I lomma på Putin?

Toppmøtet mellom Trump og Putin i Helsingfors i forrige uke ga vann på mølla blant de som spekulerer i hvorfor Trump ytret større tillit til Putin enn til egne sikkerhetsmyndigheter. Det er imidlertid ikke nytt at Trump er en stor beundrer av Russlands sterke mann. Det er en fascinasjon han deler med mange kristenkonservative grupper i og utenfor USA. Trump er dermed på linje med en av hans viktigste maktbaser på den kristne høyresiden i amerikansk samfunnsliv og politikk – et segment som lenge har hyllet Putin for hans lederstil og støtte til tradisjonelle familieverdier.

The family. 

For de mest høyreorienterte kristne er det positivt at Trump bygger allianser med Putin. Konservative kristne organisasjoner har da også tilrettelagt for samtaler mellom amerikanske politikere og russere i mange år fordi de mener at det tjener deres verdimessige og politiske interesser.

Blant disse er den stadig mer omdiskuterte Fellowship-stiftelsen – eller the Family som medlemmene uformelt omtaler seg som. Det er en gruppe av kristne aktører med toppverv i amerikansk politikk, business og samfunnsliv som blant annet inkluderer visepresident Mike Pence. Stiftelsen er en betydelig aktør både i innenriks- og utenrikspolitikken, men går likefullt under radaren til den allmenne offentligheten. De praktiserer såkalt taust diplomati fordi det angivelig gjør arbeidet mer effektivt. Men hemmeligholdet bidrar til spekulasjoner både om nettverkets egentlige motiver og faktiske arbeid.

Bønnefrokost. 

Fellowships-stiftelsen er mest kjent for sin rolle som organisator av den årlige nasjonale bønnefrokosten i DC som samler opp mot 4000 politikere, lobbyister og utenlandske dignitærer. Forrige ukes arrestasjon av den russiske studenten og angivelig spion, Maria Butina (omtalt i Vårt Land 23.7) handlet nettopp om hennes deltakelse ved dette evenementet. Sett fra Fellowship-stiftelsens ståsted er imidlertid ikke personer som Butina et problem, men snarere en ressurs for det tause diplomatiet som arbeider for å bedre forholdet mellom USA og Russland. Mer enn 50 russere deltok sammen med president Trump på bønnefrokosten i februar i år.

Kristenkonservative. 

Fellowship-stiftelsen hevder at de fremmer utvikling og fred, men det er også dokumentert at stiftelsen er involvert i diplomati og pådriverarbeid for typiske kristenkonservative merkesaker som anti-homokamp og tradisjonelle familieverdier. Det betyr i flere tilfeller samarbeid med politiske aktører med svakt demokratisk sinnelag og liten interesse for internasjonale standarder. Russere på sin side har i flere år støttet grupperinger av ymse slag for skape splittelse og ustabilitet i en rekke europeiske land.

Fellesnevneren både på amerikansk og russisk side ser ut til å være en rådende motvilje mot multilaterale institusjoner, fellesskapsløsninger og internasjonale avtaler, noe som skaper bekymring særlig i Europa.

Guds inngripen. 

Men for mange på den amerikanske ytre høyresiden er kombinasjonen Putin og Trump ikke bare bra for verden, men skjer som en direkte inngripen fra Gud.

Det til tross for at Trump ikke regnes som en veldig religiøs mann, i hvert fall ikke før han ble presidentkandidat. Heller ikke Putin snakker for høyt om sin kristne tro, men han vektlegger tradisjonelle verdier og den ortodokse arven som viktig for den russiske nasjonale identitet. Hans politiske prosjekt er – som Trumps - imidlertid høyst profant.

Forskjellen mellom de to er imidlertid også påtakelig, ikke bare i form og stil. Mens Trumps makt i stor grad lener seg på støtten fra sin kristne høyreside, og derfor må tillempe politikken deretter – ser Putin ut til å ha disse i hule hånd til nytte når han måtte ha behov for det.

Trykket i Vårt Land 26. juli 2018 i spalten Overblikk.