Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
8    0

Ramadan

Jeg kjenner ikke mange muslimer. Men jeg kjenner noen. Og jeg kjenner dem godt nok til å diskutere både politikk og religion med dem.

Publisert: 20. jul 2018 / 784 visninger.

Det var under ramadan vi ­hadde den første varmebølgen. Da ølkranene­ sto på vidt gap til langt på natt. Men ikke for muslimene. For de fastet fra soloppgang til solnedgang. Da verken spiste de eller drakk de. Jeg tenkte: Det går ikke an. Det går ikke an å greie seg uten vann i varmen.

Da jeg litt forsiktig forhørte meg, var jeg forberedt på å høre klagesanger om hvor tåpelig denne fasten egentlig er, og overveielser omkring religiøs plikter som ikke tar hensyn til de mest innlysende ­menneskelige behov. Og så trodde jeg at de nå ikke tok fasten sin så alvorlig som det kunne høres ut, men lempet litt her og der – sånn etter eget forgodtbefinnende.­ Jeg så for meg at de hadde et nokså ­avslappet forhold til sine religiøse plikter.

Men det var ikke slik. 

De muslimene jeg snakket med, de overholdt fasten, og de var stolte av det. De fortalte om overgangsvansker i starten, men like mye om tilvenning. Men de var aller mest opptatt av hvor sunt det var å faste. Fettet omkring leveren ble redusert, kroppsvekta gikk ned, og sinnet ble mer årvåkent enn ellers. De fortalte det med et smil om munnen.

På lag med livet. 

De overbeviste meg ikke om ramadans fortreffelighet. Men de fikk meg til å stusse over den positive omgangen med strenge religiøse krav. For her sto ikke religionen i vegen og stengte. Tvert imot var religionen på lag med livet­. Det ble opplevd som livsfremmende å ­pålegge seg selv restriksjoner.

Jeg ble forbløffet fordi jeg har blitt så fortrolig med en religionskritikk som bare leter etter alt det gale ved religionen. Som nesten litt sykelig jakter på all den elendighet som religionen har forårsaket opp gjennom tidene. Arnulf Øverlands spott har satt seg i veggene våre. Sammen med mange andre har han fått oss til å tenke at religionen er like fordummende som den er livshemmende.

Møtet med islam viste meg noe annet. Midt oppi all den radikaliserte islam vi daglig støter på, og som framstår som både frastøtende og menneskefiendtlig, traff jeg på en religiøs praksis som oppfattet seg selv som livsfremmende, for de som praktiserte den.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, det er at det er umulig å holde seg med religion dersom en ikke trenger den.

Jeg fortsetter ikke å gå til gudstjeneste hvis jeg ikke får noe ut av det. Jeg lar ikke mine barn døpe dersom jeg ikke tenker det er livsfremmende for dem å ha et fast forankringspunkt i livet. Jeg pålegger meg ikke restriksjoner hvis jeg ikke tror det er godt for noe.

Frigjørende avkall.

Kanskje er det her tampen brenner aller mest. Omkring de selvvalgte begrensningene. Jeg kunne like gjerne sagt: Omkring den selvdefinerte friheten. For vi har vennet oss til å tenke at frihet, det er å bryte grenser, bryte tabuer­, følge egen lyst i ett og alt.

Men frihet, det kan jo like gjerne bestå i å gi avkall på.

Gi avkall på? Ja, for eksempel teste ut hva som ville skjedd med meg den varme sommerkvelden da alle drakk øl – bortsett fra meg.

Jeg tror ikke jeg ville bli glad sånn uten videre. Men jeg vil ikke se bort fra at det i etterkant kunne gitt en slags tilfredstillelse å kunne si: Jeg valgte det faktisk selv.

Trykket i Vårt Land 20. juli 2018

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

20 innlegg  400 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.
Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Det forteller man da i solide kristne miljøer hele tiden.

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

205 innlegg  2385 kommentarer

Ingen grunn for kristne til å prise islam

Publisert 28 dager siden

Det er ikkje dei kristne, men sekulære kulturradikalarar som har gått i bresjen for fleire av dei hedonistiske innslaga i dagens vestlege kultur. Sjølv om Paulus forkynte fridom, skreiv han også at den som syndar, er slave under synda. Og i første brevet til Timoteus seier han at gudlegdom er gagnleg til alt, og har lovnad både for livet som er no og det som skal kome. 

