"HØYMESSETIDE"

Søndag 25.  juni kl. 11.00, 2017 var det ekstra stille i Stathelle kirke. Ole Bull sin nydelige melodi; ANDANTE, med tekst av Jørgen Moe kalt "Seterjentens søndag", tonet vakkert og med innlevelse fra galleriet. Det var musikkhøyskolestudent Harot Yacoubian som med sin fiolin skapte preludiet til en høytidsstund for de fremmøtte i kirken.

HØYMESSETIDE: Seterjenten ser på solen at messen nærmer seg og lengter hjem. Hun ser for seg de bunadkledde jentene utenfor kirken og Odd som hun har et godt øye til (og han til henne ) der han binder hesten i skyggen og går inn i kirken; hvor "han luter seg ned og ber sin bønn " . (v. 3) . Hun ber så til Gud om at tiden vil gå fort til høsten så hun igjen kan delta i messen og salmesangen. Teksten ble skrevet i en tid da ung og gammel møttes til messe . De pyntet seg og det var høytid .

I Vårt Land i dag skriver prest Kjerstin Jensen under tema SYNSPUNKT artikkelen "Stas med tro" . Hun forteller at hun hadde hørt skuespiller Andrea Brain Hovig i programmet "Salmer til alle tider " fortelle om hvordan hun ble kristen som ung voksen og hvordan hun betegnet denne flotte og storslagne opplevelsen som stas. Kjerstin Jensen forteller hvordan dette ordet stas satt igjen hos henne,  og skriver i artikkelen om hvordan og hvorfor hun opplever det er stas å være tilstede under gudstjenesten i kirken . Men dette når dessverre ikke ut av kirkerommet og heller ikke ut i mediene,  sier hun .

I artikkelen Pilegrimskirka, også i dagens Vårt Land,  skriver Ane Bamle Tjellaug om Trondenes kirke . Hun forteller at soknepresten er nøye på å understreke at kirka fortsatt er et levende rom som brukes til gudstjenester , trosopplæring,  bryllup og begravelser. Felles for dem som kommer er at de kommer til kirka for å oppleve noe det er vanskelig å sette ord på : følelsen du får av å tre inn i et rom der Guds ord har blitt forkynt i nesten tusen år .

For ikke lenge siden fikk jeg uventet dette spørsmålet fra en venn : "Hvorfor går du i kirken,  Marit?" Jeg ble litt satt ut, tenkte meg fort om og svarte : - Jo, det er fordi jeg kan synge Kyrie eleison; be Gud, Kristus og Den Hellige Ånd misunne seg over meg!

V. 4 . Det nytter ei stort å tage sin bok og synge i heien sin salme ; 

mitt loft er for høyt, og her er det dog som tonene blekne og falme.

O, den som i dag fikk blande sin røst med hans  og de øvrige stemme!

Gud give at snart det lakket mot høst, Gud give jeg atter var hjemme! 

Til søndag ved høymessetide håper jeg vi møtes til gudstjeneste! Det blir stas!