Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
11    0

Ramadan

Jeg kjenner ikke mange muslimer. Men jeg kjenner noen. Og jeg kjenner dem godt nok til å diskutere både politikk og religion med dem.

Publisert: 20. jul 2018 / 797 visninger.

Det var under ramadan vi ­hadde den første varmebølgen. Da ølkranene­ sto på vidt gap til langt på natt. Men ikke for muslimene. For de fastet fra soloppgang til solnedgang. Da verken spiste de eller drakk de. Jeg tenkte: Det går ikke an. Det går ikke an å greie seg uten vann i varmen.

Da jeg litt forsiktig forhørte meg, var jeg forberedt på å høre klagesanger om hvor tåpelig denne fasten egentlig er, og overveielser omkring religiøs plikter som ikke tar hensyn til de mest innlysende ­menneskelige behov. Og så trodde jeg at de nå ikke tok fasten sin så alvorlig som det kunne høres ut, men lempet litt her og der – sånn etter eget forgodtbefinnende.­ Jeg så for meg at de hadde et nokså ­avslappet forhold til sine religiøse plikter.

Men det var ikke slik. 

De muslimene jeg snakket med, de overholdt fasten, og de var stolte av det. De fortalte om overgangsvansker i starten, men like mye om tilvenning. Men de var aller mest opptatt av hvor sunt det var å faste. Fettet omkring leveren ble redusert, kroppsvekta gikk ned, og sinnet ble mer årvåkent enn ellers. De fortalte det med et smil om munnen.

På lag med livet. 

De overbeviste meg ikke om ramadans fortreffelighet. Men de fikk meg til å stusse over den positive omgangen med strenge religiøse krav. For her sto ikke religionen i vegen og stengte. Tvert imot var religionen på lag med livet­. Det ble opplevd som livsfremmende å ­pålegge seg selv restriksjoner.

Jeg ble forbløffet fordi jeg har blitt så fortrolig med en religionskritikk som bare leter etter alt det gale ved religionen. Som nesten litt sykelig jakter på all den elendighet som religionen har forårsaket opp gjennom tidene. Arnulf Øverlands spott har satt seg i veggene våre. Sammen med mange andre har han fått oss til å tenke at religionen er like fordummende som den er livshemmende.

Møtet med islam viste meg noe annet. Midt oppi all den radikaliserte islam vi daglig støter på, og som framstår som både frastøtende og menneskefiendtlig, traff jeg på en religiøs praksis som oppfattet seg selv som livsfremmende, for de som praktiserte den.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, det er at det er umulig å holde seg med religion dersom en ikke trenger den.

Jeg fortsetter ikke å gå til gudstjeneste hvis jeg ikke får noe ut av det. Jeg lar ikke mine barn døpe dersom jeg ikke tenker det er livsfremmende for dem å ha et fast forankringspunkt i livet. Jeg pålegger meg ikke restriksjoner hvis jeg ikke tror det er godt for noe.

Frigjørende avkall.

Kanskje er det her tampen brenner aller mest. Omkring de selvvalgte begrensningene. Jeg kunne like gjerne sagt: Omkring den selvdefinerte friheten. For vi har vennet oss til å tenke at frihet, det er å bryte grenser, bryte tabuer­, følge egen lyst i ett og alt.

Men frihet, det kan jo like gjerne bestå i å gi avkall på.

Gi avkall på? Ja, for eksempel teste ut hva som ville skjedd med meg den varme sommerkvelden da alle drakk øl – bortsett fra meg.

Jeg tror ikke jeg ville bli glad sånn uten videre. Men jeg vil ikke se bort fra at det i etterkant kunne gitt en slags tilfredstillelse å kunne si: Jeg valgte det faktisk selv.

Trykket i Vårt Land 20. juli 2018

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  433 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.
Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Det forteller man da i solide kristne miljøer hele tiden.

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

208 innlegg  2450 kommentarer

Ingen grunn for kristne til å prise islam

Publisert 4 måneder siden

Det er ikkje dei kristne, men sekulære kulturradikalarar som har gått i bresjen for fleire av dei hedonistiske innslaga i dagens vestlege kultur. Sjølv om Paulus forkynte fridom, skreiv han også at den som syndar, er slave under synda. Og i første brevet til Timoteus seier han at gudlegdom er gagnleg til alt, og har lovnad både for livet som er no og det som skal kome. 

Verken Jesus eller kyrkja avskaffa fasta. Ho er framleis ein del av kyrkjeåret og kan gjennomførast både i milde og strenge variantar. På dei fleste område i livet er det likevel best å halde seg til den gyldne mellomveg. 

Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

10 liker  
Svar
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  905 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

Eg veit ikkje om dette var mynta direkte på innlegget, men mitt inntrykk er at i alle høve Vårt Land  sine journalistar og mange  kristne lenge har idyllisert og idolisert Ramadan som noko kristne bør ha den djupaste respekt for som eit uttrykk for kor alvorleg  muslimar tek si gudstru og dermed kan stå som eit førebilete for kristne og. Den muslimske fasten vert nok praktisert ulikt av muslimane og, men som "massebevegelse" er det eit effektivt regelverk som  og vert utnytta både religiøst og politisk til å halde kontroll over ummaens medlemmer og til å markere og demonstrere makt og markere  avstand og fremje krav overfor majoritetssamfunna i Vesten. Faste kan vel være sunt, men ikkje når det ligg religiøs tvang bak. Ramadan er så langt frå kristen friheit ein kan kome, og slavebind og trellbind menneske til å underleggje seg religiøsitet og religiøse lover og krav som kristendommen etter mitt syn  er kjemisk fri for. At kristne vil promotere og snakke fint om Ramadanfasten er antikristendom og fremjer ei slavebindande gudstru der ein v.h.a. ytre middel skal tilfredstille og blidgjere  ein autoritær gud som aldri heilt kan bli nøgd med deg.  

Dei som bør kritiserast er ikkje den enkelte muslim som berre gjer det ein er pålagd, nokre med glede andre av tvang eller tradisjon. Dei er det ikke opp til oss å fordømme, men dei religiøse leiarane, imamane ,og den religiøse og politiske ideologien dei forfektar og administrerer ,må tole den kritikk einkvar religion og isme i eit vestleg samfunn må vere underlagt. Berøringsangst og naiivsme frå både sekulære liberale og kristne gjev ingen reformasjon på dette feltet.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Asgeir Remø

10 innlegg  327 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Eg veit ikkje kva sosiologisk gruppering Hellemo faktisk høyrer til, men i denne 'preika' kan det sjå ut som den tidlegare praktikumsrektoren vi'er seg med ei type "oss kristne" som held betryggande avstand til Kyrkja og er usikker på om den trengs. Håpet er kanskje at muslimane sin "beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse" kan vekke ei slumrande interesse for kristen praksis hos dei. Men, - kan kristen tru vekkast med islams lovtreldom?

Når Hellemo skriv at dei muslimane han snakka med, heldt fasta, og at dei var stolte av det, tenkjer eg han gjerne kunne trekt inn desse Jesus-orda i preika:
"... når du fastar, skal du salva hovudet og vaska andletet, så ingen ser at du fastar, utan Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, han skal løna deg." 

Kristen faste har Gud som sentrum. Stolthet over å faste setter den fastende i sentrum.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

10 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Muslimer flest er trofaste mot sin lære.

Det kan ikke sies om alle som kaller seg kristne.

Men om muslimsk lære er gal og binder sine tilhengere til ganske mange håpløse regler, hva hjelper da deres fromhet?  

Allah og Gud er vesensforskjellige i Koran og i Bibelen, henholdsvis.  Jesus og Muhammed har heller ikke mye felles som mennesker.

Så har muslimer mange gode tradisjoner.  F.eks at mødre er hjemme og tar hånd om barna.  Hadde norske kvinner fortsatt gjort det samme ville alle skolebarn lært å lese, skrive og regne, og vi hadde hatt mindre sosiale problemer.  

Svar

Siste innlegg

Faktorenes orden
av
Fred Søndby
rundt 2 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Flukten fra abortargumentet
av
Nils-Petter Enstad
rundt 11 timer siden / 529 visninger
6 kommentarer
Rettsvern for annerledesbarn
av
Olaug Bollestad
rundt 16 timer siden / 310 visninger
7 kommentarer
KrF ble styrt inn i høyrefellen
av
Arvid Merkesvik
rundt 16 timer siden / 620 visninger
6 kommentarer
Strømmen mot kjerringa
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 236 visninger
0 kommentarer
Han er kristen
av
Haavard Sandve
rundt 16 timer siden / 315 visninger
0 kommentarer
Fengslende utvikling
av
Njål Kristiansen
rundt 17 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
4 minutter siden / 1371 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
9 minutter siden / 620 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
10 minutter siden / 5333 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
15 minutter siden / 529 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
26 minutter siden / 1371 visninger
Eddie Whyte kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
43 minutter siden / 98 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
44 minutter siden / 1371 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5333 visninger
John S Skiftesvik kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 620 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 620 visninger
Dag Løkke kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1764 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 98 visninger
Les flere