Ralph Henk Vaags

2    0

Er gudstro og fagfilosofi motsetninger?

Et åpent brev til Tore Frost.

Publisert: 24. jul 2018 / 1577 visninger.

Først tenkte jeg å skrive et innlegg til det intervjuet du ga i Vårt Land på lørdag (14. juli 2018) om ditt forhold til kristen gudstro og filosofi, men så fant jeg ut at et brev ville være mer passende. Vi er begge filosofer og kristne. Samtidig ser vi svært forskjellig på forholdet mellom kristen tro og filosofi.

Du kaller deg selv en dårlig ­filosof, fordi du har en gudstro. Det har skapt undring hos meg. Min vei til kristen tro gikk gjennom filosofien, og det ble derfor naturlig å studere både teologi og filosofi. Min filosofiske ­interesse gikk klart i analytisk retning, med vekt på logikk og språk­filosofi, og min magisteravhandling i filosofi var rent språkfilosofisk. Teologistudiet har forandret seg mye siden den gangen, men på den tiden opplevde jeg et faglig spennings­forhold til teologistudiet. Min analytiske orientering innenfor filosofi passet ikke så godt inn med den teologien jeg ­leste. Min foreleser i filosofi rådet meg til å studere teologi videre ved Universitetet i Uppsala, siden ­Ingemar Hedenius sin religions­kritikk hadde åpnet teologien for analytisk filosofi. Jeg fulgte rådet. Det var aldri snakk om en konflikt mellom det å være kristen og det å være filosof. Jeg var – og er fortsatt – fullt og helt begge deler.

Religionsfilosofi. 

Gjennom studier i religionsfilosofi ved universitetet Uppsala fikk jeg møte fremragende filosofer som ­utøvde sin filosofi med samme rigorøse strenghet som jeg ­hadde sett blant logikere og språk­filosofer. Det var naturlig å utvikle og videreføre dette inntrykket og jeg skrev derfor min doktoravhandling innenfor ­religionsfilosofi ut fra det samme perspektivet. Det var aldri snakk om eller ymtet om at gudstro skulle gjøre meg til en dårlig ­filosof. Hvorfor skulle ateistiske forutsetninger være bedre egnet enn teistiske? Det har hele tiden vært min erfaring at min ­kristne tro ble beriket ved filosofisk ­refleksjon og vice versa.

Selv om jeg også er teolog, har jeg alltid oppfattet meg mer som filosof. Det er også som filosof at jeg er ansatt ved ­universitetet. For meg er det slik at Guds ­eksistens er noe man kan ­erkjenne (om enn ikke ­bevises). Når filosofen erkjenner Guds ­eksistens, kan gudstroen være en filosofisk ressurs. Du ser ut til å oppfatte det hele ganske annerledes. Jeg skulle gjerne forstått deg, men jeg tror jeg trenger ganske mye forklaring.

Filosofisk ressurs. 

Det kan kanskje høres ut som jeg ikke forstår at kristen tro er noe svært personlig – noe som har sin forankring i selve hjertet av oss selv. Det er imidlertid nettopp en slik personlig tro jeg ­snakker om, og som jeg oppfatter som en filosofisk ressurs. Selv om ­kristen tro er personlig på denne ­måten, har den også et innhold. ­Kristen tro inne­bærer også å holde noe for sant, og kan ­derfor ­gjøres til gjenstand for ­filosofisk ­refleksjon.

Som filosofer skal vi ikke være så raske med å trekke slutninger. Her som ellers er det avgjørende hva man egentlig mener. For hva mener vi når vi sier at vi har en gudstro, kaller oss selv «kristne» eller sier at gudstro er i konflikt med filosofi?

Jeg kan se at du på én måte har rett i at det foreligger en konflikt mellom filosofi og gudstro. Ser vi på filosofer som Friedrich ­Nietzsche, Bertrand Russell ­eller John Mackie, har de klart tatt ­avstand fra gudstroen. Hvis vi f.eks. spør om det er en konflikt mellom Russells filosofi og ­kristen gudstro, er svaret selvsagt «ja». Men svaret blir «nei», hvis vi går til Aurelius Augustin, Thomas Aquinas eller Alvin Plantinga.

Konflikt? 

Hvorvidt det foreligger en konflikt blir således avhengig av hvilken filosofi vi tenker på. Ser vi ­filosofihistorisk på det, er Gud svært så nær­værende, og mange av de store filosofene var faktisk kristne. Så hvorfor må man være en dårlig filosof, hvis man har en gudstro?

Noen har sagt at det filosofi­historiske argument ikke er så godt. Man påpeker at i middelalderen var «alle kristne». Det er imidlertid ikke sant, men la det ligge. Det viktige er at vi kan se kristen filosofi i vår egen ­samtid, og det er god filosofi. Plantinga lever faktisk nå. Det gjør også Richard Swinburne, Peter van Inwagen og William Lane Craig og svært mange andre ­betydelige filosofer som forteller åpent at de er kristne.

Kristen filosofi har fått en ­renessanse i vår tid. Jeg arbeider med spørsmål knyttet til kristen filosofi, og regner med å avslutte første etappe i dette prosjektet om ikke så lenge. Jeg skal ­sende deg boken så fort den er ferdig. Dette arbeidet har gjort meg mer overbevist om at ­kristen filosofi kan utvikles som god 
filosofi.

Baruch Spinoza og Gud. 

Det er ikke min mening å ­relativisere filosofien, bare påpeke at den er mangfoldig og at ­uenigheten er stor – noe som jeg oppfatter som positivt. Men vi kan også se et mangfold hos ­gudstroende ­mennesker med hensyn til ­hvordan de oppfatte Gud. ­Spinoza var ingen kristen­filosof, men likevel ­spiller Gud (som identifiseres med ­Naturen) en hovedrolle i hans ­filosofi. Selv om jeg personlig ikke ­kjenner noen filosofer som ­ville ­benekte ­naturvitenskapelige fakta, ­kjenner jeg til gudstroende ­mennesker som gjør det med en henvisning til Gud. Under noen tolkninger av Gud vil ­konflikter oppstå, mens under andre ­tolkninger vil de forsvinne.

Jeg kan bare snakke for min egen gudstro, og enhver som kjenner til den vil ­rimeligvis plasserer den godt innenfor klassisk kristendom. Jeg ser ­ingen spesielle problemer med en kristen filosofi. Ikke nok med det, kristen filosofi står ­antakelig langt sterkere enn mye ­annen filosofi. Hvis Gud ­eksisterer, er ikke da gudsbegrepet en ­
ressurs?

Magre svar på store ­spørsmål. 

Kanskje er det lettest å se det om vi forholder oss til ­tradisjonelle filosofiske spørsmål som for ­eksempel: Hva er meningen med livet? Hva er etikkens forankring? Hva er meningen med døden? Hva er menneskets verdi? Filosofer med ateistiske forutsetninger kommer med særdeles magre svar på slike spørsmål, og noen ganger er strategien bare å diskvalifisere spørsmålene.

Det er mulig at jeg ­misforstår deg og at du egentlig ikke ­snakker om gudstro generelt, men om din egen gudstro. Jeg sitter likevel med mange spørsmål. Hvorfor har vi endt opp med så forskjellige syn på forholdet mellom gudstro og filosofi?

Med beste hilsen Ralph Henk Vaags.

Trykket i Vårt Land 23. juli 2018. 

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Henry Michael Ødegaard

20 innlegg  83 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg er enig i at filosofi kan være en ressurs. Aquinas gudsbeviser som for Aquinas ikke var gudsbeviser, men fornuftige utlegninger av troen, har av ettertiden fått status som filosofiske sannheter, gudsbevis, og Aquinas har tilsvarende fått status som filosof. Aquinas var først og fremst teolog og innordnet tidens rådende filosofi i sin teologi. Derfor blir det ikke avgjørende å finne noe svar på om gudstro og fagfilosofi er motsetninger. Det avgjørende blir å vise at spørsmålet er nonsens, spørsmålets oppløsning er svaret.

Teologen Victor Preller skrev i et foredrag med tittelen Water into Wine følgende: «Many Christians objected to Aquinas`s use of philosophy in the service of theology. They objected to the use of philosophical language to articulate theological truth. In typical fashion Aquinas himself raises the issues. Is it proper, he asks, to use philosophy within theology? Objection: No, it is improper. The language of philosophy waters down the truth of theology. Reply: In the context of theology water becomes wine. Aquinas himself uses the image of Christ`s first miracle to characterize what happens to the philosophy of Aristotle when it is used within theology in the service of theology.”  

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Underlig begrensning i filosofien?

Publisert 4 måneder siden
Henry Michael Ødegaard. Gå til den siterte teksten.
No, it is improper. The language of philosophy waters down the truth of theology. Reply: In the context of theology water becomes wine. Aquinas himself uses the image of Christ`s first miracle to characterize what happens to the philosophy of Aristotle when it is used within theology in the service of theology.”  

Dette faller meg underlig, kan du utdype?

Svar
Kommentar #3

Henry Michael Ødegaard

20 innlegg  83 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Filosofer kan være gode arbeidere i Guds vingård.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Ironi underforstått (?)

Publisert 4 måneder siden

Jeg tolket faktisk Frosts kommentar ironisk, på bakgrunn av en elevs skuffede reaksjon(?) Tror ikke det evt. gjør meg til en bedre filosof en Vaags. Uansett interessant innlegg han skrev, bortsett fra evt. å misforstå overskriften i innlegget om Frost :-)

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg blir nysgjerrig på hva du mener med "filosofiske sannheter" her, for Aquinas' gudsbeviser er svært langt fra å ha status som sanne, uansett hvilken filosofisk teori om sannhet man legger til grunn. Hans intellektuelle bidrag er da også langt mer interessant for teologien enn for filosofien. Thomas Aquinas' premisser for å drive med filosofi var nettopp teologiens rammeverk, og filosofi som tjener for teologien er filosofi bundet på hender og føtter. Det er ikke dermed sagt at det å ha en gudstro og det å bedrive fagfilosofi er gjensidig utelukkende, men den blandingen av teologi og fagfilosofi som kjennetegnet mange av middelalderens tenkere er lite interessant i vår tid. At filosofene kan være "gode arbeidere i Guds vingård" oppfatter jeg som et forsøk på en kvelende omklamring av filosofien fra teologiens side, og er forhåpentligvis ikke noe særlig mange filosofer driver med i 2018. Denne filosofen gjør det ihvertfall ikke.

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Den ubevegede beveger -kan vel ikke kvele?

Publisert 4 måneder siden

Ett av de nevnte gudsargumenter som Aquinas sto for, er hans videreføring av den 'ubevegede beveger' fra Aristoteles, her. I hvilken grad står dette argumentet seg?

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Turtles all the way down

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Ett av de nevnte gudsargumenter som Aquinas sto for, er hans videreføring av den 'ubevegede beveger' fra Aristoteles, her. I hvilken grad står dette argumentet seg?

Det er mulig at der finnes "en ubevegelig beveger", men ideen om å postulere kunnskap om denne bevegeren og dens eventuelle moralsyn, er ville og verdiløse spekulasjoner. 

Likeledes er det ville og verdiløse spekulasjoner å postulere at bevegeren av vår felles, erfarbare virkelighet, er identisk med den første, ubevegede beveger.

Slike postulater er fordummende og kvelende og passer best for den som har sommerjobb med å luke i prestegårdens hage.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Det som er fordummende

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Slike postulater er fordummende og kvelende

-er om noen hevder det er 'turtles all the way down'.

Det har ikke med postulater, men med logikk å gjøre at vi ikke kan nå fram til et punkt i nåtiden, via en uendelig regress. En vil rett og slett aldri nå fram. Som et eks. kan en ta det å 'reise vestover', en vil alltid kunne komme lenger vestover i verden, og aldri nå fram.

Dette var opprinnelig ment som en debatt om en ble dårlig filosof av å tro på Gud. Det bør da evt. grunngis med logiske argumenter, ikke bare 'postulere' at noe er 'ville og verdiløse spekulasjoner'. Jeg ber om et visst saklighetsnivå om jeg skal debattere med deg om dette her.

Om det er de med en overlegen logikk som ikke trenger kristendom, hvorfor er da de samme avhengig av å 'ta spilleren i stedet for ballen'?

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Kristendom?

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Om det er de med en overlegen logikk som ikke trenger kristendom, hvorfor er da de samme avhengig av å 'ta spilleren i stedet for ballen'?

Jeg kommenterer ikke kristendom.

Jeg kommenterer 

1: Ideen om at den første (ubevegede) beveger er identisk med den (eventuelle) beveger som står bak igangsettingen av vår felles, erfarbare virkellighet (derav Turtles all the way down)

2: Ideen om at den første (ubevegede) beveger kan kalles Gud og tilskrives de egenskapene som ligger i de(n) menneskeskapte definisjonen(e) av begrepet gud

3: Den navlebeskuende ideen om at jeg i min kommentar #7 forholder meg utelukkende til de(n) versjonen(e) av "Gud" som passer inn i kristendommens postulat(er).

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Henry Michael Ødegaard

20 innlegg  83 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Filosofiske sannheter-tja, det jeg tenker på er at gudsbevisene er tatt ut av sin teologiske kontekst, og gitt en urettmessig hovedrolle i ettertidens gjenfortellinger av Aquinas Summa. Filosofien er gitt en sannhetsgehalt som det ikke er grunnlag for. At den blandingen av teologi og filosofi som middelalderens tenkere bedrev ikke lenger skulle være aktuell - mulig det, men det er fortsatt stor  interesse for Aquinas, og noe av det som er mest spennende er koblingen mellom Wittgenstein og Aquinas. Og for undertegnede var filosofi interessant fram til jeg oppdaget Wittgenstein, og etter det har teologers bruk av Wittgenstein vært det som har fenget mitt engasjement; Wittgenstein i teologiens tjeneste. Wittgenstein er en utmerket arbeider i Guds vingård.

Svar
Kommentar #11

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg vil vel heller si at den manglende konteksten oppstår når man later som om Aquinas ikke henter det meste av sitt filosofiske tankegods fra Aristoteles. Vil man forstå gudsbevisene, kommer man ikke utenom aristotelisk metafysikk. Og undersøker man denne vil man se at forsøket på å kristne Aristoteles havarerer flere steder, og at det mest påfallende er til dels halsbrekkende forsøk på å få firkantede brikker til å passe inn i en sirkel. Siden Aquinas - når dette ikke går opp - nekter å oppgi sirkelen, tråkker han med vitende og vilje ut av filosofien. Filosofihistorisk er Aquinas interessant, men som intellektuell oppfatter jeg ham som mer relevant for teologien enn for filosofien. Når det gjelder Wittgenstein: at hans filosofi er relevant for teologien gjør ham ikke automatisk til en kristen tenker. På samme måte som Aristoteles ikke blir en kristen tenker av å adopteres inn i Aquinas' kristne verdensbilde. Aquinas er en kristen aristoteliker. Men man behøver slett ikke være kristen for å være aristoteliker, slik man heller ikke behøver å være aristoteliker for å være kristen.

Svar
Kommentar #12

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Vi kan gjerne diskutere holdbarhet (eller mangelen på sådan) i argumentasjonen om den ubevegede beveger, men da bør vi først løsrive den fra en teologisk ramme, for det er koblingen ubeveget beveger = en kristen Gud som er det største problemet (sett fra filosofiens side) hos Aquinas. Aristoteles utviklet sin filosofi helt uavhengig av en religion som ble etablert først noen hundre år senere, og hans utlegning av en første årsak og en ubevegelig beveger åpner minst like mye for naturvitenskapelige prinsipper som for det guddommelige.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Takk

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Jeg kommenterer ikke kristendom.

Jeg kommenterer 

1: Ideen om at den første (ubevegede) beveger er identisk med den (eventuelle) beveger som står bak igangsettingen av vår felles, erfarbare virkellighet

-for at du forsøkte å være saklig.

Skal det være slik i filosofi som i vitenskap, at å 'akseptere intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved livet, gjør en udugelig som filosof'? Hva ville hensikten vært med å drive en debatt om filosofi?

Til dine punkter vil jeg si:

1. Det er én felles verden og jordklode vi lever på: Hvilke andre alternativer finnes at den første beveger er identisk med den 'beveger som står bak igangsettingen av vår felles, erfarbare virkellighet'?

Skulle det være flere vesener som er evige, tid -og romløse? Hva er 'turtles' for deg? I fall det er materie, så kan ikke den være evig, både ut fra at om det mot formodning alltid skulle ha eksistert materie, ville den brukbare engergien i et lukket system ha minket og vært brukt opp, samt altså at universet faktisk har en begynnelse, og trenger en årsak utenfor rom, tid og materie (kalam-argumentet).

2. Du postulerer at egenskapene som er knyttet til begrepet Gud, er menneskeskapte.

Det må være faktisk være del av debatten her, ellers blir det meningsløst å diskutere hvorvidt gudstro og fagfilosofi er motsetninger: Dersom det ikke er noe reelt, saklig grunnlag for å hevde troen på en Gud, utenom menneskers meninger, blir det nødvendigvis motsetninger. Dersom det står en romløs, tidløs og immateriell årsak bak hele den fantastiske verden vi lever i, så må nesten vedkommende være utrolig mektig, (bortimot) allvitende, personlig -som valgte å skape og som kunne skape personer. Da begynner vi å nærme oss egenskaper ved den kristne Gud.

Nå hevdes jo ulike filosofiske oppfatninger uten i forbindelse med noen Gud/guder også. Det kunne være interessant å høre hvordan en begrunner fri vilje og f.eks. moral om alt bare er svirrende atomer i foranderlige omgivelser.

3. Det kunne være at jeg tenkte på kristendom i forbindelse med at du skrev om at ideene 'passer best for den som har sommerjobb med å luke i prestegårdens hage'. Her i landet har en prestegård tradisjonelt vært knyttet til DnK, som fortsatt regnes som en kristen kirke. Jeg skulle kanskje 'hatt din tillatelse til å komme med en slik slutning', men om man ikke stadig driver og 'snur på tiøringen', bør det være tillatt å slutte slik. Særlig når begge de to hovedinnleggene som tråden her bygger på, var skrevet av kristne filosofer.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

1.

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
1. Det er én felles verden og jordklode vi lever på: Hvilke andre alternativer finnes at den første beveger er identisk med den 'beveger som står bak igangsettingen av vår felles, erfarbare virkellighet'?

Du blander sammen "den første beveger" med "den forrige beveger".

Feilen skyldes manglende evne (vilje?) til å forstå at vår evne til erkjennelse er begrenset av, og farget av, vårt sanseapperat og våre forståelseskategorier (jf. Kants erkjennelsesfilosofi).

Virkeligheten kan være, og er sannsynligvis, langt mer fantastisk og intrikat enn det som fanges inn i ideen om en høyst konkret og primitiv første beveger ett trinn høyere enn oss selv.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

2.

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Nå hevdes jo ulike filosofiske oppfatninger uten i forbindelse med noen Gud/guder også. Det kunne være interessant å høre hvordan en begrunner fri vilje og f.eks. moral om alt bare er svirrende atomer i foranderlige omgivelser.

Nå er det ikke slik at begrepet Gud, eller enda mer spesifikt og snevert, den kristne Gud, har monopol på personifiserte ("intelligente") svar på etiske og ontologiske spørsmål.

Svar
Kommentar #16

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

3.

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
3. Det kunne være at jeg tenkte på kristendom i forbindelse med at du skrev om at ideene 'passer best for den som har sommerjobb med å luke i prestegårdens hage'.

"Å luke i prestegårdens hage" er en allegori som er inspirert av "arbeidere i Guds vingård" (jf. #3)).


Svar
Kommentar #17

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Filosofi på 1-2-3

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Feilen skyldes manglende evne (vilje?) til å forstå at vår evne til erkjennelse er begrenset av, og farget av, vårt sanseapperat og våre forståelseskategorier (jf. Kants erkjennelsesfilosofi).

Min filosofi er enkel: 'Mind before matter'

Det er en filosofi som også er bekreftet i Bibelen: Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. (Rom.1v20)

1. At 'vår evne til erkjennelse er begrenset av, og farget av, vårt sanseapperat og våre forståelseskategorier' er vel noe vi har felles, og stiller likt på -ikke sant.

Jeg kan være enig i at 'Virkeligheten kan være, og er sannsynligvis, langt mer fantastisk og intrikat' enn det vi klarer å fange inn. Tingene slik de dypest sett er, og vår forståelse av dem kan være ulike. Men hvordan det kan forklares ut fra et syn om 'matter before mind', overstiger min evne, ikke vilje, til å forstå. I følge Kants filosofi kan vi ikke være sikre på om våre sanser gir ett rett bilde av virkeligheten. Men dermed får også hans filosofi en type  selvdestuerende effekt: Han hevder at ingen kan vite noe virkelig sikkert. Blir ikke sannheten han hevdet å vite om verden, at det ikke finnes sikre sannheter om den. Hvordan kan han vite dette sikkert?

Det er din oppfatning av den 1. beveger at han er primitiv. Hvordan kan i så fall en primitiv 1. beveger (vet ikke hva du mener med den 'forrige') vite eksakt hvilke initialverdier minst hundre parametre måtte ha for at universet skulle være et beboelig sted for karbonbaserte skapninger. Om finjusterte naturkonstanter, se her

2. Å begrunne fornuft, om alt som finnes er atomer i lovbestemte baner, må være vanskelig. Det var derfor jeg etterlyste en begrunnelse for fri vilje i pkt. 2. I stedet kommer en påstand om noe ingen har hevdet, at 'den kristne Gud, har monopol på personifiserte ("intelligente") svar på etiske og ontologiske spørsmål.' Det var at man måtte benytte en fornuft som dypest sett bare kan begrunnes ut fra en metafysisk virkelighet, som er mitt poeng i sammenhengen.

3. Allegorien er grei nok, og viser at det er kristendom det dreier seg om i dette tilfellet.

Problemet med å luke i Guds hage (verden), er imidlertid at ugress og nytteplanter er så tett sammenfiltret, at det er vanskelig å rive opp ugress, uten at noe som skulle bevares følger med. Du skal ha for at du ikke gjør det lettere. 

Det er trist med dem som benytter mind til å fremme matter som det grunn-leggende og opprinnelige. Da benytter de fornuften mot Ham som har gitt den, for å argumentere mot Ham. Hva er din underliggende hensikt/filosofi?

2 liker  
Svar
Kommentar #18

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Gjensidighet om løsrivelse

Publisert 4 måneder siden
Vigdis Hølen. Gå til den siterte teksten.
da bør vi først løsrive den fra en teologisk ramme, for det er koblingen ubeveget beveger = en kristen Gud som er det største problemet (sett fra filosofiens side) hos Aquinas.

Jeg tror nok jeg må begrense meg til å diskutere den første beveger, ut fra det vi vet om verden i dag: At den har en begynnelse, jfr. Big Bang. Noe annet blir litt for teoretisk og flytende for meg.

Om du med teologisk ramme mener Bibelen, kan vi forsøke løsrive oss fra den -i det minste hva sitater angår. Om du mener en livssynsramme blir det selvsagt vanskelig, for man legger ikke av seg livsyn som et klesplagg, om man skal snakke om filosofi, gjør man vel?

At Aristoteles 'utlegning av en første årsak og en ubevegelig beveger åpner minst like mye for naturvitenskapelige prinsipper som for det guddommelige', kan muligens stemme på Aristoteles tid, da man trodde at verden var evig. Inntil for 100 år siden var det ikke noe problem for ateistiske filosofer å akseptere en evig materie.

Virkelighetens verden i dag, i den grad dere filosofer er opptatt av den, er at verden har en begynnelse.

Da trengs det en forklaring utenfor rom, tid og materie på å forklare verden. Ikke noe kan skape seg selv. Dermed kan en aldri få en materialistisk opprinnelse til materie. Er filosofer like villige til å akseptere en evig metafysisk virkelighet? Se her for en forklaring på hvorfor det kan være 'Fornuft å tro at Gud eksisterer' -her

I håp om svar, gjentar jeg mitt spørsmål i Kommentar #13, til deg: Skal det være slik i filosofi som i vitenskap, at å 'akseptere intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved verden og livet, gjør en udugelig som filosof'?

Hva er da evt. hensikten med å drive en debatt om filosofi?

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Henry Michael Ødegaard

20 innlegg  83 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Hvem som later som om Aquinas ikke har lært av Aristoteles, vet ikke jeg. Hvorvidt Aristoteles eller Wittgenstein var kristne tenkere vet jeg heller ikke. Det jeg vet er at deres tekster har vært usedvanlig fruktbare for kristen teologi.

Svar
Kommentar #20

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Det var spørsmålet om hvorvidt man kan være både kristen og (en god) fagfilosof som var kronikkforfatterens anliggende, så hvorvidt Aristoteles og Wittgenstein var kristne eller "tvangskristnet" i ettertid burde være relevant i denne diskusjonen. Spørsmålet ut fra ditt innlegg vil fremdeles være om man bedriver teologi eller filosofi når man f.eks. som Aquinas fortolker Aristoteles inn i en kristen ramme.

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Roger Christensen

5 innlegg  694 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
1. Det er én felles verden og jordklode vi lever på: Hvilke andre alternativer finnes at den første beveger er identisk med den 'beveger som står bak igangsettingen av vår felles, erfarbare virkellighet'?

I teorien hvor mange som helst. Det er ikke gitt at vi mennesker har tenkt på alle alternativer. 

Svar
Kommentar #22

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Feillesing

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Det er din oppfatning av den 1. beveger at han er primitiv. Hvordan kan i så fall en primitiv 1. beveger (vet ikke hva du mener med den 'forrige') vite eksakt hvilke initialverdier minst hundre parametre måtte ha for at universet skulle være et beboelig sted for karbonbaserte skapninger.

Jeg sier ikke at den første beveger er primitiv. Jeg sier at religionene presenterer en primitiv første beveger. Bare bla litt i GT og Koranen, så forstår du det!

Med "den forrige" mener jeg den bakenforliggende. 

Du ser ut til å ha en snever ontologisk forståelse hvor du ikke klarer å skille mellom Universet (som er igangsatt ab BB) og eksistensen som fenomen.

"Den første beveger", eller "den forrige beveger", som jeg kaller den, kan være igangsetteren av Universet og vår felles, erfarbare virkelighet, men bak denne "bevegeren" kan finnes mange, for oss ukjente, dimensjoner og lag av virkelighet.

Det er turtles all the way down.

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg svarer gjerne. Jeg er enig i at et livssyn ikke er noe man kler av og på seg etter behov. Nettopp dette gjør bevissthet om eget ståsted helt essensielt. For filosofiens del handler dette om å la argumentenes gyldighet og styrke (eller mangel på sådan) være styrende for hvilke slutninger som kan trekkes. 

Så svaret mitt er nei - jeg avviser ikke intensjonalitet eller hensikt som egenskaper ved verden dersom du kan legge frem holdbare argumentasjonsrekker for at dette kan være slik virkeligheten er skrudd sammen. På samme måte som jeg ikke avviser argumenter for at dette er helt feil og at fysikkens lover kan forklare universets tilblivelse (noe blant annet Stephen Hawking tok til orde for). 

Det største problemet med å la ditt svar på dette (ingenting kan skape seg selv og så videre) lede inn i kristendommen og fremdeles påstå at det er filosofi du holder på med. 

La oss som et eksempel si at vi er enige om at verden ble skapt (basert på argumenter vi anser som filosofisk holdbare) - hvor er argumentene for at skapelsen ble utført av nettopp den guden kristendommen postulerer? Dersom svaret ditt er "fordi Bibelen sier det" eller lignende, har du gått ut av filosofien og inn i noe annet. 

Med andre ord: man kan gjerne bruke filosofien til å undersøke om verden lar seg forklare både med og uten en (eller flere) metafysiske størrelse(r), i det øyeblikk denne størrelsen defineres som Brahma, G-d eller Ptah er man imidlertid i et annet landskap intellektuelt sett. 

Dette er også min hovedinnvending mot Aquinas i den sammenhengen vi nå diskuterer: han mener å ha redegjort for holdbare argumenter for at gud eksisterer. Greit, vi kan gjerne diskutere disse. 

Men å hoppe til konklusjonen om at dette må være den kristne Gud er et sprang Aquinas ikke kan legitimere på annen måte enn at dette tilfeldigvis er den guden han selv tror på. Noe som ikke minst illustreres ved at den ubevegede beveger slik Aristoteles forklarer det ikke er skapende (ifølge Aristoteles har verden alltid vært). Skulle man bygd på Aristoteles' egne premisser på dette punktet ville en kristen skapergud ikke fremstått som umiddelbart kompatibel med Aristoteles' ubevegede beveger. At Aquinas likevel insisterer på at de to må være det samme sier meg noe om at det likevel og tross alt er kristendommen som har forrang fremfor filosofien for ham. Det er forsåvidt helt i orden, men igjen: da driver man rett som det er med noe annet enn filosofi. 

La meg til slutt understreke: poenget mitt er ikke å argumentere for at man ikke burde være kristen eller ha en religiøs tro, ei heller at man ikke kan være både kristen og fagfilosof på en gang. Det kan man absolutt (og mange er det). Men man bør være bevisst på når man vurderer filosofi som filosofi og når man driver med noe annet.

Svar
Kommentar #24

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

metafysikk og subjektivitet

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Det var at man måtte benytte en fornuft som dypest sett bare kan begrunnes ut fra en metafysisk virkelighet, som er mitt poeng i sammenhengen.

Skal vi begrunne fornuft (og kanskje du også mener etikk) ut fra en metafysisk virkelighet, må vi se på hva denne metafysiske virkeligheten faktisk er.

Som Immanuel Kant er inne på, vi kan ikke løsrive oss fra oss selv, vårt sanseapparat og våre forståelseskategorier når vi prøver å tilegne oss ontologisk og etisk innsikt. De religiøse tror de gjør det, men de lurer bare seg selv - mer eller mindre ubevisst.

Vi er alle i samme brønn, både ateistfroskene og monoteistfroskene.


Svar
Kommentar #25

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

luking = cherrypicking

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Problemet med å luke i Guds hage (verden), er imidlertid at ugress og nytteplanter er så tett sammenfiltret, at det er vanskelig å rive opp ugress, uten at noe som skulle bevares følger med. Du skal ha for at du ikke gjør det lettere. 

Enten du er prest, rabbiner eller imam, trenger du noen til å luke i bedet for å få minst mulig diskrepans mellom skriften og virkelighet (mellom kartet og terrenget).

Jeg tenker på vår diskusjon om ID der Guds design av djevelske parasitter som har mennesket som habitat, må holdes unna den nydelige hagen.

Svar
Kommentar #26

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Enklere i virkeligheten

Publisert 4 måneder siden

-enn i en tenkt tilværelse. For der går det an å korrigere sitt syn i forhold til den faktiske verden omkring. Det er derfor jeg foretrekker å forholde meg til f.eks. en verden som har en begynnelse, ikke en tenkt verden -der i prinsippet alt er mulig.


2 liker  
Svar
Kommentar #27

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Står du på skilpadder?

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Det er turtles all the way down.

"Jeg sier ikke at den første beveger er primitiv. Jeg sier at religionene presenterer en primitiv første beveger. Bare bla litt i GT og Koranen, så forstår du det!": Så kan man gå ett skritt videre, og undres hvorfor det er slik. Jeg tenker at det som skulle formidles til enkle mennesker, måtte sies på ett vis de forsto. Ellers ville det være glemt i neste øyeblikk, og tapt for ettertiden.

Jeg har nok vært mest opptatt av vår eksistens i dette universet, og jeg mener også å ha grunner for å være det. F.eks. om vi hypotetisk skulle eksistere på en annen planet eller med andre foreldre, ville det ikke være oss det var snakk om. En velger verken foreldre eller skaper.

"bak denne "bevegeren" kan finnes mange, for oss ukjente, dimensjoner og lag av virkelighet": Problemet med slik ukjente dimensjoner og lag av virkeligheter, er at aldri vil kunne finne ut av det i dette liv. Det er trist, enten nå dette livet er det eneste vi har: Da vil vi aldri få vite noe annet. Eller om det skulle være en åndelig eksistens etter døden, her synes forøvrig du  'å ha en snever ontologisk forståelse'. Om så er, taper de med ditt syn alt.

Vi har alle insentiver for å lure oss selv, enten vi mener slik eller slik. Jeg forsøkte nylig å vise at Kants syn kan ha negative følger: At om virkeligheten er annerledes enn hva sansene forteller oss, så vil grunnlaget for f.eks. vitenskap rakne. Der må en forutsette at sansene gir et rimelig gyldig bilde av en objektiv virkelighet. Jeg brukte mye tid på å argumentere for at om noe er skapt på ett visst vis, kan det likefullt ha endret funksjon underveis, fra noe positivt/nøytralt til noe negativt. Men det er som med luking, ugresset dukker opp igjen, alt for tidlig. Nå må jeg nok bruke resten av dagen på slike timelige sysler. Men de nærmeste gir i hvert fall en positiv respons tilbake.

Vi er i samme 'brønn', men tiden vil vise hvem som lurer seg selv, og evt. andre. Du er klar over at 'turtles all the way down' opprinnelig, meg bekjent, ble brukt for å latterliggjøre synet til noen som hevdet at jorden hvilte på en fysisk grunnvoll, med skilpadder som støtte?

2 liker  
Svar
Kommentar #28

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Ikke filosofi på kristent grunnlag?

Publisert 4 måneder siden
Vigdis Hølen. Gå til den siterte teksten.
Det største problemet med å la ditt svar på dette (ingenting kan skape seg selv og så videre) lede inn i kristendommen og fremdeles påstå at det er filosofi du holder på med. 

Du svarer godt, og (sikkert) faglig filosofisk korrekt: Problemet er, som du sikkert kjenner til, at vi aldri vil klare å være fullstendig nøytrale. Vi ser og tolker ting gjennom våre filtre,  forståelsesramme og livssyn. Det er viktig hvilket grunnlag iakttageren stiller seg på, for det avgjør hvordan data tolkes. Det er det som kjent mennesker som gjør.

Om problemstillingen var mer generell, om fagfilosofi og livssyn var motsetninger, ville vi se klarere at den gjelder like klart -enten man er materialist eller teist: "i det øyeblikk denne størrelsen defineres som Brahma, G-d eller Ptah er man imidlertid i et annet landskap intellektuelt sett."

Ja, det er man også om man definerer verden bestående kun av materie. Da blir ingenting Gud, om det er panteisme blir alt guddom. Alt eller ingenting, blir ikke den store praktiske forskjellen. Det gjør det imidlertid om man definerer størrelsen som den kristne Gud. Da har man noe som er konsistent både med naturlover (hvor kommer de fra?), almenngyldig logikk og fornuft, herunder fri vilje. Det var troen på en slik Gud som gjorde vitenskap mulig i middelalderen, en forventet en lovmessig tilværelse og ville studere Guds handlinger etter ham. Jeg kan være enig, så langt jeg kjenner til, at Aristoteles syn mer var deistisk. Det passer godt med at han ikke hadde et kristent Gudsbilde, mens Aquinas syn var mer teistisk.Der Gud ikke bare skaper verden og siden holder seg skjult.

Av tidshensyn må jeg bare gjenta fra #Kommentar 13: Om universet faktisk har en begynnelse, og så trengs en årsak utenfor rom, tid og materie (kalam-argumentet). Dersom det videre står en romløs, tidløs og immateriell årsak bak hele den fantastiske verden vi lever i, så må nesten vedkommende være utrolig mektig, (bortimot) allvitende, personlig -som valgte å skape og som kunne skape personer. Da begynner vi å nærme oss egenskaper ved den kristne Gud.

Uenigheten burde etter mitt syn dreie seg mest om hvem som har mest rett (av Aquinas og Aristoteles), ikke hvem som har viser mest filosofisk fagkunnskap.  Det er forskjell på filosofi som vil tenke seg fram til evige sannheter, og  kristendom som hevder at vi har fått disse åpenbart. Eller for den saks skyld på andre religioner, som kunne mene at mennesker ble guddommelige, og på kristendom som viste oss at Gud ble menneske (F.eks. prologen i Joh-evangeliet).

Hawking var en glimrende teoretisk fysiker, men han beskyldte filosofien for å være død (som er en filosofisk påstand). Imidlertid var det nok mest hans påstand om at 'universet kunne og ville skape seg selv, som var dødt, både filosofisk og realistisk.

" Men man bør være bevisst på når man vurderer filosofi som filosofi og når man driver med noe annet." Jeg ville tro det var litt kontekstavhengig: hvorvidt filosofien ga åpning for en metafysisk virkelighet, eller ikke. Men jeg vil ikke ha for bestemte oppfatninger om dette. Jeg vil tro at både Vaags, og Frost, i prinsippet er enige med deg. Og jeg var bare innom for å oppklare en mulig misforståelse. Så takk for 'disputten'!

1 liker  
Svar
Kommentar #29

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Taper alt?

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Om så er, taper de med ditt syn alt.

Hva slags filosofi er dette?

Nøyaktig hva er du du mener at man taper med mitt syn, men ikke med ditt syn?

1 liker  
Svar
Kommentar #30

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Uendelig regress

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
er i samme 'brønn', men tiden vil vise hvem som lurer seg selv, og evt. andre. Du er klar over at 'turtles all the way down' opprinnelig, meg bekjent, ble brukt for å latterliggjøre synet til noen som hevdet at jorden hvilte på en fysisk grunnvoll, med skilpadder som støtte?

Selvsagt vet jeg hvor uttrykket kommer fra og hva det viser til.

Men hvem som latterliggjøres, kan diskuteres. For min del handler det om dem som med autoritet hevder at de vet hvor gulvet er.

Svar
Kommentar #31

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Selvsagt vet jeg hvor uttrykket kommer fra og hva det viser til.

Men hvem som latterliggjøres, kan diskuteres. For min del handler det om dem som med autoritet hevder at de vet hvor gulvet er.

Forutsetningen for at du skal ha en fast mening om dette, er at du selv vet at disse ikke vet.

1 liker  
Svar
Kommentar #32

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Filosofien er død. Leve sofismen!

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Forutsetningen for at du skal ha en fast mening om dette, er at du selv vet at disse ikke vet.

Selv om jeg er 99,99999% sikker på at "rettroende" ikke vet, må jeg innse at jeg kan ta feil.

Mot rettroendhet kjemper selv gudene forgjeves.

Filosofien er død! Leve sofismen!

Svar
Kommentar #33

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Leve realismen og logikken

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Filosofien er død! Leve sofismen!

Det kan være lurt å ha litt å gå på. Det er små marginer det dreier seg om, om  vi ikke skal bli vippet av pinnen:

Dersom tyngdekraften endret seg med mer enn én 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 1 del (1 tall på plass nr. 40 bak desimalkomma), så ville ikke universet bestå. Det er også en rekke andre slike fininnstilte forhold i universet. Se her

I forbindelse med ‘hvem som lurer seg selv’ kan jeg oppsummere vanlig ateist-logikk/filosofi. Påstår ikke at du har prestert alt dette, men i sum forkommer det ofte: 1: Plutselig skapte ikke noe alt! 2: Siden alt er fysikk, har ikke noe verdi eller fri vilje! 3: Glem at du ikke har fri vilje, tenk selv! 4: Siden ikke noe har verdi, er fornuft det viktigste å kjempe for! 5: Det finnes ikke noe rett eller galt, derfor er kristendom galt! 6: Bud er ut, konsekvensetikk in, derfor bør ikke Gud bryte budene!

2 liker  
Svar
Kommentar #34

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

1, 2, 3, 4, 5 og 6

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
I forbindelse med ‘hvem som lurer seg selv’ kan jeg oppsummere vanlig ateist-logikk/filosofi. Påstår ikke at du har prestert alt dette, men i sum forkommer det ofte: 1: Plutselig skapte ikke noe alt! 2: Siden alt er fysikk, har ikke noe verdi eller fri vilje! 3: Glem at du ikke har fri vilje, tenk selv! 4: Siden ikke noe har verdi, er fornuft det viktigste å kjempe for! 5: Det finnes ikke noe rett eller galt, derfor er kristendom galt! 6: Bud er ut, konsekvensetikk in, derfor bør ikke Gud bryte budene!

1: Noe har alltid eksistert, for eksempel noe vi gir merkelappen "Gud".  PLUTSELIG skapte denne ""Gud" et eller annet.

2: Siden Gud er forklart, inngår han (den) i det konkrete.

3: ? (Det du skriver, gir ingen mening.)

4: Verdi transcenderer fornuft. Du trenger ikke tro på spesifikke monoguder for å skrive under på det.

5: Meningsløs "påstand".

6: Angår bare dem som mener å kjenne Gud og hans etikk.

Svar
Kommentar #35

Tore Olsen

21 innlegg  5303 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Selv om jeg er 99,99999% sikker på at "rettroende" ikke vet, må jeg innse at jeg kan ta feil.

Dette tallet står i forhold til din sikkerhet, hva bygger du den på?

1 liker  
Svar
Kommentar #36

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Vel ..

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Dette tallet står i forhold til din sikkerhet, hva bygger du den på?

Hvis vi er enige om at det er en vesensforskjell mellom tro og viten, kan vi avlede at tro på spesifikke monoguder ikker er synonymt med viten om spesifikke monoguder.

1 liker  
Svar
Kommentar #37

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

2 av 6

Publisert 4 måneder siden

1/3 rett.

Det er nok best å gi seg selv litt slingringsmonn, ja.

Jeg påpekte at det var 'ateist-logikk/filosofi' jeg presenterte.

Svar
Kommentar #38

Gjermund Frøland

10 innlegg  6913 kommentarer

Ulogisk vrøvl

Publisert 4 måneder siden
Asbjørn E. Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg påpekte at det var 'ateist-logikk/filosofi' jeg presenterte.

Sitat: "Det finnes ikke noe rett eller galt, derfor er kristendom galt".

Svar
Kommentar #39

Roger Christensen

5 innlegg  694 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Filosofien spør om hva en sannhet er. Ikke bare hva som er sant, men hva som kjennetegner en sannhet. Kristendommen mener å ha Sannheten åpenbart, konklusjonen er gitt på forhånd og kristen filosofi vil derfor bare være sandpåstrøing.

2 liker  
Svar
Kommentar #40

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  391 kommentarer

Filosofi som gjør unntak for eget syn

Publisert 4 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Filosofien spør om hva en sannhet er. Ikke bare hva som er sant, men hva som kjennetegner en sannhet.

Temaet for tråden er 'om gudstro og fagfilosofi  er motsetninger', ikke hvilken fagfilosofi som er den rette. Her må meninger fra ulike leire brytes, om filosofi ikke skal stagnere i ett syn. Der f.eks. Kant forutsatte at sannheten er subjektiv og Hegel at den bestemmes historisk, så kan vi ifølge Kant ikke si noe med sikkerhet om vår virkelighet eller så kommer en, som Hegel, med absolutte påstander om historien, som undergraver eget syn.

I jakten på en allmenngyldig filosofi må en imidlertid holde fast på logikkens lover, og disse kan gudstroende så vel som ateister forholde seg til. Når f.eks. Kant hevder at 'en kan vite noe om verden', nemlig at 'en ikke kan vite noe allmenngyldig om den', så blir det en  selvovervinnende 'sannhet', som destruerer seg selv.

Om en regner med at en objektiv evig Sannhet ikke finnes, så må i så fall det også gjelde en historisk tilnærming til sannhet. En kan ikke, som Hegel, hevde som 'en tidløs filosofisk sannhet' at 'en slik en tidløs filosofisk sannhet ikke finnes'. Dette synet er også selvbeseirende. Man kan ikke unnta verken Hegels historiske syn eller for den saks skyld Humes skeptiske, og gå ut fra at deres syn ikke skal anvendes på seg selv.

Hvis en filosofi antas å gjelde for alle, unntatt dens eget syn, så er det bevis på den er usann og feilaktig. Ett viktig kjennetegn på en sannhet, må være at den skal være logisk og gjelde allmenngyldig. (-hentet fra Kj. Tveters bok: 'For en tid som denne')

1 liker  
Svar
Kommentar #41

Vigdis Hølen

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Det er liten fare for at filosofien vil "stagnere i ett syn" - filosofiens vesen er spørsmål og argumentasjon, ikke oppleste og vedtatte sannheter som skal forsvares. Det er mange ting i det du skriver jeg kunne grepet tak i, men jeg nøyer meg med din utlegning av Kant: hvordan argumenterer du for at Kant står for et syn der vi ikke kan si noe sikkert om vår virkelighet? Og hva legger du i det subjektive når du mener at Kant forutsetter at "sannheten er subjektiv"? Etter mitt syn er dette en fortolkning av Kant som vanskelig lar seg forsvare, særlig om du med "det subjektive" viser til noe som fører ut i solipsisme og/eller relativisme. 

Til slutt og som oppfølging til et spørsmål jeg ikke ser at du har besvart: for filosofien er det minst like viktig å undersøke hvordan sannhet etableres som å si noe om hva som kan være sant. Hva er ditt syn på dette, altså på hvordan sannhet kan/skal gripes og etableres?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
mindre enn 1 minutt siden / 1101 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2005 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 2 timer siden / 1088 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 2 timer siden / 1101 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 2 timer siden / 1281 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 2 timer siden / 1281 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 3 timer siden / 103 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 3 timer siden / 801 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 4 timer siden / 287 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 4 timer siden / 1281 visninger
Les flere