse av Gud.

Luther mente at innviet brød og vin skulle spises og drikkes og ordene som er tilknyttet handlingen, skulle tros til frelse­. Tross denne reduksjonisme holder den klassiske lutherdom fast ved læren­ om Kristi virkelige nærvær i sakramentet. Men dette­ nærværet blir til en preken som da blir nattverdhandlingens egentlige innhold. Slik blir også nattverden pedagogisert. Den blir til et ytre nådemiddel som skal formidle visshet om frelsen i Kristus.

Det var ikke tilfeldig at den første lutherske gudstjenesteordning i Norge (salmemesse) hadde som sitt primære formål å undervise menigheten i troen. Menigheten ble en «skoleklasse», presten en «skolemester» og kirkehuset et «klasserom». Lutherdommen kan variere gudstjenestens pedagogikk alt etter hva som er den dominerende pedagogiske ideologi i tiden. Men ut over den pedagogiske rammen er det vanskelig å komme.

Avsakralisering og sekularisering. 

En gang var våre middelalderkirker rom for konkret tilbedelse og dyrkelse av Gud. Rommene ble ikke ødelagt ved billedstorm. Men bildene fikk en helt ny funksjon. De ble bevart, men omfunksjonert til å tjene opplæring og forkynnelse. Dette er den avgjørende tolkningshorisont for å forstå lutherdommens betydning for kirker og kirkeliv etter reformasjonen. En utvikling som har gått fra avsakralisering til sekularisering.

Trykket i Vårt Land 2. august 2018

1 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Utfordring til Bernt

Publisert 4 måneder siden

Hallo, Bernt, og takk for eit interessant og velargumentert innlegg. Mi utfordring til deg er: Kva råd vil du så gje til Dnk? Dnk kan ikkje bli romersk-katolsk, det er ikkje realistisk. Likevel er det mange innad i kyrkja som ynskjer meir djup spiritualitet, meir mystikk, og meir økumenisk opning for andre tradisjonar. Det er vel og bra og nødvendig å peike på problem med den lutherske tradisjon. Men kva konstruktive innspel og råd vil du gje?

Kommentar #2

Bernt Torvild Oftestad

92 innlegg  159 kommentarer

Noen tanker til Hallvard

Publisert 4 måneder siden

Takk for positiv tilbakemelding. Du spør om "råd" til dem som lever i Den norske kirke og som ønsker en dypere spiritualitet, mer mystikk og større økumenisk åpenhet for andre tradisjoner. Som du sikkert skjønner, er dette vanskelig for meg, siden mitt grunnleggende råd er konversjon til Den katolske kirke. Men jeg kan antyde noen poeng ved konversjonen, Man bør ikke konvertere om man ikke "må". Som fagteolog med en viss kunnskap både om lutherdom og katolisisme, var jeg klar over hvilket fundamentalt sprang jeg foretok ved å bli opptatt i Den katolske kirke. Enhver som leser min tekst, vil se hvor dyp forsljellen er. Min egen konversjon hviler på tre søyler. Brudd med den (filosofiske) virkelighetsoppfatning som´nesten all protestantisme er basert på og tilegnelse av den (aristotelisk-thomistiske) tanke som bærer katolisismen. Et dypere og bredere innsyn i Kirkens sakramentale liv, dvs.tilegnelse av det som   lutherdommen hadde mistet. Og sist, men ikke minst en utvidelse av mitt syn på nattverden, dvs. at jeg innså at Kristi offer på Golgata ble nærværende som en reell offerhandling under messen for levende og døde. Konversjon beror på åndelig innsikt og å ta konsekvensen av den fordi man ser at Kristi kirke er Den katolske kirke. Da blir ikke lenger konversjonen "frivillig". Jeg kjenner mange som har det vanskelig i Den norske kirke. Jeg kan forstå at de ikke konverterer, men samtidig skjønner jeg dem ikke. 

1 liker  
Kommentar #3

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Takk

Publisert 4 måneder siden

Takk for ditt svar, Bernt. Hm. Neimen om eg veit kva eg skal tenke om dette. Men eg tek med meg svaret vidare. 

Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Definisjonen av Jesu Kristi kirke

Publisert 4 måneder siden

Vil du ikke kunne utvide definisjonen av Jesu Kristi kirke til å være fellesskapet av alle kristne på jorda, både tidligere (de døde), de nåværende og de kommende? 

Denne "usynlige" kirke er ubundet av kirkelige (organisatoriske) grenser. Den omfatter både Den katolske kirke ("moderkirken") og alle andre kristne kirkesamfunn, grupper og enkeltpersoner. Den kristne kirke er med andre ord fellesskapet av alle som tror på Jesus Kristus, i fortid, nåtid og framtid. 

   

3 liker  
Kommentar #5

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Enkel tro

Publisert 4 måneder siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.

Pedagogikken har som mål å tjene forkynnelsen av Ordet. Og prekenen er det egentlige formål med den lutherske gudstjeneste. Forkynnelse og troens tilegnelse av Ordet er «det ene ­nødvendige». Det er navet som den lutherske liturgien dreier rund. Alt annet­ er underordet dette formålet: tider, steder, seremonier, skikker, rom og bilder. Slikt er å regne som adiafora (dypest sett likegyldige ting), som må vurderes om hvorvidt det tjener forkynnelsen av evangeliet. Det leder til at det lutherske kirkerommet strippes for hellighet. Det er et sakralt rom bare når det prekes.

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse/venerasjon. Det virker ikke slik.

Veldig interessante tanker.  Hvor tjener vi Gud?

Jeg som kristen utenfor «trossamfunn» har ikke behov for et kirkerom eller en prest som preker.

Gud bor ikke i katedraler, Han bor i gjenfødte mennesker, vi er tempel for Ånden.

Vi føyes sammen som Guds bygning og Jesus, hodet for menigheten leder oss ved hvert bånd Han gir.

Men dette er nok hverken katolsk eller luthersk.

Kommentar #6

Kristian Espeland

3 innlegg  5 kommentarer

Det hellige rom

Publisert 3 måneder siden

 Men ut over den pedagogiske rammen er det vanskelig å komme.

Alltid interessant å lese hva Halvard Jørgensen og Bernt Oftestad skrivet. Når jeg som lekmann benytter nådegaven til å preke står jeg i Kristi sted og sier la dere forsone med Gud. Jeg er røsten av Han som roper i den brennende tornebuskern. Det ble Hellig grunn for Moses, kall det gjerne pedagogisk for Moses, men han tok av seg skoene. Neste preken jeg forbereder fk søndag vil jeg sette den brennende tornebusken sammen med misjonsbefalingen der den oppstande Kristus som ikke brant opp, men kunne  si jeg har all makt i himmelen til å være det fullkomne offer for Gud og på jorden intet kan hindre meg i bli fridd ut djevelens makt. Dette er både mystisk og hellig. Bare ett innspill fra en i all ydmykhet som lekmann har erfart at Ordet skaper hva det nevner. Jeg har skrive før, men j er preget av Alf Oftestad sin preken med tema fra Rom 1 16-17 Guds evangelium. Kall det gjerne pedagogisk, men det det var Guds Kraft til frelse - en som ropte ut fra en brennende tornebusk. Vel et lekmanns innspill til de lærde som jeg gjerne lytter til og leser 

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 114 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1013 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43406 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34802 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22427 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20027 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 275 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 113 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 114 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1013 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere