Verdidebatt

Er gudstro og fagfilosofi motsetninger?

Et åpent brev til Tore Frost.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fรธrst tenkte jeg รฅ skrive et innlegg til det intervjuet du ga i Vรฅrt Land pรฅ lรธrdag (14. juli 2018) om ditt forhold til kristen gudstro og filosofi, men sรฅ fant jeg ut at et brev ville vรฆre mer passende. Vi er begge filosofer og kristne. Samtidig ser vi svรฆrt forskjellig pรฅ forholdet mellom kristen tro og filosofi.

Du kaller deg selv en dรฅrlig ยญfilosof, fordi du har en gudstro. Det har skapt undring hos meg. Min vei til kristen tro gikk gjennom filosofien, og det ble derfor naturlig รฅ studere bรฅde teologi og filosofi. Min filosofiske ยญinteresse gikk klart i analytisk retning, med vekt pรฅ logikk og sprรฅkยญfilosofi, og min magisteravhandling i filosofi var rent sprรฅkfilosofisk. Teologistudiet har forandret seg mye siden den gangen, men pรฅ den tiden opplevde jeg et faglig spenningsยญforhold til teologistudiet. Min analytiske orientering innenfor filosofi passet ikke sรฅ godt inn med den teologien jeg ยญleste. Min foreleser i filosofi rรฅdet meg til รฅ studere teologi videre ved Universitetet i Uppsala, siden ยญIngemar Hedenius sin religionsยญkritikk hadde รฅpnet teologien for analytisk filosofi. Jeg fulgte rรฅdet. Det var aldri snakk om en konflikt mellom det รฅ vรฆre kristen og det รฅ vรฆre filosof. Jeg var โ€“ og er fortsatt โ€“ fullt og helt begge deler.

Religionsfilosofi. 

Gjennom studier i religionsfilosofi ved universitetet Uppsala fikk jeg mรธte fremragende filosofer som ยญutรธvde sin filosofi med samme rigorรธse strenghet som jeg ยญhadde sett blant logikere og sprรฅkยญfilosofer. Det var naturlig รฅ utvikle og viderefรธre dette inntrykket og jeg skrev derfor min doktoravhandling innenfor ยญreligionsfilosofi ut fra det samme perspektivet. Det var aldri snakk om eller ymtet om at gudstro skulle gjรธre meg til en dรฅrlig ยญfilosof. Hvorfor skulle ateistiske forutsetninger vรฆre bedre egnet enn teistiske? Det har hele tiden vรฆrt min erfaring at min ยญkristne tro ble beriket ved filosofisk ยญrefleksjon og vice versa.

Selv om jeg ogsรฅ er teolog, har jeg alltid oppfattet meg mer som filosof. Det er ogsรฅ som filosof at jeg er ansatt ved ยญuniversitetet. For meg er det slik at Guds ยญeksistens er noe man kan ยญerkjenne (om enn ikke ยญbevises). Nรฅr filosofen erkjenner Guds ยญeksistens, kan gudstroen vรฆre en filosofisk ressurs. Du ser ut til รฅ oppfatte det hele ganske annerledes. Jeg skulle gjerne forstรฅtt deg, men jeg tror jeg trenger ganske mye forklaring.

Filosofisk ressurs. 

Det kan kanskje hรธres ut som jeg ikke forstรฅr at kristen tro er noe svรฆrt personlig โ€“ noe som har sin forankring i selve hjertet av oss selv. Det er imidlertid nettopp en slik personlig tro jeg ยญsnakker om, og som jeg oppfatter som en filosofisk ressurs. Selv om ยญkristen tro er personlig pรฅ denne ยญmรฅten, har den ogsรฅ et innhold. ยญKristen tro inneยญbรฆrer ogsรฅ รฅ holde noe for sant, og kan ยญderfor ยญgjรธres til gjenstand for ยญfilosofisk ยญrefleksjon.

Som filosofer skal vi ikke vรฆre sรฅ raske med รฅ trekke slutninger. Her som ellers er det avgjรธrende hva man egentlig mener. For hva mener vi nรฅr vi sier at vi har en gudstro, kaller oss selv ยซkristneยป eller sier at gudstro er i konflikt med filosofi?

Jeg kan se at du pรฅ รฉn mรฅte har rett i at det foreligger en konflikt mellom filosofi og gudstro. Ser vi pรฅ filosofer som Friedrich ยญNietzsche, Bertrand Russell ยญeller John Mackie, har de klart tatt ยญavstand fra gudstroen. Hvis vi f.eks. spรธr om det er en konflikt mellom Russells filosofi og ยญkristen gudstro, er svaret selvsagt ยซjaยป. Men svaret blir ยซneiยป, hvis vi gรฅr til Aurelius Augustin, Thomas Aquinas eller Alvin Plantinga.

Konflikt? 

Hvorvidt det foreligger en konflikt blir sรฅledes avhengig av hvilken filosofi vi tenker pรฅ. Ser vi ยญfilosofihistorisk pรฅ det, er Gud svรฆrt sรฅ nรฆrยญvรฆrende, og mange av de store filosofene var faktisk kristne. Sรฅ hvorfor mรฅ man vรฆre en dรฅrlig filosof, hvis man har en gudstro?

Noen har sagt at det filosofiยญhistoriske argument ikke er sรฅ godt. Man pรฅpeker at i middelalderen var ยซalle kristneยป. Det er imidlertid ikke sant, men la det ligge. Det viktige er at vi kan se kristen filosofi i vรฅr egen ยญsamtid, og det er god filosofi. Plantinga lever faktisk nรฅ. Det gjรธr ogsรฅ Richard Swinburne, Peter van Inwagen og William Lane Craig og svรฆrt mange andre ยญbetydelige filosofer som forteller รฅpent at de er kristne.

Kristen filosofi har fรฅtt en ยญrenessanse i vรฅr tid. Jeg arbeider med spรธrsmรฅl knyttet til kristen filosofi, og regner med รฅ avslutte fรธrste etappe i dette prosjektet om ikke sรฅ lenge. Jeg skal ยญsende deg boken sรฅ fort den er ferdig. Dette arbeidet har gjort meg mer overbevist om at ยญkristen filosofi kan utvikles som god โ€จfilosofi.

Baruch Spinoza og Gud. 

Det er ikke min mening รฅ ยญrelativisere filosofien, bare pรฅpeke at den er mangfoldig og at ยญuenigheten er stor โ€“ noe som jeg oppfatter som positivt. Men vi kan ogsรฅ se et mangfold hos ยญgudstroende ยญmennesker med hensyn til ยญhvordan de oppfatte Gud. ยญSpinoza var ingen kristenยญfilosof, men likevel ยญspiller Gud (som identifiseres med ยญNaturen) en hovedrolle i hans ยญfilosofi. Selv om jeg personlig ikke ยญkjenner noen filosofer som ยญville ยญbenekte ยญnaturvitenskapelige fakta, ยญkjenner jeg til gudstroende ยญmennesker som gjรธr det med en henvisning til Gud. Under noen tolkninger av Gud vil ยญkonflikter oppstรฅ, mens under andre ยญtolkninger vil de forsvinne.

Jeg kan bare snakke for min egen gudstro, og enhver som kjenner til den vil ยญrimeligvis plasserer den godt innenfor klassisk kristendom. Jeg ser ยญingen spesielle problemer med en kristen filosofi. Ikke nok med det, kristen filosofi stรฅr ยญantakelig langt sterkere enn mye ยญannen filosofi. Hvis Gud ยญeksisterer, er ikke da gudsbegrepet en ยญโ€จressurs?

Magre svar pรฅ store ยญspรธrsmรฅl. 

Kanskje er det lettest รฅ se det om vi forholder oss til ยญtradisjonelle filosofiske spรธrsmรฅl som for ยญeksempel: Hva er meningen med livet? Hva er etikkens forankring? Hva er meningen med dรธden? Hva er menneskets verdi? Filosofer med ateistiske forutsetninger kommer med sรฆrdeles magre svar pรฅ slike spรธrsmรฅl, og noen ganger er strategien bare รฅ diskvalifisere spรธrsmรฅlene.

Det er mulig at jeg ยญmisforstรฅr deg og at du egentlig ikke ยญsnakker om gudstro generelt, men om din egen gudstro. Jeg sitter likevel med mange spรธrsmรฅl. Hvorfor har vi endt opp med sรฅ forskjellige syn pรฅ forholdet mellom gudstro og filosofi?

Med beste hilsen Ralph Henk Vaags.

Trykket i Vรฅrt Land 23. juli 2018. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt