Verdidebatt

Etterrettelig bibelbruk

For meg ser det ut som at Magelssen argumenterer på grunnlag av vår tids forståelse av kjønnsidentitet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Svaret fra Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM, til meg i VL 17. juli (og på verdidebatt.no) om Bibelens og bibelfortolkningens rolle i en teologisk begrunnelse for likekjønnet ekteskap bekrefter etter min oppfatning at jeg hadde helt rett i min vurdering (VL 13. juli) av hans opprinnelige forsvar for KFUK/Ms deltagelse i Pride-festivalen i Oslo (VL 5. juli).

Det eneste nye argumentet Magelssen fremfører, er en henvisning til at kirken forut for innføringen av kjønnsnøytral vigselsliturgi også har endret syn på slaveri, kvinners posisjon og skilsmisse/gjengifte. Den bibelteologiske forskjellen mellom disse sakskompleksene og ekteskapsspørsmålet er imidlertid at Bibelen selv modifiserer godtagelse av slaveriet, kvinners underordning og skilsmisseforbudet (bl.a. Gal 3,28; 1 Kor 7,10–16.21–22; Filem 15–20). Urkirken brøt til dels med dominerende kjønnshierarkiske mønstre i den gresk-romerske antikke kulturen ved å gi kvinner lederfunksjoner. Når det gjelder homoseksualitet, ytret den tidlige kirkens motkulturelle linje seg derimot ikke som mer åpen, men som langt mer restriktiv enn omgivelsene. På dette området inntok den gresk-romerske kulturen en differensiert holdning og forkastet visse former for homoseksuell utfoldelse og godtok andre, mens jøder og kristne i den aktuelle perioden ca. 300 f.Kr. – 300 e.Kr. konsekvent avviste all homoseksualitet som brudd med Guds skaperordning. Bibelen taler fra første til siste side – med Jesus selv som eksplisitt vitne (Matt 19,4–6; Mark 10,6–9) – om ekteskapet som en utelukkende heterofil relasjon; det er en gudgitt skaperordning (1 Mos 1,26–28; 2,24) og en pakt mellom ektefellene analogt med pakten mellom Gud og hans folk (Mal 2,10–16; Ef 5,21–33).

Magelssen går i rette med min påstand om at det er andre kilder enn Bibelen som har fått ham og likesinnede til å godta likekjønnet ekteskap. I den systematisk-teologiske drøfting av aktuell kirkelig lære er ved siden av Skriften også tradisjon, fornuft og erfaring viktige informasjonskilder. For det endrede synet på ekteskapet har kirkens bekjennelsesskrifter eller den kirkelige tradisjon i mer allmenn forstand hatt liten betydning. Derimot har fornuft i form av en radikalt endret forståelse av homofili i samfunnsliv og vitenskap og erfaring i form av homofile menneskers fortellinger om sine liv hatt stor betydning. For meg ser det ut som at Magelssen argumenterer på grunnlag av vår tids forståelse av kjønnsidentitet, homofile menneskers erfaringer og det moderne Vestens verdiforestillinger, og derav slutter at kirken i dag må definere ekteskapet som kjønnsnøytralt. Hva jeg har appellert om, er at han vedkjenner seg at denne positive vurderingen av likekjønnet ekteskap innebærer teologisk sakkritikk av Bibelens ekteskapssyn. Verken en eventuell påstand om at homofili må forstås som en skapelsesgitt variant ved siden av heterofili eller en påberopelse av nestekjærlighetsbudet vil rokke ved at dette er sakkritikk. Og så gjelder diskusjonen hvorvidt den, til tross for bruddet med eksegese og bibelteologi, er teologisk berettiget eller ikke.

Magelssen stiller spørsmål ved min egnethet som leder i Den norske kirke. Er dette en trussel om at de av oss i Kirkemøtet som både i 2016 og 2017 konsekvent holdt fast på vår kirkes tradisjonelle ekteskapslære ved ikke å slutte oss til kompromissvedtakene om at to gjensidig motstridende syn skal få eksistere side om side som kirkens lære, bør stenges ute fra alle lederfunksjoner?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt