Verdidebatt

Skrev ­Johannes om Treenigheten?

Comma Iohanneum er det eneste stedet i Det nye testamentet med en uttalt lære om Treenigheten, men er det en del av den opprinnelige teksten?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I første Johannesbrev står et av de mest omdiskuterte­ versene i Det nye testamentet, det såkalte Comma Iohanneum:

«Tre er de som vitner i himmelen – Faderen, Ordet og Den hellige ånd. Og disse tre er ett.» (1 Joh 5:7)

Dette er det eneste stedet i Det nye testamentet som inneholder en klart uttalt lære om Treenigheten. Verset har en inn­viklet overleveringshistorie, slik at det er usikkert om det var en del av den opprinnelige teksten. Det forekommer først og fremst på latinsk område, og ikke på gresk, som er språket Det nye testamentet ble skrevet på. Verset ble derfor ikke gjengitt i flere av de første trykkutgavene av Det nye testamentet. I de fleste moderne bibelutgaver er det utelatt fordi det oppfattes som et tillegg. Flere sentrale bibelforskere har imidlertid forsvart verset som ekte. En av dem er grunnleggeren av den nytestamentlige tekstkritikk, Johann Albrecht Bengel (død 1752). I sin kommentar til Det nye testamentet, kalt Gnomon, argumenterte han med stor overbevisning for at verset må tas med. Her skal vi se på hvordan han argumenterer.

Sammensatt helhet. 

Bengel forutsetter at hvert bibelsk skrift er en omhyggelig sammensatt helhet: Ingen del er tilfeldig, og dersom det finnes tillegg som ikke hører med til den opprinnelige teksten, vil disse bryte med tekstens flyt, slik at leseren vil føle at noe er galt. Teksten er en «vev», slik det latinske ordet for tekst (textus) vitner om. Derfor vil senere endringer lett kunne spores; de vil bryte med tekstens mønster.

Det er derfor avgjørende for Bengel å lese verset i sin nære kontekst. Konteksten vil avsløre om verset er en «organisk» del av teksten eller ikke.

Comma Iohanneum. 

I tilfellet­ Comma Iohanneum er over­leveringen mangfoldig. Verset har ikke en fast plass. Det finnes et tilsvarende vers om vitn­ene på jorden som står i alle manuskriptene, men rekkefølgen mellom de to versene varierer. Bengel valgte­ den sekvensen som for ham ga best mening: en variant der ordene­ om vitnene i himmelen kommer etter ordene om vitnene på jorden. Comma Iohanneum vil derfor inngå i konteksten som følger:

Y (i) Han er den som er kommet gjennom vann og blod – Jesus Kristus – ikke bare med vann, men med vann og blod. Og ­ånden er den som vitner, for ånden er sannheten.

Y (ii) For tre er de som vitner på jorden: ånden, vannet og blodet. Og de tre er ens.

Y (iii) Og tre er de som vitner i himmelen – Faderen, Ordet og Den hellige ånd. Og disse tre er ett.

Vi har ovenfor erstattet versnumrene med (i) (ii) og (iii), siden Bengel og de moderne utgiverne har ulik praksis. Bengels argument er at disse tre versene til sammen utgjør en perfekt komposisjon: (i) har felles elementer både med (ii) og (iii), og peker derfor fremover mot begge disse versene. På samme måte er (ii) og (iii) nært forbundet, og fremstår som speilbilder av hverandre. Det er lett å forstå hvorfor Bengel måtte velge varianten der (iii) er plassert sist. Dersom rekkefølgen byttes om, ødelegges progresjonen i teksten; den beveger seg ikke lenger mot høydepunktet, som er vitnene i himmelen. For Bengel er det tydelig at (i) og (ii) er ment som forberedelse til (iii).

Så langt om Bengels argument på basis av den nære konteksten. Men også hele brevets komposisjon krever ifølge Bengel at Comma Iohanneum er med. Brevet har behandlet Faderen, Sønnen og Ånden tidligere (1:5ff, 2:1ff, 4:1ff). Det vil derfor være en mangel dersom Ånden skulle utelates her, nær brevets slutt.

Moderne kritikere. 

Men holder disse argumentene? De fleste moderne kritikere vil hevde at strukturen i (i), (ii) og (iii) ikke er opprinnelig, men at den er oppstått «av seg selv» da skrivere la til verset om Treenig­heten i himmelen. Noen skrivere­ skal ha sett at ordene om de tre vitnene på jorden var en anledning til å utfylle teksten. De moderne kritikerne tar gjerne utgangspunkt i en annen rekkefølge enn Bengel – de bruker rekkefølgen i+iii+ii – og da fremstår Comma Iohanneum som et fremmed­element.

Overleveringshistorien. 

Også overleveringshistorien brukes mot versets ekthet: Comma Iohanneum er overlevert nærmest utelukkende på latin, og bare i noen ytterst få greske håndskrifter, noen av dem skrevet etter oppfinnelsen av trykkekunsten. Bengel imøtegår denne kritikken med å si at tekstens virkelige historie i alle tilfelle er skjult for oss. Ett eneste håndskrift kan ha samme verdi som tusen, sier han. Det er tekstens innhold som er målestokken vi må bruke når vi skal undersøke dens verdi.

For å forklare hvordan han tenker seg overleveringen sammenligner han tekstvariantene med stjernebilder: Noen ganger går de under ­horisonten, for så senere å stige opp igjen. Comma­ Iohanneum var kjent av den gamle ­kirken i Nord-Afrika, hvor verset fant veien inn i den latinske oversettelsen i løpet av de første århundrene etter Kristus. Verset gikk siden ­«under ­horisonten» på gresk mark, for så å komme tilbake til trykkutgavene av Det greske nytestamentet på 1500-tallet.

Tekstens indre logikk. 

I sin behandling av Comma Iohanneum lar Bengel tekstens «indre logikk» veie tyngre enn studiet av manuskript­ene. Hans blikk for tekstens struktur er uovertruffent, men det er et spørsmål om strukturene han finner alltid er opprinnelige. Noen kan ha kommet til senere. Ikke bare Johannes, men også senere skrivere kan ha hatt et talent for å strukturere bibelteksten.

Comma Iohanneum ble tatt med i Den complutensiske polyglott, som inneholder den katolske førsteutgaven av det trykte Nye testamentet (1514), men ikke i Erasmus’ første utgave (1516). Bruken av konjunksjonene «for» og «og» først i (ii) og (iii) vil skifte avhengig av rekkefølgen mellom (ii) og (iii). Jeg har ovenfor gjengitt teksten slik den blir med Bengels rekkefølge. Det finnes flere varianter innenfor den latinske overleveringen: Noen sier at også de jordiske vitnene er ett (hi tres unum sunt). Andre utelater denne setningen om de jordiske vitnene helt, og sier bare om de himmelske vitnene at de er ett.

Trykket i Vårt Land 11. juli 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt