Verdidebatt

22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN

I dag er det sju år siden terroren rammet oss, en av de verste terroraksjonene i Europa etter 2. verdenskrig. Men det er fortsatt nødvendig å ta et oppgjør med terroristens tanke-univers.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dag er det sju år siden terroren rammet oss, en av de verste terroraksjonene i Europa etter 2. verdenskrig.

Anders Behring Breivik fikk sitt oppgjør i rettsvesenet i 2012. Han har forsøkt å få oppmerksomhet etter dette. Han har også utviklet sine ekstreme synspunkter i en klart fascistisk retning. Ham om det. Han sitter der han sitter - og vil gjøre det lenge.

Breivik var alene ansvarlig for selve terroren. Ingen andre verken kan eller skal holdes ansvarlig for den. Slik sett var Breivik en soloterrorist. Men han var langt fra alene om det tankegodset som motiverte ham.

Som sakkyndig vitne i retten var det min oppgave å si noe om hvor mange som deler sentrale deler av Breiviks tanke-univers. (Nei, ikke som står klare til å gjennomføre lignende voldshandlinger, men som mener mye av det samme om politikk, innvandring, islam/muslimer, det flerkulturelle samfunn osv., osv.). Mitt guesstimate endte i 2012 på 12 000 til 15 000 personer her i landet som altså mener mye av det samme.

Er det grunn til å tro at dette har endret seg siden 2012? Meget vanskelig å si, men det vi kan registrere er at flere og flere offentlig leverer hatefulle meldinger med et innhold av samme type som Breivik lot seg motivere av. Alt for mange gir også uttrykk for støtte til Breiviks handlinger! Dessverre er det grunn til å tro at det er enda flere som deler store deler av terroristens tanke-univers i dag enn for sju år siden.

I tiden etter 22. juli 2011 var vi mange som håpet at tiden for hat, rasisme og islamofobi, meningsløse anklager mot motstandere for å importere innvandrere, for å ødelegge det norske samfunnet osv., var over. At en ny besinnelse og sakelighet ville dominere det offentlige ordskifte. Dessverre, det gikk ikke lang tid før situasjonen ble verre enn den hadde vært før terroren.

Hva skyldes dette?

Sentralt er mangelen på oppgjør med nettopp den politiske dimensjonen i Breiviks menings-univers. Han representerer, i voldelig form, et hat mot en bestemt samfunnsutvikling. Og dette hatet (minus den direkte viljen til vold) finner vi i en del miljøer på høyresiden i politikken. Eller mer presist - dette hatet og frustrasjonen over samfunnsutviklingen plasserer haterne på høyresiden - den ekstreme høyresiden - i politikken.

Vi har alle et ansvar for å konfrontere hatet, uvettet og kunnskapløsheten. Det er derfor vi trenger en vid og romslig ytringsfrihet. Og vilje til å ta til motmæle. Møte de ekstreme meningene i offentlig debatt, i kommentarfeltene, i leserinnlegg og rundt lunsjbordet. Og på Facebook!

Men noen har åpenbart et større ansvar for å ta dette oppgjøret enn andre. Og det er de partiene som de hatefulle ekstremistene sogner til. Det er ikke minst Fremskrittspartiet - Breiviks eget parti. (Joda, det var hans parti selv om han meldte seg ut noen år før terroren, for like til det siste arbeidet han for at Document.no skulle bli en avis for nettopp FrP. Senere har han på patetisk vis forsøkt å lage sitt eget parti.)

Fremskrittspartiet er det partiet på Stortinget med flest ekstreme enkeltstandpunkter og framtredende ledere med ekstreme uttalelser. Nei, FrP som helhet er ikke et ekstremt parti, det er et høyrepopulistisk (opportunistisk) parti. Det forhindrer ikke at det rommer ekstreme enkeltstandpunkter i stor grad. Som den systematiske innvandrerfiendtligheten, supplerte med en uttrykt vilje til å krenke menneskeverdet - ved å sette menneskerettighetene til side. En polariserende retorikk - snikislamisering som eksempel - kjennetegner også alt for mange av partiets talspersoner, inkludert formannen.

Denne formen for enkeltsposisjons-ekstremisme har kjennetegnet partiet siden det ble etablert, med Anders Langes støtte til apartheid-regimet i Sør-Afrika, Carl I. Hagens bruk av det falske Mustafa-brevet, flere tillitsvalgtes vilje til å sette menneskerettighetene til side for å få Mulla Krekar ut av landet. Og som et siste eksempel - Sylvi Listhaugs insensitive anklager om Arbeiderpartiet for å ta mer hensyn til terrorister enn folk i Norge.

I tillegg kommer de mange eksemplene på rasisme, hat og trusler fra lokale tillitsvalgte i partiet, samt støtten til FrP fra "vanlige" velgere som samtidig øser ut sitt hat og sin forakt - og trusler! - mot innvandrere, muslimer og meningsmotstandere. Uten at FrP makter å ta noe oppgjør med svineriet.

Mange partier burde gjort mer for å ta et oppgjør med hatet som næret Breivik, men FrP har i særklasse et større ansvar fordi partiet gjennom tidene har leflet med - og fortsatt lefler med - alt for mange av Breiviks ideer. (Bemerk at dette ikke bare er min påstand. Til og med Christian Tybring-Gjedde hadde et glimt av innsikt da han innså at han og Breivik delte alt for mange ideer og han beklaget den vanvittige kronikken om Arbeiderpartiet og ødeleggelsen av landet - "Drøm fra Disneyland" - han skrev sammen med Kent Andersen i 2010).

Det er på tide at de andre partiene - og alle vi andre - setter foten ned, skapet på plass og plasserer ansvaret (ikke for volden, men alt for mange av ideene) akkurat der det hører hjemme. Og forlanger at også FrP tar oppgjøret med ekstremismen i egne rekker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt