Marit Rike

8

"HØYMESSETIDE"

På solen jeg ser : det lider alt frem, snart er det ved høymessetide, - o, den som en stund fikk ønske seg hjem blant folk som på kirkevei skride! Når solskiven stiger litt, så den står der midt over skaret i kammen, da vet jeg i dalen klokkene går, da ringer fra tårnet det sammen.

Publisert: 30. jul 2018

Søndag 25.  juni kl. 11.00, 2017 var det ekstra stille i Stathelle kirke. Ole Bull sin nydelige melodi; ANDANTE, med tekst av Jørgen Moe kalt "Seterjentens søndag", tonet vakkert og med innlevelse fra galleriet. Det var musikkhøyskolestudent Harot Yacoubian som med sin fiolin skapte preludiet til en høytidsstund for de fremmøtte i kirken.

HØYMESSETIDE: Seterjenten ser på solen at messen nærmer seg og lengter hjem. Hun ser for seg de bunadkledde jentene utenfor kirken og Odd som hun har et godt øye til (og han til henne ) der han binder hesten i skyggen og går inn i kirken; hvor "han luter seg ned og ber sin bønn " . (v. 3) . Hun ber så til Gud om at tiden vil gå fort til høsten så hun igjen kan delta i messen og salmesangen. Teksten ble skrevet i en tid da ung og gammel møttes til messe . De pyntet seg og det var høytid . 

I Vårt Land i dag skriver prest Kjerstin Jensen under tema SYNSPUNKT artikkelen "Stas med tro" . Hun forteller at hun hadde hørt skuespiller Andrea Brain Hovig i programmet "Salmer til alle tider " fortelle om hvordan hun ble kristen som ung voksen og hvordan hun betegnet denne flotte og storslagne opplevelsen som stas. Kjerstin Jensen forteller hvordan dette ordet stas satt igjen hos henne,  og skriver i artikkelen om hvordan og hvorfor hun opplever det er stas å være tilstede under gudstjenesten i kirken . Men dette når dessverre ikke ut av kirkerommet og heller ikke ut i mediene,  sier hun . 

I artikkelen Pilegrimskirka, også i dagens Vårt Land,  skriver Ane Bamle Tjellaug om Trondenes kirke . Hun forteller at soknepresten er nøye på å understreke at kirka fortsatt er et levende rom som brukes til gudstjenester , trosopplæring,  bryllup og begravelser. Felles for dem som kommer er at de kommer til kirka for å oppleve noe det er vanskelig å sette ord på : følelsen du får av å tre inn i et rom der Guds ord har blitt forkynt i nesten tusen år .

For ikke lenge siden fikk jeg uventet dette spørsmålet fra en venn : "Hvorfor går du i kirken,  Marit?" Jeg ble litt satt ut, tenkte meg fort om og svarte : - Jo, det er fordi jeg kan synge Kyrie eleison; be Gud, Kristus og Den Hellige Ånd misunne seg over meg! 

V. 4 . Det nytter ei stort å tage sin bok og synge i heien sin salme ; 

mitt loft er for høyt, og her er det dog som tonene blekne og falme.

O, den som i dag fikk blande sin røst med hans  og de øvrige stemme!

Gud give at snart det lakket mot høst, Gud give jeg atter var hjemme! 

Til søndag ved høymessetide håper jeg vi møtes til gudstjeneste! Det blir stas! 

 

 

 

 

 

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Marit Rike. Gå til den siterte teksten.

I artikkelen Pilegrimskirka, også i dagens Vårt Land,  skriver Ane Bamle Tjellaug om Trondenes kirke . Hun forteller at soknepresten er nøye på å understreke at kirka fortsatt er et levende rom som brukes til gudstjenester , trosopplæring,  bryllup og begravelser. Felles for dem som kommer er at de kommer til kirka for å oppleve noe det er vanskelig å sette ord på : følelsen du får av å tre inn i et rom der Guds ord har blitt forkynt i nesten tusen år .

For ikke lenge siden fikk jeg uventet dette spørsmålet fra en venn : "Hvorfor går du i kirken,  Marit?" Jeg ble litt satt ut, tenkte meg fort om og svarte : - Jo, det er fordi jeg kan synge Kyrie eleison; be Gud, Kristus og Den Hellige Ånd misunne seg over meg! 

Jeg forstår godt følelsene og opplevelsene dine. For meg er det en gåte hvordan man kan ha et kristenliv uten en kirketilhørighet. Samtidig ser jeg det som viktig at man går inn i fellesskapet og er der så ofte man bare kan, ja faktisk legger opp vanene sine etter at man skal i kirken, i det minste på søndag. For meg ville det aldri bli tilstrekkelig med bare et bedehusfellesskap basert på en eller få predikanter med sin egen religion. Det må være noe helhetlig som ikke er snekret sammen rundt noens kjøkkenbord, men en skikkelig religion, prøvet og forfinet gjennom lang tid med historiske røtter utviklet frem til dagens virkelighet. 

1 liker  
Kommentar #2

Marit Rike

8 innlegg  10 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Tusen takk! Lykke til videre! 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere