Tore Frost

1

En vandring i tro og tanke

Et Svar på åpent brev fra Ralph Henk Vaags.

Publisert: 29. jul 2018

Jeg hadde gleden av å bli intervjuet av Vårt Land om hvilken betydning troen hadde hatt i mitt liv som filosof, og da valgte jeg å forsvare barnetroens bærekraft, hinsides alle intellektuelle spissfindigheter. Dessverre ble overskriften på intervjuet nokså misvisende: «Jeg er en dårlig filosof når jeg tror på Gud.» Utgangspunktet var et møte med undomsskoleelever om filosofiens vesen. På slutten av timen ble jeg spurt av en elev om jeg trodde på Gud, og jeg svarte – som sant var – at det hadde jeg gjort hele livet. Å, sa eleven, da synes jeg du er en dårlig filosof! Løsrevet fra sin opprinnelige kontekst, blir jo denne uttalelsen litt merkverdig. Men eleven hadde jo et poeng, det må jeg innrømme.

Filosofien og troens liv. 

Jeg har imidlertid ingen problemer med å være enig med deg i ditt forsvar for filosofiens generelle betydning for troens liv. Skjønt, jeg sogner nok mer til en av våre tidligste kirkefedre, Tertullian, som la følgende Credo til grunn: Credo quia absurdum est (Jeg tror fordi det er absurd).

Med dette som utgangspunkt i mitt svar til deg, vil jeg gjerne utfordre deg til en vandring i dette landskap hvor tro og tanke, teologi og filosofi møter hverandre. Da foreslår jeg at vi først bør foreta noen grensemarkeringer for å få landskapets karakter klart for oss. De følgende teser er oppstilt etter mønster av de gamle dagers vegmerker for en times vandring i sommernatten på Hvasser, hvor jeg for tiden holder hus:


1. Tvil er forskjellig fra undring. Den som undrer seg, står som barnet og stiller sine åpne spørsmål til livet og døden og verden forøvrig - hva er meningen med det hele? Undringen er selve forutsetningen for all tanke- og refleksjonsvirksomhet. Barnets undring kan selvfølgelig også få karakter av spørsmål som ikke engang ti vise kan gi svar på. Det vesentlige ved undringen er at den er umiddelbar som en naturdrift i mennesket. Ikke så med tvilen: Den er betinget av allerede ferdige svar, fasttømrede meninger, bastante oppfatninger. Tvilen løser svarene opp, opphever sikkerheten, gir tanken ny næring.


2. Tvil står ikke i motsetning til tro. På dette punkt vil jeg imøtegå Søren Kierkegaards påstand i Philosophiske Smuler, der han sier: «Troen er det Modsatte af Tvivlen.» Søren Kierkegaards trosbegrep utelukket enhver form for erkjennelse. Troen refererer ifølge ham til paradokset alene, hvor tanken må abdisere på troens alter. Jeg vil tvert imot hevde at tvilen følger troen like naturnødvendig som tanken. En tro uten tvil i seg er bra for barn, men blir lett for banal og kraftløs senere i livet, hvis den da ikke blir en nifs klangbunn for fanatisme eller fundamentalisme.


3. Tvilens vesen. Det norske ordet 'tvil' kommer av tysk 'Zweifel´, som på sin side er en sammentrekning av ordet 'Zweiteilung' (= tvedeling). Åsmund Olavsson Vinjes «tvisyn» gjengir ordets betydning best på norsk. Tvilens vesen er å tilveiebringe en motforestilling, å komme med en motsatt oppfatning.


4. Håpets renhet. Tvilen er en mental virksomhet i likhet med å tenke, å tro, å håpe, å elske også videre, og er vel like vanskelig å avgrense som de øvrige virksomheter. Tvilen kan skjerpe og berike, som tidligere nevnt, så vel ens tankeliv som tro og håp. Viktige avgjørelser kvalitetssikres når de tas under tvil, agnostikerens tvil på hvorvidt Gud eksisterer eller ikke eksisterer utvider troens livsrom, mens håpet først viser seg i sin renhet der tvilen tvinger håpet frem i lys av det håpløse (jamfør Paulus' Romerbrev). Kjærligheten tar vel heller ikke skade av å bli herdet av begrunnet tvil, men der hvor tvilen blir for sterk og står igjen, mens tro, håp og kjærlighet går til grunne, viser tvilen seg som et destruktivt grunnanliggende. Dette kan best belyses gjennom følgende oppstilling:


Jeg tenker på deg!

Jeg tror på deg!

Jeg håper på deg!

Jeg elsker deg!

Jeg tviler på deg!


Hvis det er riktig det Sigrid Undset et sted sier: "Ordet skaber hva det nævner", så skaper de fire første eksemplene en radikal positiv tilstand for den annen (deg), mens sistnevnte eksempel bidrar til det like radikalt motsatte. Tvilen er i rendyrket form ganske tvilsom og jeg stiller meg også tvilende til hvorvidt tvilen alltid kommer tiltalte til gode. Av og til bør dommer kunne felles, selv om det er under tvil. Det finnes alltid tilgivelse for den som er i god tro.


5. Den gylne middelvei. Aristoteles' mesotes-lære, det vil si handlingsregelen 'den gyldne middelvei', har mye for seg når man skal prøve å posisjonsbestemme tro og tvil. Hvis man står i en situasjon og ønsker å demonstrere tro eller tvil, så råder Aristoteles å la disse holdningene bli bestemt av situasjonens egen karakter. Selve læren går derfor ut på å tenke på hva som ville være de ekstreme ytterpunkter (for mye/for lite) i selve situasjonen. Slik kan tro for eksempel fremvises som en genuin holdning idet man prøver å unngå å demonstrere for mye tro, det vil si overtro, så vel som for lite tro, det vil si troløshet. Tro fremvises således som midtpunktet (mesotes) mellom de to ekstreme ytterpunkter. På samme måte kan tvilen posisjonsbestemmes som en genuin livsholdning midt mellom henholdsvis fortvilelse (for mye tvil) og det å være et tvilsomt menneske (for lite tvil).


6. Teologi og filosofi. Hva angår forholdet mellom tro og tanke, eller teologi og filosofi, så har vår eminente kirkefader Augustin lært meg å sondre mellom den troende tanke og en tenkende tro. Mitt hovedanliggende i nevnte intervju var å forsvare barnetroens umiddelbare tankeliv, slik den norske dikteren Ernst Orvil i et ettertenksomt lite dikt forsvarer barnetroens brudd på en av de viktigste tankelovene, nemlig kontradiksjonsprinsippet:


Eksistens

Anne kom fra skolen og

sa at på skolen sier de at

Gud ikke eksisterer. Jeg sa

at det skal du ikke tro på.


Jamen, eksisterer Gud da?

Ikke for den som ikke tror,

sa jeg, men ellers eksisterer

Gud. Er ikke det rart da, sa Anne.


Jo, sa jeg, det er rart.

Går det an, sa Anne, å ikke

eksistere og eksistere?

Ja, sa jeg, det går an for Gud.


Jeg håper dette svar fra min side kan bidra til en forsoningstilstand i forholdet mellom tro og tanke, teologi og filosofi? Jeg gleder meg til å se din bok. Varme sommerhilsener i denne vår varmeste sommer i manns minne fra kollega Tore Frost.

Trykket i Vårt Land 30. juli 2018. 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Tro - Tvil eller vantro

Publisert 12 måneder siden
Tore Frost. Gå til den siterte teksten.
. Tvil står ikke i motsetning til tro. På dette punkt vil jeg imøtegå Søren Kierkegaards påstand i Philosophiske Smuler, der han sier: «Troen er det Modsatte af Tvivlen.» Søren Kierkegaards trosbegrep utelukket enhver form for erkjennelse.

Dette var en fin betenkning vedrørende tro og tvil. Jeg har tidligere hevdet i et innlegg at tvilen er nødvendig for en mer grunnfestet tro.  Tvileren Thomas har fått gjennomgå fra mange prekestoler for sin troløshet i form av tvil. Han fikk tross alt sin tro bekreftet. Tvilen søker alltid sannheten, men kan også bli en bumerang dersom en for-tviler, da blir det fort til vantro som er det motsatte av både tvil og tro.   Så der tar nok Kierkegaard feil

En god formel er: Bruk tvilen når den kommer, for å kvalitetssikre troen.

Ellers er vel tvilen et viktig redskap også i all vitenskapelig forskning for å komme frem til den empiriske sannheten, tenker jeg.

Takk for et interessant og tankevekkende innlegg.

Kommentar #2

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Tvil i Jakobs brev..."tvesinnet"

Publisert 12 måneder siden

Angående å be til Gud:

"Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." 1 : 6-8.

Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Vantro

Publisert 12 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
"Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." 1 : 6-8

Vi må lære oss å skille mellom tvil og vantro. Jeg tviler sterkt på om Jacobs brev mener den tvilen jeg beskriver.  Tvileren i dette verset får også betegnelsen "tvesinnet"

Da bruker han ikke tvilen for å finne sannheten.  Tvesinnet betyr dobbelt-sinnet, som igjen betyr her, å vingle mellom to oppfatninger, og ikke bestemmer seg for hvilken side han velger. Med andre ord: Vingle mellom tro og vantro.  

Tvilen leter etter sannheten, vantroen fornekter den.

Det står også noe i NT om Jødene i Berøa. "Disse var av et  edlere sinn, de gransket daglig i skriftene for å se om det hadde seg slik det var forkynt dem".  Altså Evangeliet

1 liker  
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

"be i tro uten å tvile"...en veiledning til visdom under prøvelser

Publisert 12 måneder siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Tvileren i dette verset får også betegnelsen "tvesinnet"

Da bruker han ikke tvilen for å finne sannheten.

Da jeg leste innlegget, kom dette med tvil i jakobs brev for meg. Det var ikke min tanke å sette det opp mot tvil for å finne sannheten. Mener jeg har gjort det tydelig at jeg referer tvil brukt i Jakobs brev og i forbindelse med å be til Gud. 

Ved ny gjennomlesning av brevet, så ser jeg det innleder med at de skal akte det for bare glede når de i kommer mange slags prøvelser (v.1); for de vet at når troen blir prøvet, virker det til tålmodighet (3); men troen må føre til fullkommen gjerning så de kan være fullkomne og hele og ikke komme til kort i noe (4); men om noen av dem (når de får prøvelser?) mangler visdom, da må han be til Gud, for han gir alle,  villig og uten bebreidelser, og så skal han få den (visdom) (5); men han må be i tro uten å tvile.... ikke må en slik mann vente å få noe (når han ber) av Herren (6-7); slik en tvesinnet mann...(8).

Denne teksten oppfatter jeg som en veiledning når man kommer i prøvelser, og en veiledning til å få visdom i prøvelser. Jeg kan ikke forstå at det har med vantro å gjøre.

I tillegg så ser vi her at Jakob skriver om fullkommen gjerning (4). Etter mitt syn er dette lovens krav, og han presiserer i 2:10 at den som snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle. Brevet er også stilet til "de tolv stammer som er spredt omkring i landene" (1).

Så kanskje det var noe tankeløst og villedende av meg, i forhold til innelegget og din kommentar, i det hele tatt å skrive min kommentar 2, ser det nå, og jeg forstår din "reaksjon" . Det var ikke min mening å sette dette opp mot tvil som leter etter sannheten, men forstår det kan oppfattes slik, så derfor greit og avklarende for min del at du kommenterte meg.

Angående "jødene i Berøa" så gransket de nok Skriftene for å se om det Paulus forkynte var sant, tror ikke det verken hadde med tvil å gjøre, men sant-usant, for at de kunne tro ham.

Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Ellers har jeg mine tvil om tvil

Publisert 12 måneder siden

Jeg forstår ikke at Tomas blir betraktet som tviler. Paulus sier jo at jødene krevde tegn. Selv sier Tomas: "Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, VIL JEG IKKE TRO!"

Det var altså ikke nok for Tomas å se Jesus, han måtte både ta og føle på korsmerkene, de var beviset for Tomas, hvis ikke VILLE han ikke tro. Som jøde krevde han tegn, som Paulus sa, intet mindre. Altså et spørsmål om å tro eller ikke tro, ikke tvil som fører til tro, slik det kan fremstilles i vår tid, vi har jo bare Ordet å forholde oss til.  "Hvordan kan dere tro når dere ikke tror det dere SER, hvordan kan dere da tro det dere IKKE SER?" sa Jesus.

Å føre tvilen inn som et begrep ved troen er vel heller av nyere dato, og har vel vært litt diskutert. Selv har jeg aldri opplevd tvil når det gjelder å tro på Kristus, det "frøet" ble sådd fra jeg var barn, først i godt voksen alder ga Gud det vokster. Paulus sier jo at ikke er den som sår eller vanner noe, men den som gir vokster, det er Gud.

"Det er ikke en eneste en som søker Gud", Rom. 3, 11. Det er alltid Gud som søker oss, det gjør han ved hørelsen av hans ord. Den som ikke ser seg som en fortapt synder, vil ikke høre, tror jeg. "Mine får hører mine ord og følger meg." sa Jesus. Vi er "hans verk" (Ef. 2, 10), ikke vårt eget verk, hvor vår tvil kan føre oss til tro. Slik ser jeg det. Men at vi kan oppleve det menneskelig sett at tvil fører til tro, det er forståelig, men innerste inne tror jeg det er Jesu som banker på døren. Så kan man da ta sine valg. Så slik sett har jeg mine tvil til at tvil kan føre til tro, men heller at "frøet" får vokster. Slik ser jeg det og forstår jeg det ut fra Guds ord. Skal man snakke om tvil og tro i filosofisk sammenheng, vil jeg nok også ta med hva Guds ord sier. Da blir vel filosofen en god filosof?

Kommentar #6

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Nei, nei

Publisert 12 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Så slik sett har jeg mine tvil til at tvil kan føre til tro, men heller at "frøet" får vokster.

Tvil kan ikke føre til tro, det er bare DHÅ som kan.  Troen er en gave som vi tar i mot, eller avviser.  Men under troens vandring er det mange ting og omstendigheter som fører til en " naturlig " tvil. Tankevirksomheten vår er også Gud-gitt.   Jeg tror at Thomas også trodde på Jesus som de andre, men omstendighetene rundt dette spesielle som ble fortalt ham var vanskelig å forholde seg til. Dette vekket den intellektuelle tvilen i ham. Han trengte en empirisk/erfaringsmessig opplevelse Det samme gjaldt Jo Emmausvandrerne, inntil de fikk de "bevisene" de trengte.

For meg er det trosstyrkende å registrere at selv Apostlene ikke bare var trosroboter, men selvstendig tenkende og resonerende mennesker.  Deres vitnesbyrd står da desto sterkere.

Så er det sant at Jesus sier: "Salig er de som ikke ser, men som likevel tror"

Det er nok her  barnetroen kommer inn, som også var omtalt i innlegget.

Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
For meg er det trosstyrkende å registrere at selv Apostlene ikke bare var trosroboter, men selvstendig tenkende og resonerende mennesker.  Deres vitnesbyrd står da desto sterkere.

Har i grunn ikke sett det fra din synsvinkel før...kanskje fordi jeg aldri selv har tvllt...så veldig greit å få ditt innblikk i det også så min horisont blir litt utvidet, så takker for det. Så er jeg kanskje ikke for gammel til å lære....

1 liker  
Kommentar #8

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert 12 måneder siden
Tore Frost. Gå til den siterte teksten.
Men eleven hadde jo et poeng, det må jeg innrømme.

Kvifor må du 'innrømme' det? Han hadde jo ikkje noko poeng. Du burde heller opplyst vedkommande om kva filosofi er og kvifor gudstru fullt ut er rasjonelt.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere