Lars Jørgen Vik

Pensjonist
14    175

Barmhjertighetens grense

Finnes det grenser for hvor barmhjertige vi skal være? Og bør vi alltid være barmhjertige?

Publisert: 21. jul 2018 / 142 visninger.

Mange psykologer mener at barmhjertighet og andre liknende egenskaper er noe som vi blir opplært til, at det er personlige egenskaper som oppstår, blir holdt ved like og utviklet som en del av den prosessen som det å vokse opp er. Normene i det miljøet vi lever i legger press på oss slik at vi oppfører oss riktig og anstendig. Men den danske filosofen, Knud E. Løgstrup, ser annerledes på dette. Han mente at det er noe som er mer grunnleggende enn sosiale normer, nemlig det han kaller livsytringer. Han snakker om fire ulike typer livsytringer, og barmhjertighet er en av disse. Livsytringer, og altså også barmhjertighet, er holdninger som en ikke trenger å lære, for de har alltid vært der, de er medfødt. Men det er selvsagt likevel ikke slik at vi alle alltid er like barmhjertige. I hvor stor grad vi viser barmhjertighet kan variere over tid, og være avhengig av hvordan situasjonen er, og hvem vår neste er. Det er alltid lettere å være barmhjertig mot de som står oss nær enn de som er langt borte. Dette innebærer at selv om barmhjertighet er en medfødt egenskap, så er det likevel en egenskap som kan utvikles, i positiv eller negativ retning.
Den kristne kulturen har alltid understreket betydningen av å møte våre medmennesker med kjærlighet og barmhjertighet. Barmhjertighetsidealet blir gjerne levendegjort ved lignelsen om den barmhjertige samaritan: Det skjedde på vegen mellom Jerusalem og Jeriko. Det ligger en sterkt skadet og forslått mann i vegkanten som på brutalt vis har blitt ranet. Det kommer en prest forbi, men han går bare videre uten å ense den skadde mannen. En levitt, dvs en underordnet prest, kommer også forbi, men også han går videre uten å stoppe. Så kommer det en samaritan. Samaritanene var etnisk sett et annet folkeslag enn jødene. De hadde en annen religion, og jødene så ned på dem med forakt. Det kom altså en samaritan forbi. Han knelte ved den sterkt skadde, stelte hans sår og tok han med til et herberge. Moralen i lignelsen er entydig: Du skal ikke gå forbi din lidende neste, og din neste er ikke bare dine nærmeste, men også de fremmede, dine fiender. Det er altså dette vi kaller barmhjertighet.
Men hvor barmhjertige skal vi være? Skal vi være så hjelpsomme og barmhjertige at vi gir alt vi har til de fattige, slik at vi blir like fattige selv, eller enda fattigere? Jeg mener "nei", og dette kan begrunnes med grunnlag i klassisk moralfilosofi.
Etikk, som filosofisk begrep, kan deles i to, i sinnelagsetikk og konsekvensetikk. Sinnelagsetikk innebærer at en har fokus på de følelsene og motivene som ligger til grunn for en handling eller aktivitet. En konsekvensetisk vurdering er mindre opptatt av motivene for en handling, men legger derimot vekt på effekter og konsekvenser. Barmhjertighet må forståes som en sinnelagsetisk holdning, for barmhjertighet har alltid empati og positiv holdning til andre mennesker som grunnlag. Barmhjertighet kommer fra hjertet, ikke fra hjernen.
Etter som sinnelagsetiske vurderinger har sitt grunnlag i gode følelser og intensjoner, og ikke inkluderer vilje til innsikt om konsekvenser, vil rene sinnelagsbaserte beslutninger og vedtak ofte bli dårligere enn de kunne ha vært. Dette vil kunne innebære at det vi ser på som barmhjertige handlinger kan ha negative effekter på et overordnet nivå. Et eksempel: Det skjer en alvorlig bilulykke på en sterkt trafikkert veg. Femti barmhjertige bilister stopper straks, og hundre barmhjertige mennesker stormer til for å hjelpe. Bilene og folkemengden hindrer derved ambulanser og hjelpemannskaper i å nå fram til ulykkesstedet, med potensielt dramatiske konsekvenser.
Sinnelagsetikk alene, og kritikkløs barmhjertighet, kan altså ha utilsiktede negative konsekvenser, og slik sett kan det sies at barmhjertighet er nærsynt og perspektivløs. Vi trenger derfor samfunnsmessige ordninger som kan motvirke dette, dvs sørge for at de mange positive individuelle og barmhjertige aktivitetene som blir utført i samfunnet har positive konsekvenser samlet sett, på et overordnet nivå og på lang sikt. Sagt på en annen måte: En trenger instanser som kan tenke og handle konsekvensetisk. Og for å ivareta dette har vi rettslige og politiske systemer, politikere og offentlig administrasjon.
Dette innebærer at statlige vedtak og ordninger ofte kan framstå som tilsynelatende ubarmhjertige. Men det innebærer ikke at statens adferd kan stemples som mindreverdig etisk sett. Det betyr bare at staten må vektlegge de etiske prinsippene på en annen måte enn det vi som individuelle medborgere kan tillate oss. For mens den jevne kvinne og mann ofte og gjerne lar sin adferd styres av sinnelagsetiske prinsipper, må statens tanke- og handlesett også legge konsekvensetiske vurderinger til grunn. Dersom en skal handle riktig, etisk sett, må en altså samtidig handle ut fra både sinnelags- og konsekvensetiske vurderinger. En må tenke både med hjertet og hjernen.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Vårt Lands agenda
av
Egil Olaussen
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
rundt 6 timer siden / 1089 visninger
3 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 10 timer siden / 111 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 10 timer siden / 282 visninger
1 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 12 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 14 timer siden / 440 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 701 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vårt Lands agenda
av
Egil Olaussen
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
rundt 6 timer siden / 1089 visninger
3 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 10 timer siden / 111 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 10 timer siden / 282 visninger
1 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 12 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 14 timer siden / 440 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 701 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Reidar Holtet kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
12 minutter siden / 334 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
16 minutter siden / 1777 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
29 minutter siden / 1599 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
37 minutter siden / 1777 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Personlig åpenbaring
37 minutter siden / 1777 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Vårt Land og politikken
41 minutter siden / 1089 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 2 timer siden / 1089 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 2 timer siden / 1599 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 2 timer siden / 1599 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
KrF-måten
rundt 2 timer siden / 1692 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF-måten
rundt 2 timer siden / 1692 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 2 timer siden / 1599 visninger
Les flere