Verken Jesus eller kyrkja avskaffa fasta. Ho er framleis ein del av kyrkjeåret og kan gjennomførast både i milde og strenge variantar. På dei fleste område i livet er det likevel best å halde seg til den gyldne mellomveg. 

Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

10 liker  
Svar
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  802 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

Eg veit ikkje om dette var mynta direkte på innlegget, men mitt inntrykk er at i alle høve Vårt Land  sine journalistar og mange  kristne lenge har idyllisert og idolisert Ramadan som noko kristne bør ha den djupaste respekt for som eit uttrykk for kor alvorleg  muslimar tek si gudstru og dermed kan stå som eit førebilete for kristne og. Den muslimske fasten vert nok praktisert ulikt av muslimane og, men som "massebevegelse" er det eit effektivt regelverk som  og vert utnytta både religiøst og politisk til å halde kontroll over ummaens medlemmer og til å markere og demonstrere makt og markere  avstand og fremje krav overfor majoritetssamfunna i Vesten. Faste kan vel være sunt, men ikkje når det ligg religiøs tvang bak. Ramadan er så langt frå kristen friheit ein kan kome, og slavebind og trellbind menneske til å underleggje seg religiøsitet og religiøse lover og krav som kristendommen etter mitt syn  er kjemisk fri for. At kristne vil promotere og snakke fint om Ramadanfasten er antikristendom og fremjer ei slavebindande gudstru der ein v.h.a. ytre middel skal tilfredstille og blidgjere  ein autoritær gud som aldri heilt kan bli nøgd med deg.  

Dei som bør kritiserast er ikkje den enkelte muslim som berre gjer det ein er pålagd, nokre med glede andre av tvang eller tradisjon. Dei er det ikke opp til oss å fordømme, men dei religiøse leiarane, imamane ,og den religiøse og politiske ideologien dei forfektar og administrerer ,må tole den kritikk einkvar religion og isme i eit vestleg samfunn må vere underlagt. Berøringsangst og naiivsme frå både sekulære liberale og kristne gjev ingen reformasjon på dette feltet.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Asgeir Remø

10 innlegg  315 kommentarer

Publisert 26 dager siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Eg veit ikkje kva sosiologisk gruppering Hellemo faktisk høyrer til, men i denne 'preika' kan det sjå ut som den tidlegare praktikumsrektoren vi'er seg med ei type "oss kristne" som held betryggande avstand til Kyrkja og er usikker på om den trengs. Håpet er kanskje at muslimane sin "beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse" kan vekke ei slumrande interesse for kristen praksis hos dei. Men, - kan kristen tru vekkast med islams lovtreldom?

Når Hellemo skriv at dei muslimane han snakka med, heldt fasta, og at dei var stolte av det, tenkjer eg han gjerne kunne trekt inn desse Jesus-orda i preika:
"... når du fastar, skal du salva hovudet og vaska andletet, så ingen ser at du fastar, utan Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, han skal løna deg." 

Kristen faste har Gud som sentrum. Stolthet over å faste setter den fastende i sentrum.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

8 innlegg  1582 kommentarer

Publisert 25 dager siden

Muslimer flest er trofaste mot sin lære.

Det kan ikke sies om alle som kaller seg kristne.

Men om muslimsk lære er gal og binder sine tilhengere til ganske mange håpløse regler, hva hjelper da deres fromhet?  

Allah og Gud er vesensforskjellige i Koran og i Bibelen, henholdsvis.  Jesus og Muhammed har heller ikke mye felles som mennesker.

Så har muslimer mange gode tradisjoner.  F.eks at mødre er hjemme og tar hånd om barna.  Hadde norske kvinner fortsatt gjort det samme ville alle skolebarn lært å lese, skrive og regne, og vi hadde hatt mindre sosiale problemer.  

Svar

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1375 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 826 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1375 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 826 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hjemme i kulturen
29 minutter siden / 566 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 960 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 960 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14299 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 960 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 9943 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Skråplaneffekten dokumentert
rundt 2 timer siden / 2243 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Tunge tings tale
rundt 2 timer siden / 1375 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hjemme i kulturen
rundt 2 timer siden / 566 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 3 timer siden / 960 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 3 timer siden / 1890 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 960 visninger
Les flere